Har du venner med ikke-vestlig bakgrunn?

[Tallulah]

Det adopterte vil møte er samme første skepsisen som innvandrere møter, fordi ingen kan vite at de er adopterte før de evt. begynner å snakke med dem, eller blir kjent med dem. Så selv om de kulturelt sett er norske er det mange som aldri vil finne ut dette fordi de går ut i fra at de ikke er det.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det adopterte vil møte er samme skepsisen som innvandrere møter, fordi ingen kan vite at de er adopterte før de evt. begynner å snakke med dem, eller blir kjent med dem. Så selv om de kulturelt sett er norske er det mange som aldri vil finne ut dette fordi de går ut i fra at de ikke er det.

Joda, men er det faktisk et særlig stort problem for adopterte? (Jeg påstår ikke at det ikke er det altså, jeg spør.) Fra mitt ståsted vil hvem jeg begynner å snakke med være veldig mye sterkere knyttet til hvor jeg treffer dem enn hvilken hudfarge og hårtype de har; hvor er det man faktisk treffer folk man blir kjent med? For voksne skulle jeg tro at jobben og skolen/universitetet er de viktigste stedene, og der må da det at man, nærmest av seg selv, hører til samme gruppe være mye viktigere enn hvordan man ser ut? Og hvis man legger til kulturarrangementer, og for den saks skyld utesteder, vil vel de som er der i mange tilfeller være selvselektert i så stor grad at det at en person faktisk er der overskygger utseendet deres? Så jeg skulle tro at den skepsisen du nevner sikkert kan være plagsom i en god del situasjoner, men jeg er ikke overbevist om den egentlig spiller noen særlig stor rolle for integrering elelr funksjonsdyktighet i samfunnet.

Ben "a cool t-shirt always helps" Murphy

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det adopterte vil møte er samme skepsisen som innvandrere møter, fordi ingen kan vite at de er adopterte før de evt. begynner å snakke med dem, eller blir kjent med dem. Så selv om de kulturelt sett er norske er det mange som aldri vil finne ut dette fordi de går ut i fra at de ikke er det.

Nei, det har du rett i og det er et problem. Problemet er derimot begrenset i forhold til hva innvandrere møter. Med norsk navn og norske skoler stiller de f.eks på lik linje med etnisk norske i jobbsøkersammenheng. Det finnes jo heller ingen språklig barrierer som også skaper hindringer for innvandrere.

Et vennskap har uansett et startpunkt som innebærer at man snakker med hverandre, og med mindre man kommer ut for en rasist tror jeg ikke adopterte har vanskeligere for å etablere vennskap enn etnisk norske har.