Lag barn, jenter! (Aftenposten)

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes flere har gitt uttrykk for noe viktig i denne diskusjonen - nemlig at man stiller seg kritisk til den ensidige fokusen på at det hele dreier seg om kvinnens valg. Denne kvinnen har både partner/fremtidig partner, et arbeidsliv og et helt samfunn å forholde seg til.

Der sa du det så godt.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Lett å si, tenker jeg. Jada, kroppen er mest klar for barn tidlig i tyveårene, allikevel er gjennomgående (med hederlige unntak) de sosialt/ressursmessig/følelsesmessig/modenhetsmessig de beste mødrene voksne, rundt tredve eller litt eldre. Man blir en bedre mor av å være klar og motivert.

I tillegg må man som samfunn legge opp til økonomiske ordninger og en sosial aksept av å kunne gjøre ting i en "ufornuftig" og utradisjonell rekkefølge. Legge opp til at det er mulig å kombinere barn og studier, legge opp til at man kan få barn før man er ferdigstudert, har jobbet noen år og gjort alt "riktig". For å være veldig svart-hvitt så er det slik nå at de som får barn når det er best biologisk ikke har så mye å tilby barna når det gjelder økonomi, stabilitet, ro, oppfølging, erfaring, modenhet, innsikt og empati.En 20-åring er og blir 10 år yngre enn en 30-åring. Og det er, i hvertfall der jeg kommer fra, ikke akkurat de skarpeste knivene som gikk hen og fikk seg en ungeflokk istedet for gymnas og før de var 22.

Og det kan være lurt å huske at ikke alle finner drømmeprinsen og den mannen man bør få barn med når man er 20. Et fåtall av de jeg kjenner fant en bra mann så tidlig. Mange jeg kjenner og meg selv inkludert har kysset seg gjennom noen reale frosker før vi fant den mannen det var smart å få barn med.

Tja.
Jeg har prøvd begge deler, Mim, og jeg var ikke noe dårligere mor som 22-åring enn det jeg var som 31-åring. Rammene var de samme, barna var ønsket og skapt i kjærlighet. Førstemann var ikke planlagt, men jeg var like motivert og klar for morsrollen med eldste som med yngste da testen hadde 2 blå streker.

Jeg håper forøvrig jeg tilhører fåtallet av de du kjenner: verken Vicktorinox eller fruktkniv (jeg hadde tross alt gymnas og et grunnfag ) og med en bra mann.

[Pamina]

Jeg traff mannen i mitt liv først i en alder av 32, og ønsket om å bli alenemor fristet lite, så da ble det som det ble.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg skjønner når jeg overhodet ikke når frem med hva jeg mener. Så jeg trekker meg stille ut av denne tråden. Jeg får heller trøste meg med at jeg i hvert fall skjønner hva jeg mener.

Jeg skjønner at du påpeker biologiske fakta, problemet er bare at det er sosiologiske faktorer som overstyrer de biologiske.

[Pelikan]

Jeg var 34 da jeg med mamma, og da hadde vi forsøkt i 8år! I dag så strever faktisk hvert 7. par med å bli gravide, og det har ikke bare med alder å gjøre, selv om det er litt av årsaken. Selv var jeg overhodet ikke klar å bli mamma som 20 åring, og ikke var jeg sammen med en type mann jeg ville ha som pappa til mitt barn heller.

[slaraffen]

Jeg liker ikke å bli kalt "ikke den skarpeste kniven i skuffa" egentlig. Ble gravid da jeg var nitten, fullførte fem år med høyskole/universitet, og er gift med barnefaren. Måtte bare få skrevet det...
Her blir det jo nedrakking både på dem som har valgt å få barn tidlig, og dem som har valgt å få dem sent, og det synes jeg er synd. Jeg forstår dem som venter til tretti (dog har jeg stoooore problem med å forstå dem som FRIVILLIG venter til de har bikket 40+, og som begrunner valget med "jeg var alt for egoistisk før nå", som om ikke det er noe egoistisk å vente såpass lenge), og jeg forstår dem som får tidlig.
Det er ikke bra at alderen på førstegangsfødende stiger for hvert år. Om vi fortsetter i samme spor, vil det ikke ta mer enn tjue år før gjennomsnittsalderen er førti, så jeg synes at vi i alle fall bør prøve å holde snittalderen der den er nå.


