Hvor mye penger bruker dere på julegaver?

[Jessica]

Hvem gir dere gaver til, og hvor mye penger legger dere i gaver? Er det viktig at gavene er dyre?

Her hos oss har vi i mange år måttet være forsiktig med pengebruken. Derfor har jeg sagt fra til venninner at vi har måttet kutte ut gaver til dem. Ikke alle har godtatt dette så jeg har likevel endt opp med å måtte gi til noen....

Når jeg leser en del tråder her inne på FP så får jeg inntrykk av at mange er vant til og forventer dyre gaver. Så derfor spør jeg om ovenstående....

[Sitron]

MÅTTE gi? Puhlease!

[Maz]

I år blir det mer enn vanlig, men det er jo noe vi uansett ville ha kjøpt mannen får.

Jeg har handlet over lang tid når det gjelder alle andre, så det er ikke slik at desember er en ekstrem måned sånn sett.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

MÅTTE gi? Puhlease!

[Skilpadda]

Vi gir gaver til hverandre og Poden, foreldrene våre, søsken (2), svigersøsken (1) og tantebarn (2), bestemødre (2), 5-6 gaver til venner/vennepar, og barna til de av disse vennene som har barn (8 barn til sammen, noen får felles). Jeg ville ikke blitt det minste fornærmet på en venninne som foreslo å kutte ut gaver oss imellom - håper virkelig at de heller vil gjøre det enn å bruke penger de egentlig ikke har råd eller lyst til. Hva gavene koster, varierer jo, og jeg har ikke regnet sammen årets, men opp mot et par hundre i snitt, kanskje. (Gavene til hverandre er vanligvis vesentlig dyrere, men vi roer ned i år. Poden får dyrere.)

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Vi gir gaver til hverandre og Poden, foreldrene våre, søsken (2), svigersøsken (1) og tantebarn (2), bestemødre (2), 5-6 gaver til venner/vennepar, og barna til de av disse vennene som har barn (8 barn til sammen, noen får felles). Jeg ville ikke blitt det minste fornærmet på en venninne som foreslo å kutte ut gaver oss imellom - håper virkelig at de heller vil gjøre det enn å bruke penger de egentlig ikke har råd eller lyst til. Hva gavene koster, varierer jo, og jeg har ikke regnet sammen årets, men opp mot et par hundre i snitt, kanskje. (Gavene til hverandre er vanligvis vesentlig dyrere, men vi roer ned i år. Poden får dyrere.)

Ingen venner ble fornærmet, men ei insisterte på en bitteliten gave til meg og til barna. Jeg prøvde å si at det ikke passet for min del, fordi vi slet økonomisk men fikk ikke gehør for det. En gave her og en der.... det blir penger av det når man ikke har så mange penger..... Så kan jo noen si at jeg må være gnien, men da skjønner de ikke hva det er snakk om, og det kan de jo være glade for. Jeg gleder meg over at ting har blitt lettere og at det vil gå fremover for oss, endelig...... Trist for de som ikke vet hva det er å slite økonomisk. De har hatt det for godt og skjønner det ikke selv......

[Skilpadda]

Hva mente du forresten med "er det viktig at gavene er dyre"? Jeg synes det er et poeng å holde seg på omtrent samme nivå - at ikke jeg gir en gave til 30 til en venninne og hun kjøper igjen noe til 500, liksom. Men det er ikke viktig å bruke mest mulig penger, hvis det er det du mener. Jeg synes derimot det er hyggelig å kjøpe fine og kule og ordentlige gaver, og er fornøyd med at det er slike gaver mannen og jeg utveksler med vennene våre, i stedet for et duftlys eller en pakke sokker (da ville jeg heller hatt et hyggelig kort).

[007]

Jeg bruker mye penger på gaver og synes det er helt OK. Vi har så vi klarer oss og vel så det, så jeg liker å kunne gi litt til andre.
Barna får dyrest gaver, men også foreldre og søsken får sin del. Det samme gjør tantebarn og utvalgte venner.

