Har du venner med ikke-vestlig bakgrunn?

[Pepper Lemon]

Overskriften sier det meste, men altså: Har du venner med fremmedkulturell bakgrunn? Hvis ikke - hvorfor? Og hva med barna dine, har de?

[Sitron]

Nei. Fordi det ikke er noen her.

[Nabojenta]

Javisst. Både fra Irak, Iran, Brasil, Eritrea, Algerie, Kina, Russland og Bergen.

[malena]

Ja, ei av mine beste venninner er fra Italia. Har også en del venner fra Bosnia, Kroatia og Serbia.

[Susse]

Jeg har ikke det, dessverre. Det bor så å si kun etniske nordmenn i vårt nærområde og heller ingen av våre nære venner har fremmedkulturelle venner. Trist synes jeg, det hadde vært både hyggelig og spennende å kjent noen med en annen kultur. Mannen min har sjef som kommer fra India, men han er så norsk som noen med hytte på fjellet og lusekofte
Eldstemann har en kamerat med foreldre fra Palestina, mellomste har en kompis med foreldre fra Iran.

[him]

Nei. Grunnen er at jeg ikke har hatt steder hvor jeg har hatt en naturlig kontakt med fremmedkulturelle. De fleste av mine venner er folk jeg har møtt via skole og jobb, og siden jeg ikke har gått på skole eller jobbet, med fremmedkultrurelle, så ... Nå som eldste har begynt på skolen har vi fått noe kontakt med foreldrene til de andre barna, men det er ingen fremmedkulturelle her heller.

[Maxine]

Ei venninne som er fra Filipinnene, hun er vel også bortimot den eneste "fremmedkulturelle" i mils omkrets.

Ellers har jeg mange svenske venner da, men så veldig fremmedkulturelle er de vel ikke

[Nabbe]

Ja, Sitron er bergenser.

Alvorlig, ja, det har jeg. nesten bare... Ungene leker nesten bare med norske barn, men det har jo noe med hvor vi bor, og hvor lite innvandrere som bor her, det er noen pakistanere, og de er litt sammen med de også, men mest på skolen.

[Pepper Lemon]

Nå har jeg tenkt så det knaker her, men kan ikke komme på noen. Vi hadde tidligere omgang med noen singalesere, men har mistet kontakten. Jeg har ingen kollegaer med fremmedkulturell bakgrunn, det har heller ikke min mann. Og det er ikke et eneste barn i barnehagen heller. Eller naboer. Merkelig. Og vi bor i Oslo altså.

[Ina]

Ingen fremmedkulturelle voksne venner, men noen bekjente+ mannens svigerinnne. Vi kjenner noen barn med afrikansk bakgrunn, samt noen barn der en av foreldrene ikke er etnisk norske.

[LilleRosin]

Nei, akkurat nå er det vel dålig med fremmkulturelle venner. Egentlig er det litt stusslig med venner. :asosial og trøtt:

Grunnen er at jeg ikke er i noe miljø der det er fremmedkulturelle. Jeg har hatt noen fremmedkulturelle venner før, men har ingen kontakt med dem nå.

[Agent Scully]

Jeg har en venninne som ikke likte The Matrix. Det er ganske fremmed for meg.

Ellers går det mest i vestlig kultur for min del.

[polarjenta]

Jeg er gift med en fremmedkulturell mann, teller det?

Men sånn egentlig har jeg vel ikke så mange venner med fremmedkulturell bakgrunn. Vi er invitert til middag hos noen fra Rwanda i påsken, dette er en familie der minstegutten går på min avdeling, om det utvikler seg til vennskap gjenstår jo å se.

[Veronal]

Ja, jeg har en vietnamesisk venninne i tillegg til en chilensk venninne. I tillegg har jeg en kamerat fra Botswana som jeg traff da han studerte her og som jeg har besøkt etter at han dro hjem til Botswana. Tidligere hadde jeg han irakisk kamerat, men vi mistet kontakten (han bodde i Nord-Norge).

[Tallulah]

Det kommer litt an på hvordan man definerer fremmedkulturelle, bare førstegenerasjons innvandrere, eller andre generasjons også? Bare de fra utenfor Europa?
Jeg har endel "halve". Dvs. venninner med mor eller far fra et land utenfor Europa, men de kan knapt kalles fremmedkulturelle mener jeg. Sambo jobbet sammen med en fyr fra Kenya som bor her som vi har sporadisk kontakt med, og jeg har endel venner i Zambia og i USA. Men de er jo ikke her.
Jeg har flere i min omgangskrets, både blant barnehageforeldre og studiekamerater. Studiekameratene er hovedsaklig andre generasjon, mens foreldrene i barnehagen er første generasjon.

Når jeg var ung hadde jeg betraktelig flere, men desverre har jeg ikke mye kontakt med dem lenger. Det er ganske vanlig, at barn og ungdom er mer kosmopolitiske enn voksne, når man velger utdannelse og familie havner man ofte sammen med sine "egne" igjen.

[Ginger2]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Nå har jeg tenkt så det knaker her, men kan ikke komme på noen. Vi hadde tidligere omgang med noen singalesere, men har mistet kontakten. Jeg har ingen kollegaer med fremmedkulturell bakgrunn, det har heller ikke min mann. Og det er ikke et eneste barn i barnehagen heller. Eller naboer. Merkelig. Og vi bor i Oslo altså.

Jeg kan rett og slett sitere denne. Litt merkelig når man bor i Oslo.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Jeg har en venninne som ikke likte The Matrix. Det er ganske fremmed for meg.

[Gremli Skremli]

Jeg har jo vært gift med en meksikaner i sju år, men jeg vil ikke kalle ham fremmedkulturell. Det er ikke en kultur som er fremmed for meg, som har bodd i Mexico og har bakgrunn i Latinamerikastudier. Dessuten synes jeg fremmedkulturell er et horribelt uttrykk. Det er fremmedgjørende, rett og slett.

Ellers omgås jeg folk fra andre kulturer på jobben, der jeg har elever fra bl.a Pakistan, India, Chile, Vietnam, USA, Somalia, Afghanistan og Iran. Og Danmark. Også har jeg endel latinamerikanske venner.

[Frost]

Nei det har jeg ikke, men jeg har en fantastisk kollega fra Sri lanka.

Ene guttungen har klassevenner fra Bulgaria og Jugoslavia, men han har ikke så mye kontakt med dem.

[Guttemammis]

Barna våre har fremmedkulturelle barn i barnehagen, men ingen spes. venner
som er det. Jo forresten, de leker av og til med en gutt fra Somalia når
de er hjemme...men de har aldri vært hjemme hos hverandre eller noe(tenkt å
innvitere han hjem snart en dag!)
Vi har inngen nære venner eller kollegaer av fremmedkulturell bakgrunn, men jeg
har bekjente fra Etiopia, Tyrkia, Pakistan og Marokko.