PS Vet at det selvfølgelig at vi snakker mye statistikk her, men jeg kjenner flere ressurssterke jenter som har valgt å få unger tidlig. Kommentarene om unge mødre viser mye av holdningen til samfunnet som presser snittalderen opp. Å få barn i yngre alder har etterhvert blitt nesten like stigmatiserende som røyking. Det er vel heller ikke bra?

[Macky]

Jeg traff mannen min da jeg var 22, men valgte å ikke få barn før jeg var blitt 27. Skole gjorde at jeg ikke ville ha barn før jeg var ferdig utdannet. Jeg veldig glad for at vi ventet, har reist og opplevd mye sammen før vi fikk barn.

[MissS]

Jeg fikk mitt tredje og siste barn da jeg var 28 og er veldig fornøyd med det!

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Disse 23-år gamle kvinnene får finne seg familieklare menn på 33, de da.

De forholdene har jo generelt ikke særlig gode vilkår da. Det finnes naturligvis hederlige unntak, la meg si det før dere begynner å pepre meg med solskinnshistorier, men generelt er det best vilkår for et forhold at ikke aldersforskjellen er for stor. Er det ikke fire års aldersforskjell som er det idéelle tro?

[GinaK]

Skulle gjerne fått barn noen år før, jeg men traff ikke gubben før jeg var 29 og før det var det uaktuellt å få barn..

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

De forholdene har jo generelt ikke særlig gode vilkår da. Det finnes naturligvis hederlige unntak, la meg si det før dere begynner å pepre meg med solskinnshistorier, men generelt er det best vilkår for et forhold at ikke aldersforskjellen er for stor. Er det ikke fire års aldersforskjell som er det idéelle tro?

Det var ironisk ment.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det var ironisk ment.

Jeg skjønte at du var det. Blunkesmileyen ga bort den liksom.

Det er allikevel nærliggende å tenke i de baner, hvis det skal være mulig for de ungene damene å finne menn som vil ha barn, men det er da altså heller ikke å anbefale.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Det å sette opp 20-åringer mot 30-åringer som foreldre blir for dumt. Jeg kjenner mange dyktige og kloke 20-åringer, og livserfaring betyr ikke at man har blitt så himla mye klokere. Det kommer an på hva livet har bydd på på veien og om vi har lært noe av det.

Kunne ikke sagt det bedre selv...

[Dixie Diner]

Den Jessica-sitatet der er jeg også fullstendig enig i.

[LilleRosin]

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 31, men skulle gjerne ha vært noen år yngre.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Og det kan være lurt å huske at ikke alle finner drømmeprinsen og den mannen man bør få barn med når man er 20. Et fåtall av de jeg kjenner fant en bra mann så tidlig. Mange jeg kjenner og meg selv inkludert har kysset seg gjennom noen reale frosker før vi fant den mannen det var smart å få barn med.

Og akkurat derfor kom barna så seint. Gudene skal vite at jeg prøvde hardt og intenst å finne en bra kandidat før den tid, men en frosk er en frosk.

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Åh, tenk å vente med å få barn til man er 37, det høres slitsomt ut det. Å få barn midt i perioden hvor man kniver som verst om å få de tøffeste lederjobbene.)

Jeg kan jo avsløre at det for meg ikke har vært karrierefremmende å få 4 barn mellom 31 og 37. Jeg får kikke litt nærmere på karriere i 2010 og fremover.

[Esme]

Gynekologen har jo helt rett i det han sier når det gjelder de biologiske tingene. Men hvorfor kommer dette frem igjen og igjen? Alle kvinner vet da det, at sjansen for å bli gravid synker når man runder 30-35 år?

