Lag barn, jenter! (Aftenposten)

[MorStine]

Jeg faller visst under denne kategorien som så fint kalles "ikke de skarpeste knivene i skuffen". Jeg var nemlig 19 da jeg ble gravid med eldstemann, var i full jobb og studerte på kveldstid. I tillegg fikk jeg barn med den første frosken jeg kysset (hadde seff kysset andre, men denne var den første store kjærligheten)... Så jeg rakk akkurat å bli 20 før jeg fikk barnet mitt. I en alder av 21 var jeg tobarnsmamma og forlovet, i en alder av 26 var jeg firebarnsmamma og gifte med pappan til ALLE fire, og vi har vært sammen siden jeg var 15 og han 19. Mener virkelig noen at dette er helt feil? At vi har mindre å tilby barna våre, at vi ikke følger opp osv. Synes dette er stigmatisering og "båssetting", og jeg føler meg både fornærmet og lei meg... Vel, vi er IKKE rike, for jeg har gitt opp all inntekt for å kunne gå hjemme med barna mine, og det tror jeg at både jeg og de har glede og utbytte av både nå og i fremtiden. Mannen jobber og forsørger oss. Abort har aldri vært ett alternativ for oss. Dersom jeg skulle blitt gravid nå, etter 4 barn og mannens sterilisering kan det hende jeg hadde vurdert det, både pga økonomi, barna og min egen helse.

Men en ting er sikkert, tross tøffe tak, både økonomisk og fysisk, så ville jeg ALDRI gjort det annerledes. Om jeg hadde blitt en bedre mor dersom jeg hadde ventet 10 år med å få barn er YTTERST tvilsomt. Jeg tør å si at jeg er den beste mamman mine barn kunne ønske seg, selv om jeg kategoriseres som en sløv kniv i en skuff fordi jeg ikke har høyskoleutdanning og har 4 barn i en alder av 28 år...