Har du venner med ikke-vestlig bakgrunn?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Joda, men er det faktisk et særlig stort problem for adopterte? (Jeg påstår ikke at det ikke er det altså, jeg spør.)

Jeg vil tro det varierer, men for noen vil det nok den initielle skepsisen de møter være like stor som den innvandrere møter. Dette er så vidt jeg vet noe som blir tatt opp og diskutert i adopsjonskretser, så det er nok langt fra ikke-eksisterende. Jeg har også erfaring med dette fra egen familie, og adopterte venner.

Men igjen så har nok omgangsmiljø også noe å si. Tenkt situasjon: Even, adoptert fra Eritrea, vokst opp på Bøler, på byen med sine venner fra alle verdenshjørner tror jeg nok vil ha større vanskeligheter med å komme inn på et utested enn f. eks. Daniel, adoptert fra Chile, vokst opp på Ullern og med bare hvite overklassevenner.

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Nei, det har du rett i og det er et problem. Problemet er derimot begrenset i forhold til hva innvandrere møter. Med norsk navn og norske skoler stiller de f.eks på lik linje med etnisk norske i jobbsøkersammenheng. Det finnes jo heller ingen språklig barrierer som også skaper hindringer for innvandrere.

Jupp, jeg tror også at innvandrere kan møte flere problemer, knyttet til navn, kulturell bakgrunn, språk osv, slik som adopterte ikke vil møte.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jupp, jeg tror også at innvandrere kan møte flere problemer, knyttet til navn, kulturell bakgrunn, språk osv, slik som adopterte ikke vil møte.

Tja, det var for ikke så veldig lenge siden en sak i media om en adoptert gutt fra et eller annet sted nær Trondheim, som støtt og stadig opplevde at politiet stoppet ham fordi han kjørte en dyr bil. Han opplevde det som rasisme.

Og min erfaring er at barn ikke nødvendigvis er så fargeblinde som man vil ha det til. Dvs, det kan godt hende de i utgangspunktet er det, om de bare får være i fred for voksnes kommentarer. Men det får de ofte ikke . Min brune datter har gått i barnehage hvor det var en relativt stor andel andre brune barn, men det var likevel et problem med erting (jeg kaller det ikke mobbing når unger er så små). Min datter ble tidlig klar over at hun skilte seg ut utseendemessig fra andre.

Ellers stemmer det veldig godt at man ikke kan se på adopterte at de er adopterte sånn helt uten videre. Eller motsatt. Jeg har møtt folk jeg har trodd var adopterte - også etter å ha hilst på dem og snakket med dem - som har vist seg å være innvandrere .