Det er jo ikke pga at man ikke har skjønt det, at man er for dum til å skjønne dette at kvinner får barn sent.

Så av ymse grunner velger kvinner å få barn senere enn før.
Noen har ikke partner som det er lurt å få barn med.
Noen har uvillig partner.
Noen har ikke lyst på barn nå og har ikke tenkt å få noen for "sikkerhets skyld".
Noen har ikke lyst på barn nå, og om man får problemer senere så, jaja, det var sånn det ble. (Jeg hadde ikke lyst å få barn før jeg var godt over 30 og hadde tatt det med knusende ro om jeg ikke hadde fått det til. En kalkulert risiko for å si det sånn.)

Noen få har ikke lyst på barn nå, men tenker at man skal ha barn senere og vet med seg selv at de da kan komme til å angre. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de er akkurat de få i denne gruppen man vil nå frem til da med disse relativt hyppige artiklene om at man venter for lenge, for det er jo ikke sånn at det bare er å lage barn om det ikke er riktig.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Alle kvinner vet da det, at sjansen for å bli gravid synker når man runder 30-35 år?

Nei, alle kvinner vet ikke det. Det ser jeg ofte.

Mange kvinner over 35 er veldig bekymret for om de kommer til å få barn med kromosomfeil. En risiko som for de fleste ligger på under 1%. Mens risikoen for ikke å få noe barn overhodet ikke ser ut til å bekymre like mye, enda den fort kan nærme seg 50% når man nærmer seg 40.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Det går faktisk an å ta utdannelse selv om man får barn, jeg vil påstå at det er bedre å være under utdanning som småbarnsforeldre enn i 100% jobb. Jeg har prøvd begge deler.

Akkurat det er jeg hjertens enig i, og det ble vår måte å gjøre det på.

Vi prøvde en liten stund å studere begge to, men det ble etter hvert veldig trangt økonomisk, så jeg tok meg jobb mens mannen fortsatte å studere. Det passet fint at jeg hadde en skiftjobb, mens mannen var og er 100% student, det har gitt oss enormt mye fritid og tid til barna og felles opplevelser. Vi vurderer til og med at en av oss fortsetter å være full tids student en god del år til, nærmere bestemt til minsten begynner på skolen. Jeg sliter veldig med tanken på å ha barna 8 timer i barnehagen hver dag, så jeg håper inderlig det lar seg unngå.

Vi har prioritert å få barn i studietiden for å ha mest tid til dem, enkelt og greit. Økonomien er grei nok, ettersom vi prioriterer å bo veldig billig og ikke ha bil eller andre dyre vaner. Det er nok lettere å være småbarnsforeldre med liten lommebok enn tenåringsforeldre, antar jeg.

Det at vi fikk barn tidlig (jeg var nesten 24 da jeg fikk nr.1 og eksakt tre år eldre da jeg fikk minsten) ser jeg bare som en ytterligere bonus. Jeg har masse energi nå, god fysikk og er i en fin alder når de flytter ut igjen. Perfekt.

[Tjorven]

Jeg ser helt klart poenget med å få barn tidlig, men samfunnet er ikke helt lagt opp til at det er et gunstig tidspunkt.

Selv var jeg 29 da jeg fikk førstemann (vi var heldige og fikk det til på første forsøk). Da hadde jeg studert og jobben noen år. Det var greit både for økonomien og karrieren med en liten pause.

Får man barn tidlig i 20-årene er det ikke like gunstig sett i forhold til de fantastiske permisjonsordningene vi har i Norge, for de forutsetter vel nesten at man har jobbet et halvt år for å få nytte av den?




Sånn helt på siden; jeg er svært lik både min mor og bestemor. Ingen ting tyder på at jeg skal komme i overgangsalderen med det aller første.

[Chanett]

Som ei som fikk to barn i studietida kan jeg også skrive under at det er tusen ganger lettere å være student med små barn enn yrkesaktiv.