Bør skolen deles allerede på ungdomsskolen?

[bina]

Jeg sitter igjen litt sånn.

Som Nenne er inne på så er kravene til teoretisk lærdom stor i dag. Og det er jo ikke bare fordi skolene har bestemt det, men fordi yrker som før i tiden var svært manuelle yrker i dag krever mer kompetanse også av teoretisk karakter. Det er ikke nok å kunne slå inn spiker for å bli snekker, man må også vite noe om styrkeberegninger, dimensjonering, materialer og teknikker.

Samfunnet i dag er langt mer komplekst enn det var for bare 20 år siden. Data er ikke lengre forbeholdt nerdene, det er et hjelpemiddel som selv kassadama på Rema bruker daglig i jobben sin.

Hvis man nå skulle begynne å dele elevene i teoretiske og praktiske linjer allerede på ungdomsskolen ville man i praksis utdannet en hel haug med tapere som aldri ville kommet inn på yrkesskolen en gang.

Ungdomsskolen er slik jeg ser det allmennkunnskap. Ting alle burde vite og kunne. Alle burde kunne regne enkel geometri og ha kunnskaper nok i engelsk til å gjøre seg forstått eller lese en bruksanvisning. Uten slike kunnskaper har man ikke sjanse i dagens arbeidsmarked.

Det er selvsagt mange som sliter med ett eller annet, og da må man tilrettelegge for dem. Men å la ungdomsskoleleelever leke seg gjennom dagene og slippe teoretisk kunnskap er å gjøre dem en alvorlig bjørnetjeneste. Man må heller sørge for større lærertetthet og bedre kompetanse blant lærerne slik at de kan ivareta de elevene som av en eller annen grunn faller utenfor.

[scilla]

Amen til bina

[Lucifer]

Vanskelig dette her, men jeg tror at enkelte elever ville hatt godt av å bli "skilt" ut alerede i ungdomskolen. Det er da ikke dermed sagt at skal få lov å leke seg gjennom dagene, men at ting ikke blir riktig så teoretiske. Det er andre måter å lære fornuftige ting på enn tørre, teoretiske bøker.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Som Nenne er inne på så er kravene til teoretisk lærdom stor i dag. Og det er jo ikke bare fordi skolene har bestemt det, men fordi yrker som før i tiden var svært manuelle yrker i dag krever mer kompetanse også av teoretisk karakter. Det er ikke nok å kunne slå inn spiker for å bli snekker, man må også vite noe om styrkeberegninger, dimensjonering, materialer og teknikker.

Det er ikke den biten som er problemet. Teoretisk kunnskap som er direkte relevant for yrket greier de fleste å se nytten av og tilegne seg. Det som er problemet er allmennfagene. Full fordypning i norsk for eksempel, men norrønt og det hele, har liten verdi for en som er skoletrøtt og som ikke har evner og anlegg for den slags. Det er synd at en som kan bli en god rørlegger ikke får sitt fagbrev fordi vedkommende strøyk i norsk på grunn av misforståelser om bruk av språklige virkemidler i diktanalysen. Det er den typen teoretisk kunnskap som er blitt pådyttet de yrkesfaglige studieretningene. Statikk, styrkeberegning og dimensjoneringsteknikker har alltid vært en del av snekkerfaget, det er ikke nytt i de nye reformene.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det er ikke den biten som er problemet. Teoretisk kunnskap som er direkte relevant for yrket greier de fleste å se nytten av og tilegne seg. Det som er problemet er allmennfagene. Full fordypning i norsk for eksempel, men norrønt og det hele, har liten verdi for en som er skoletrøtt og som ikke har evner og anlegg for den slags. Det er synd at en som kan bli en god rørlegger ikke får sitt fagbrev fordi vedkommende strøyk i norsk på grunn av misforståelser om bruk av språklige virkemidler i diktanalysen. Det er den typen teoretisk kunnskap som er blitt pådyttet de yrkesfaglige studieretningene. Statikk, styrkeberegning og dimensjoneringsteknikker har alltid vært en del av snekkerfaget, det er ikke nytt i de nye reformene.

Jeg er litt usikker på om du nå snakker om ungdomsskolen eller videregående opplæring. Jeg er usikker på hvor stor fordypning i norsk som er i ungdomsskolen, yrkesfaglige studieretninger på videregående, eller allmennfaglige studieretninger. På hvilket nivå ligger full fordypning i norsk med norrønt og diktanalyse?

Det jeg mener er at den kunnskap de skal tilegne seg på ungdomsskolen i stor grad er allmennyttig kunnskap, som også en snekker trenger. Du må ha et visst begrep om både algebra og geometri for å kunne regne på styrke og dimensjonering. Hvis man lar ungdomsskoleelever velge dette bort vil de ikke være kvalifisert for å bli snekkere.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

På hvilket nivå ligger full fordypning i norsk med norrønt og diktanalyse?

