Plikt til å leve?

[Sitron]

Hvem skal bestemme? Det er nå fader meg det enkleste med dette. Det er kun en som kan bestemme, eller som kan stille spørsmålet rettere sagt. Og det er den som ønsker å dø.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvem skal bestemme? Det er nå fader meg det enkleste med dette. Det er kun en som kan bestemme, eller som kan stille spørsmålet rettere sagt. Og det er den som ønsker å dø.

Men bestemmer han/ho ut frå eigne ønske eller ut frå kva han/ho trur at andre forventar? Det er spørsmålet.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men bestemmer han/ho ut frå eigne ønske eller ut frå kva han/ho trur at andre forventar? Det er spørsmålet.

Og det er spørsmålet da en bred nemd må ta stilling til. Jeg syns pasienter som skal motta dødshjelp må være terminale med smerter eller utsikter til vond død, f.eks. ved muskelsvinn. Selv om de stiller spørsmålet, så betyr ikke det at spørsmålet er ensbetydende med et ja til dødshjelp.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er ikke få som ber om å få dø når smerter er på sitt verste, men som kan ombestemme seg ved en senere anledning.

Til samanlikning så bad eg hjerteleg om å få dø då eg låg med igangsette rier. Hadde det ikkje vore sjukehuspersonel i rommet hadde eg hoppa ut vinduet

Men eg ville ikkje dø. Eg ville berre sleppe unna smertene.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men eg ville ikkje dø. Eg ville berre sleppe unna smertene.

Og om du hadde vært i en situasjon der disse smertene ville vart i dager, kanskje uker, helt til du døde?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Og om du hadde vært i en situasjon der disse smertene ville vart i dager, kanskje uker, helt til du døde?

Då hadde det vore stor skilnad på å vite at det var håplaust og å frykte at det var håplaust. Som Esme seier så er det stor skilnad på å ville dø og å ønske å leve eit anna liv.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Då hadde det vore stor skilnad på å vite at det var håplaust og å frykte at det var håplaust. Som Esme seier så er det stor skilnad på å ville dø og å ønske å leve eit anna liv.

Som oftest vet man jo når man har kommet til the point of no return.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Som oftest vet man jo når man har kommet til the point of no return.

Ja, men poenget er at det er ein rett å kunne leve til det tek slutt. Eg fryktar at aktiv dødshjelp vil kunne føre til at ein ikkje føler at ein har rett til å halde seg fast så lenge ein kan.

[Misteri]

Jeg er også for aktiv dødshjelp der det trenges.

Den som skal bestemme det er jo selvsagt den som skal dø, men det må jo settes en lov på det når det er lov å gjøre det. Hvem som skal gjøre det, ja det er jo en lang diskusjon å ta.

Jeg så et tv program og aktiv dødshjelp da jeg var 16 år, den var fra Nederland. Det er noe av det vondeste jeg har sett på tv noen gang, det har brent seg fast på netthinnen min. Denne mannen hadde bestemt seg før han ble så syk. De hadde avtalt på fohånd hva slags beskjed han vill gi og hvordan. Tiden var ute for han, det eneste som gjenstod av livet hans, var å ligge i en seng å visne bort. Han hadde alzheimer.

Den dagen jeg kanskje ligger der forkrøplet av leddgikt, kroppen sliter i smerter og det er ikke mer igjen av meg. Den dagen håper jeg å kunne slå av meg selv. Stoppe det der. Det er jo noe vi alle skal, det å dø. Men når man dør er det kroppen som bestemmer. Hva med de som har en kropp som kjemper mot alle ods? Hva da? Vi har ikke smertelindring nok til å kunne lindre alt. Da må man legge folk i koma.