Det å takke for seg - avsporing

[Skilpadda]

Folk er forskjellige; min lille introvert trenger innimellom påminnelser for å komme på at andre folk synes det er hyggelig om han snakker til dem, svarer når de sier hei, sier hadet når han går, viser at han blir glad for en gave. Jeg vet av egen erfaring at dette med å si ting eksplisitt er noe som det er lurt å lære seg og bli bevisst på, hvis det ikke kommer naturlig for en. Særlig når det gjelder positive ting, som takknemlighet for en gave, eller å vise (på en eller annen måte) at man synes det er hyggelig å få besøk. Noen barn har behov for å lære seg å bry seg litt mindre om hva andre mener og synes; mitt barn tror jeg har mer behov for å lære å bry seg mer om det (eller kanskje heller: ta mer ansvar for det). Så det er jo én side av saken - påminnelser om at når man har fått noe man blir glad for, så er det hyggelig og snilt å på en eller annen måte si eller vise at man ble glad.

En annen side av saken er det med rituelle høflighetshandlinger, som håndhilsing og takk-for-maten. Jeg liker et visst minimum av slike, men enten man liker dem eller ikke bryr seg, synes jeg uansett det er greit å lære ungene dem. Både fordi det ofte vil bli forventet av dem (og de risikerer å såre eller provosere uforvarende hvis de ikke kan dem), og fordi slike faste ritualer ofte gjør sosial omgang enklere, fordi man har en innlært metode/frase å holde seg til. Spesielt hvis man er litt sjenert eller utilpass, er det veldig behagelig å "kjenne kodene", så man vet noe man kan gjøre eller si uten å måtte finne på noe på egen hånd hver gang.