Da er vi på videregående skole-nivå. Det er en del av reformen som allerede er gjennomført.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det jeg mener er at den kunnskap de skal tilegne seg på ungdomsskolen i stor grad er allmennyttig kunnskap, som også en snekker trenger. Du må ha et visst begrep om både algebra og geometri for å kunne regne på styrke og dimensjonering. Hvis man lar ungdomsskoleelever velge dette bort vil de ikke være kvalifisert for å bli snekkere.

Der er jeg helt enig med deg.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Da er vi på videregående skole-nivå. Det er en del av reformen som allerede er gjennomført.

Der er jeg helt enig med deg.

OK, da er det jo ikke så helt annerledes enn da jeg gikk på skolen. Ble plutselig i tvil om den slags var inne på ungdomsskolen - for i så tilfelle ville jeg vært enig i at det er unødvendig "allmennkunnskap".

[gajamor]

Problemet, bina, er at vi ikke utdanner tapere som ikke kan det de trenger i dag. Istedenfor får vi tapere som ikke har gjennomført noen skole. Og hvorfor stryker de? I matematikk strever de mest med temaer jeg tror er fullstendig irrelevante for dem: brøk, sannsynlighetsregning, proporsjonalitet og algebra. Ja, det er morsomme temaer som man kan få bruk for. Men de burde likevel bli kuttet ut av pensum for de svakeste elevene allerede på ungdomsskolen. De bør bruke tiden på å lære seg å sette opp et regnskap, fylle ut en selvangivelse for selvstendig næringsdrivende (det er ikke lett!) og regne ut moms. For disse elevene bør man også droppe alle krav om hoderegning så tidlig som mulig. Gi dem en kalkulator og lær dem å bruke den godt. Selvsagt er det beste om alle kan å regne i hodet, men det er ikke alle som har mulighet til å klare det.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Problemet, bina, er at vi ikke utdanner tapere som ikke kan det de trenger i dag. Istedenfor får vi tapere som ikke har gjennomført noen skole. Og hvorfor stryker de? I matematikk strever de mest med temaer jeg tror er fullstendig irrelevante for dem: brøk, sannsynlighetsregning, proporsjonalitet og algebra. Ja, det er morsomme temaer som man kan få bruk for. Men de burde likevel bli kuttet ut av pensum for de svakeste elevene allerede på ungdomsskolen. De bør bruke tiden på å lære seg å sette opp et regnskap, fylle ut en selvangivelse for selvstendig næringsdrivende (det er ikke lett!) og regne ut moms. For disse elevene bør man også droppe alle krav om hoderegning så tidlig som mulig. Gi dem en kalkulator og lær dem å bruke den godt. Selvsagt er det beste om alle kan å regne i hodet, men det er ikke alle som har mulighet til å klare det.

Forsåvidt helt enig i at hoderegning ikke er noe must. Det er det jeg kaller tilrettelegging - la heller eleven bruke kalkulator enn at de ikke skal ha matematikk i det hele tatt. La dem heller bruke PC enn at de ikke lærer engelsk, osv.

Det er da ikke spesielt mange i Norge som ikke fullfører ungdomsskolen? Er det noen som har statistikker eller tall på dette? Jeg har ikke. For en del år siden kom den lovfestede retten til videregående opplæring, og fortsatt sliter man med stort frafall fra videregående opplæring. Men ungdomsskolen?

Tror nok at det kan legges opp på en bedre måte enn det er i dag. Klart alle trenger elementære kunnskaper i diverse fag for å kunne klare seg i arbeidslivet, men jeg tror også at det er mange måter å lære dette på. Andre måter enn å måtte sitte bak en pult.
Det er ofte gjennom praktisk erfaring man lærer best.
Bare for å dra den litt på sidelinja - i forhold til egen studiesituasjon, så må jeg si at det er først nå i praksis jeg virkelig forstår hva det er snakk om. Å lese anatomi er greit nok det, men det er nå når jeg kan knytte det opp mot den enkelte pasient at jeg virkelig forstår.
Og slik tror jeg det er for mange. Jeg ser ikke helt poenget med å tvinge noen til å sitte bak en pult, når de overhodet ikke er motivert for det. La de få lære på den måten som passer for dem, det er alle tjent med, og ved å skape mestring får vi mange flere "vinnere" enn i dag. Det negative forsterkes jo bare om de mistrives.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Har ikke Finland fremdeles en del spesialskoler? Og så vidt jeg har forstått det har de betraktelig mer pugg og disiplin enn oss.

Og der fant jeg litt tall også: 22% av elevene i den finske grunnskolen får spesialpedagogisk støtte, mot 1% i Norge.

Har du ikke lest det jeg har skrevet før? I Finland kartlegger de alle elevene med en gang og pøser på med ressurser i starten, så slipper de Norge-problemet der man sier til ungene er 14 og man blir litt over at de ikke kan lese og man pøser på med ressurser siste året uten at det nytter det spor og man sender ut en haug med elever som ikke kan lese fra ungdomsskolen.

Det er BRA at det er 22 % som får spes-ped-støtte og det er sannsynligvis minst like mange i Norge som trenger det. I Norge lar man det skure, i Finland tar man tak fra dag 1. I Finland trenger nesten ingen ekstra ressurser etter et par år.