Jeg forventer ikke dyre gaver, jeg liker bedre å gi enn å få. (Selv om ønskelisten er lang. )

[Propella]

Hvor mye penger jeg bruker på julegaver vil jeg helst slippe å tenke på. Det blir alltid mye mer enn planlagt. :stikkerhodetisandensomenstruts: Vi kjøper til besteforeldre (siden alle skilte med ny partner blir det 8 stk), søsken (4), tante/onkelbarn (4), venner/venninner av barna (9), oldeforeldre (1). Dyrest og mest ting får barna.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hva mente du forresten med "er det viktig at gavene er dyre"? Jeg synes det er et poeng å holde seg på omtrent samme nivå - at ikke jeg gir en gave til 30 til en venninne og hun kjøper igjen noe til 500, liksom. Men det er ikke viktig å bruke mest mulig penger, hvis det er det du mener. Jeg synes derimot det er hyggelig å kjøpe fine og kule og ordentlige gaver, og er fornøyd med at det er slike gaver mannen og jeg utveksler med vennene våre, i stedet for et duftlys eller en pakke sokker (da ville jeg heller hatt et hyggelig kort).

Det var en litt dårlig formulering fra meg. Men jeg hører stadig mennesker som snakker om julegaver og hva de har kjøpt. Jeg blir sjokka over nivået på gavene. Syns liksom at fokusen blir litt feil. Det skal være tanken bak som teller liksom....

[Mor til 4]

Vi kjøper ikke mange julegaver lenger, har kuttet ut ganske mange de siste årene, utenom de her i huset så er det bare 8-9 julegaver å kjøpe.
Men det blir dyre gaver til ungene her i huset i år. ca 4000 kroner hver.

[Libra]

Nei det er ikke viktig at gavene er dyre, det er viktig for meg at det ligger mye omtanke bak gavene. Vi legger oss på omtrent samme nivå prismessig. Men hvis jeg finner den "rette" gaven til noen kroner under det som er nivået, føler jeg ikke behov for å kjøpe noen ekstragave. På samme måte så dropper jeg ikke å kjøpe gaven hvis jeg finner den rette gaven til noen kroner over.

Hvis noen hadde insistert på å gi gave til oss, etter at jeg hadde sagt fra at jeg ikke hadde anledning, så tror jeg nok at de bare hadde måtte infinne seg at de ikke hadde fått noe fra oss. Noe så utidig og respektløst.

Men, hvor mye penger bruker jeg på gaver? 500 kroner til mamma og pappa, 500 kroner til svigermor, 300 til søsteren min og 300 kroner på hver av de 4 tantebarna, 200 kroner til to fadderbarn, 200 kroner til to venninnegaver, 200 kroner til gave til guttungens bestekompis, 50 kroner til 3 av guttungens gode venner.

Innad mellom meg, gubben og guttungen varierer det veldig hvor mye som blir brukt. Det kommer helt an på hvor mye penger vi har og hva vi trenger.

[Miss Norway]

Har kuttet ut venninner forlengst. Og søsken - dvs straks de får egne barn (og det har de nå) så får BARNA presanger, de voksne ikke. Og så kjøper vi voksne presanger kun til hverandre hvis vi kommer over noe virkelig genialt som passer 200% til vedkommende og forventer selvsagt ingenting tilbake.

Fadderbarn får finere/dyrere presanger enn resten av barna.

[Misteri]

Her går det ganske mange tusen ja. Vi er en stor familie og jeg kjøper kun til de nærmeste. Eneste avtalen jeg har er med bestevenninden min om å kjøpe til barna. Det er en liten ting bare og veldig koselig.

[Teofelia]

Vi gir gaver til hverandre, ungene, foreldrene våre, hvert vårt søsken med familie, to–tre vennepar og deres til sammen tre barn, samt til to onkler og en tante.

Det varierer hvor mye vi bruker på gaver. Kanskje 3–400 i snitt? Gavene til ungene og hverandre er gjerne dyrere.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Ingen venner ble fornærmet, men ei insisterte på en bitteliten gave til meg og til barna. Jeg prøvde å si at det ikke passet for min del, fordi vi slet økonomisk men fikk ikke gehør for det.

Ufint å ikke respektere din ønsker i så måte, men hvis du på forhånd hadde sagt fra at du ikke ville gi gaver, og venninnen din likevel kom med gave, så synes jeg virkelig ikke det var noen grunn for deg til å kjøpe gave tilbake. Det mener jeg helt seriøst.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Det var en litt dårlig formulering fra meg. Men jeg hører stadig mennesker som snakker om julegaver og hva de har kjøpt. Jeg blir sjokka over nivået på gavene. Syns liksom at fokusen blir litt feil. Det skal være tanken bak som teller liksom....

Jeg skjønner ikke hvorfor det er sjokkerende i seg selv om folk bruker mye penger på gaver. Det som er sjokkerende er jo hvis de bruker mer penger enn de har råd til, synes jeg.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

.....


