Har du venner med ikke-vestlig bakgrunn?

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Det er mulig jeg fullstendig misforstår intensjonen med spørsmålet, men jeg synes det oser av politisk korrekthet på avveier.

Da håper jeg du har misforstått intensjonen med spørsmålet, ellers kom jeg nemlig skikkelig dårlig ut.

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

For å svare på spørsmålet, nei jeg har ingen fremmedkulturelle venner. Hvorfor ikke? Tja, si det - jeg vet ikke, men både på skole, jobb- og i bosammenheng har jeg møtt svært få fremmedkulturelle, og således blir sannsynligheten for et vennskap tilsvarende liten. Jeg har i det hele tatt svært få nære venner. Av venner jeg vil karakterisere som gode er det noen flere, men det er allikevel ikke mange. Felles for alle er at personkjemien stemmer, og dette er uavhengig av kjønn, hudfarge, vekt, seksuelle preferanser eller dialekt. Derfor synes jeg selve spørsmålsstillingen med hvorfor jeg ikke har fremmedkulturelle venner virker veldig bakvendt.

Jeg synes det er interessant jeg, selv om mine intensjoner blir trukket i tvil. Altså, du sier at du ikke har møtt så mange. Det er den samme følelsen jeg sitter med. Det er ønskelig med en god integrering, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med akkurat det, fordi det er ingen rundt meg. Det er ikke fordi jeg ikke er interessert. Men det har ikke blitt sånn. Så derfor syntes jeg det var legitimt å spørre hvordan det var med dere andre. Særlig interessert er jeg kanskje fordi jeg selv venter et mørkt barn, og all faglitteraturen jeg leser om dagen forteller meg at jeg må forvente at barnet mitt vil møte mange av de samme utfordringer og holdninger som "mennesker med innvandrerbakgrunn" (som er betegnelsen faglitteraturen har brukt gjennomgående, men som heller ikke er et akseptert begrep i følge denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/kul_und/article1977933.ece), med unntak av de kulturelle ulikhetene, som gjerne er kjernen i integreringsproblemene. Og derfor er jeg altså nysgjerrig. Men jeg skjønner at dette er touchy for mange, og det er vanskelig å formulere seg på en riktig måte. Jeg mener naturligvis ikke å insinuere at man ikke ønsker kontakt med mennesker med annen hudfarge, fremmed språk eller andre religioner enn en selv. Men ut fra svarene her inne så får jeg inntrykk av at de som svarer ja har kollegaer eller naboer av utenlandsk opprinnelse, mens de som svarer som meg (altså nei) bor i et område eller tilhører et arbeidssted med lite mangfold. Altså ser det ut til å være tilfeldig, og ikke at noen bevisst oppsøker flerkulturelle miljøer med slike vennskap for øyet mens andre ikke gjør det. Altså at det ikke er bevisste valg man tar.