Er det galskap å sette fire barn til verden?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og jeg syns det er galskap også hvis foreldrene jobber så mye at de aldri har tid til barna.

Men da er det ikke antall barn som er problemet. Hvis foreldrene jobber hele tiden spiller det ingen rolle om de har ett barn eller ti. (Eller, hvis man har ti må vel foreldrene jobbe hele tiden.)

[Olympia]

Det er vel ikke å stikke under en stol at man bruker mer tid jo flere barn man har? Flere fritidsaktiviteter å følge opp, flere barn å følge til barnehagen/skolen, flere foreldremøter, flere barn å kle på ( Dette sliter vi med om dagen) osv.

Selv om det kanskje er bare minutter så summerer det seg jo. Jeg ser stor forskjell i tidsbruk allerede fra vi hadde ett til vi hadde to barn.

[Chanett]

Det er da mange år siden vi hadde barn å kle på. Da minsta var tre kledde hun seg selv. Unger vokser jo.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Det er da mange år siden vi hadde barn å kle på. Da minsta var tre kledde hun seg selv. Unger vokser jo.

Ja, det med påkledning og mating er jo bare når de er små.

Flere fritidsaktiviteter, flere barnebursdager som skal besøkes, flere legebesøk, flere foreldremøter, osv. Tidsbruk per barn minker jo sikkert jo flere barn man har, men likevel tar det jo mer tid å ha fem barn enn å ha ett barn, i hvert fall av praktiske gjøremål.

[Harriet Vane]

Jeg er en av seks og har aldri følt meg hverken tilsidesatt eller lite oppfulgt. det er en myte at foreldre med mange barn enten lar ungene gå for lut og kaldt vann eller at de ofrer seg 24/7. Vi fikk hjelp til alt vi trengte hjelp til, det ble organisert car-pool i fht korps og kor, slik at foreldrene i bygda byttet på å kjøre, man ,åtte begrense antall aktiviteter inntil man kunne ta ansvar selv (men herlighet, skal små små unger egentlig ha 5 aktiviteter i uken?) og man fikk mer ansvar enn mange jevnaldrende.

Det med å ha mer ansvar, feks lage mat, vaske, vaske tøy, passe småsøken og andre ting har vært en udelt vesignelse i voksen alder. Søsknene mine og jeg er flinke. Dugandes selvhjulpne folk som klarer oss bra, som vet opp og ned på alt fra en stekepanne til en husholdningsøkonomi, fra sokkestopp til skifting av viftereim. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg fikk ansvar og oppgaver.

Stordriftsfordelene med å være mange er også flere. Og hos oss har det aldri vært problematisk å ta med sge noen hjem, for vi var så mange uansett, at noen fra eller til gjorde aldri noe. Prosentvis stigning fra 4 til 5 rundt bordet er større enn fra 11 til 12.

Jeg håper inderlig jeg kan få flere, jeg, det er bare kjekt. Og jeg er en grunnleggende lat karriereorientert dame som trenger mye søvn.

[Bokormen]

Til en viss grad bestemmer man jo selv over hvor mye stress og mas det blir også. Jeg ser for meg at det å jobbe fullt og skulle hente fire barn, kanskje på ulike steder/ avdelinger, det vil ta halve ettermiddagen. Man velger selv hvor mye man skal være med på på fritiden, barn trenger ikke 2-3 aktiviteter hver. Det er opp til foreldrene om de vil skrelle poteter og smøre på brødskivene til alle barna, eller om man lar dem prøve selv. Barn kan tidlig greie mye påkledning og praktiske ting om man legger til rette for det. Om barna er forholdsvis tette i alder kan man ta felles bading og lesestund på kvelden.. Svigerinnen min har tre tette, og de gjør mye mer "fellesting" med barna enn oss egentlig, vi har to med 4,5 år mellom. Man trenger ikke ta storrengjøring og ha seks hjemmelagde kaker på bursdager, det går an å støvsuge og kjøpe is og 1-2-3-kaker. Det er ikke nødvendigvis barna som gjør en sliten, det kan like gjerne være ting rundt og rare krav man setter til seg selv.

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Om barna er forholdsvis tette i alder kan man ta felles bading og lesestund på kvelden.. Svigerinnen min har tre tette, og de gjør mye mer "fellesting" med barna enn oss egentlig, vi har to med 4,5 år mellom.

Veldig einig, dette ser eg også med dei som har barna tette. Mykje lettare å gjera ting sammen alle sammen.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Til en viss grad bestemmer man jo selv over hvor mye stress og mas det blir også. Jeg ser for meg at det å jobbe fullt og skulle hente fire barn, kanskje på ulike steder/ avdelinger, det vil ta halve ettermiddagen.

Det er ikke nødvendigvis barna som gjør en sliten, det kan like gjerne være ting rundt og rare krav man setter til seg selv.

I stor grad enig med deg. Men som du er inne på i det første avsnittet her, full jobb og 4 uker er krevende. Og så er det en grense for hvor langt man kan kutte på "service-nivå" også, uten at ungene må nektes ting som "alle andre" får lov til.

Eksempelvis det med fritidsaktiviteter. Nei, en 5-åring trenger ikke 3 aktiviteter i uka, men en 12-åring som trener fotball og svømmer vil fort ha treninger 3-5 dager i uka. Jeg har mange venner med eldre barn, og i perioder tenker jeg (med bare to barn) at jeg skal holde ungene mine langt unna både håndball og fotball. For det er nesten ikke en helg hvor de ikke skal spille kamp ett eller annet sted - med tilhørende krav om foreldredeltakelse, kjøring, eller pølsesalg. Og skulle det være en frihelg, ja så blir det ekstratrening. Det er i fra 10-12 års alderen allerede ganske store krav til barna som skal delta i ulike typer konkurranseidrett. Og skal du være god, så må du være med, på alle treninger og alle kamper. Men jeg må jo si på den annen side at både fotball og håndball er positive aktiviteter, og jeg syns det vil være galt å nekte barna å drive denne type idrett "bare fordi" foreldrene ikke har kapasitet til å stille opp og har mange andre barn.

Det blir fort et dillemma. Barna ønsker ikke å skille seg ut, men ender med å gjøre det - og bidrar raskt til stigmatisering av store familier som familier hvor barna ikke får delta i det som andre driver med.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men da er det ikke antall barn som er problemet. Hvis foreldrene jobber hele tiden spiller det ingen rolle om de har ett barn eller ti. (Eller, hvis man har ti må vel foreldrene jobbe hele tiden.)

Selvsagt spiller antall barn en rolle her. Det tar mer tid med 4 barn enn med 1 barn. Barna har (etter min oppfatning) krav på både tid og oppfølging fra foreldrene. Foreldre som konstant jobber 150 % får svært lite tid til barna sine. Har man da bare ett barn kan i det minste foreldrene bruke den lille tiden de har på dette ene barnet. Men har de mange barn går omsorgen fra barna over fra å være personlig til nærmest industri.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Selvsagt spiller antall barn en rolle her. Det tar mer tid med 4 barn enn med 1 barn. Barna har (etter min oppfatning) krav på både tid og oppfølging fra foreldrene. Foreldre som konstant jobber 150 % får svært lite tid til barna sine. Har man da bare ett barn kan i det minste foreldrene bruke den lille tiden de har på dette ene barnet. Men har de mange barn går omsorgen fra barna over fra å være personlig til nærmest industri.

Hvis foreldrene jobber 150 % har de ikke tid til ett engang.