Ufint å ikke respektere din ønsker i så måte, men hvis du på forhånd hadde sagt fra at du ikke ville gi gaver, og venninnen din likevel kom med gave, så synes jeg virkelig ikke det var noen grunn for deg til å kjøpe gave tilbake. Det mener jeg helt seriøst.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er sjokkerende i seg selv om folk bruker mye penger på gaver. Det som er sjokkerende er jo hvis de bruker mer penger enn de har råd til, synes jeg.

Jeg skjønner jo at det er vanskelig å ikke gi noe tilbake noen ganger.

Jeg fikk i dag høre at det var kommet en gave fra noen bekjente til oss. Jeg ble usikker, men vet jo at jeg sendte noe en annen gang. Om jeg sender noe nå blir det jo en spiral.

Om jeg er enig med noen om ikke å gi gaver og likevel får noe, så går jeg ut fra at de har snublet over noe som var "veldig meg". Jeg synes denne byttingen av vinflasker blir temmelig dum.

[Michayla]

Hos oss er det ungene som får dyrest gaver hvert år.

Vi har tilsammen ca 25 personer å handle til.
Neste år så blir det litt mindre da 2 par får barn og da er det kun barna som får.

Vi pleier å være økonomisk, men likevel kjøpe ordentlige ting.
I år er vel første jula vi ikke har kikket på prisen.

Vi har ikke avtalt verdi på gavene imellom oss, det gidder jeg ikke.
Vi tar ikke lik verdi på gaven på søskna våre heller, eller foreldrene.
Verdien spiller ingen rolle, men det er gaven i seg selv.

Jeg gir det jeg har lyst til å gi, okke som.

Jeg har et par som ville slutte å gi til de voksne.
Og ville at vi skulle slutte å gi til dem.
Vel, det avgjør jeg selv.
Helt i orden at de kun kjøper til ungene, men jeg vil ikke tvinges til å ikke kjøpe til dem pga de prioriterer annerledes.

Jeg gir fordi jeg har LYST til å gi. Jeg forventer ingenting tilbake.
Det sa jeg også.
Og hvis vi ikke har råd til å gi et år til ei venninne og sagt ifra, men de ga til oss alikevel, så hadde ikke jeg kjøpt noe til henne fordi hun kjøpte til meg, og jeg vet at de ikke ville blitt sure om de ikke fikk et år.
Men om de likevel vil gi til meg så skal de da få lov til det.


I år har vi brukt vesentlig mer penger enn vi har pleid ja.
Men har også hatt noe hjemmelaget selv om det koster det og.

[gajamor]

I dag bestilte jeg 15 kalendere til en totalsum på 2500 kr. Da er gavene til alle de voksne dekket. Så kommer noen gaver til nevøer og søsken, men totalen havner under 5000 (og da er flere bursdager telt med også).

Jeg prøver etter beste evne å holde kjøpehysteriet nede. Selv kunne vi nok klart noe dyrere gaver, men jeg vil ikke være med på å presse opp prisene for de i familien som er nyetablerte eller aleneforsørgere.

Søstra til mannen og mannen har verdens beste gavetradisjon. Hvert år utveksler de en stor stratos. That's it. De blir like glade begge to Jeg må si det er mye bedre enn å få masse ræl fra Nille...

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg må si det er mye bedre enn å få masse ræl fra Nille...

Nille har mye flott de da.
I hvertfall her.
Men ja de har ræl også...

Har kjøpt 2 gaver der i år.
Billige var dem heller ikke og heller ikke ræl

Hmm, et par gaver fra Europris også gitt.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Michayla, her.

Nille har mye flott de da.
I hvertfall her.
Men ja de har ræl også...

Har kjøpt 2 gaver der i år.
Billige var dem heller ikke og heller ikke ræl

Hmm, et par gaver fra Europris også gitt.

Både Europris og Nille har for det meste ting og tang, gjerne i kategorien "pyntesaker". Jeg foretrekker helt klart stratos framfor salatbestikk eller lysestaker (uavhengig av pris). På den andre siden har Europris et veldig godt utvalg i sokker - så det er ikke den verste butikken



Men jeg er visst unormal. Pappa fikk en gang streng beskjed om å ikke ha med meg når han skulle kjøpe gaver til mamma. Hun var lei av nyttige ting (Men hva slags folk er det som vil ha et glassfat når de kan få et fint, nytt vaffeljern når det gamle er utslitt? Rare mamma).