Jeg deltok på en NHO-konferanse i går som hadde fokus på skole - og selv om Bergesen kom sine vanlige og "enkle" formuleringer, var det flust opp med mange gode innlegg.

Finland - ja de satser svært godt på det forbyggende arbeidet - og det får de betalt for i PISA-undersøkelsene. Finland er altså på topp, mens Sverige og Danmark er kun på gjennomsnittet - og så har Norge falt ned på alt for dårlig. Jeg synes det er en klar sammenheng mellom reform 94 og dette - og håper at ro rundt kunnskapsløftet og fokus på å utvikle skolen vil føre oss oppover igjen på PISA.

En forsker fra UiO - Cathrine Schreiner - jobber på Naturfagsenteret (http://www.naturfagsenteret.no/) og har tatt doktorgrad på ROSE-prosjektet (http://www.naturfagsenteret.no/forskning/rose.html), hadde imidlertid mye fornuftige betraktninger rundt PISA - f. eks. at mange av de tingene vi mener er viktig har et negativt utslag på PISA-resultater. I norsk skole bruker vi jo nettopp en god del tid på å lære IKT, på selvstendigt arbeid med prosjekter, kreativt arbeid osv - og det gir oss mindre tid til å drille matte, norsk og engelsk.

Jeg mener at vi må sørge for å holde oss på et visst nivå i basisfagene - og vi er ikke der i dag - så det må vi bare få til. MEN - det vi nordmenn er så gode på - må vi også beholde. I Norge kan vi ikke konkurrere med Asia på produksjon av "ting", men vi er kjempegode på å sette sammen innovative og kreative produkter, og derfor må vi opprettholde at vi også får til det i skolen.

Derfor - Norge må få orden og struktur på innlæring av basisfagene - og sørge for at vi scorer i minimum øverste sjikt av gjennomsnittet på PISA. I tillegg må vi holde fokus på de mellommenneskelige egenskapene som vi er så avhengige av for å være en nasjon som kan konkurrere på innovasjon og ny teknologi.

[Lisa]

Dette er ikke lenger mitt felt men jeg var involvert i veldig mange studieturer til Finland første gangen de kom så godt ut i PISA. Det var tre gjengangere for hva folk observerte som de største forskjellene:

- Delivery of special needs education: Finland har en helt annen tilnærming til spesialundervisning en det vi har. Der blir det ikke sett på som ”stigmatiserende” å ta elever med behov ut av klasserommet for tilrettelagt spesial undervisning (slik som ble gjort her i Norge før). Ja Mim de tar tak i ting før oss men de har fortsatt i aller høyeste grad spesialundervisining i klasserommet (vel, med den store forskjell at de tar barna ut av klasserommet så de slipper å sitte seg gjennom timer som er helt uforståelige for dem)
- De har en helt annen form for ro og disiplin i skolen, "bråk er ganske enkelt ikke tillatt" kommenterte flere og det er lærere og ikke elever som bestemmer dette
- Men mest viktig - RESPEKT FOR LÆRERYRKE. Å være lærer er et statusyrke i Finland, det er vanskelig å komme inn på lærerhøgskolen … Jeg tror mye av cluet ligger her. I Norge blir det et ”problem” å forlage en snitt på 3 i norsk, matte og engelsk … herregud, finnene visste ikke om de skulle le eller gråte av dette. Jeg tror mye må gjøres for å løfte læreryrket opp igjen – noe er gjort i forhold til lønn men det langt igjen her i landet før læreryrket kan få igjen noe av den respekten det fortjener.

Det ble også ofte kommentert at finske elever muligens har god konsentrasjon pga det gode og sunne måltidet de får servert i skolen. De har ikke lov til å gå ut å kjøpe seg boller og brus slike norske elver ofte gjør…

Når det gjelder det noen sa her om noen 4 klassinger aldri vil kunne ”lære og bli flinke” så blir jeg bare så trist trist trist … er ikke dette mye av hovedproblemet i norsk skole? Å sette elever i forskjellige ”båser” fra veldig tidlig av? Er det ikke ganske oppsiktsvekkende at vi i et land som Norge har de samme klare skillelinjene mellom elever som tar høyere utdanning eller ikke (basert på foreldres utdanningsnivå)?

Som Abid Raja sa, samtlige rådgivere og lærere han møtte gjennom skolen rådet han til å bli bilmekaniker selv om han ville bli advokat … det er nok mange håp og drømmer som for forsvinner for mange elever når de møter sine overordende i skoleverket som allerede har bestemt hvilke bås de tilhører …

Ok, litt langt og rotete og ikke helt til poenget men dog ….

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Ok, litt langt og rotete og ikke helt til poenget men dog ….

Veldig interessant var det, og jeg har hørt mye av det samme fra andre som har studert hva andre land gjør.

Visste dere forresten at ca 30 % av skoletiden (i Norge) går bort ting som ikke er relatert til undervisning? Her trenger vi ikke flere timer, men bedre bruk av den tiden som allerede er satt av.

Et regneeksempel fra en rektor på en ungdomsskole:

Hvis 6 min av en skoletime på 60 min går bort (og det er lett å tulle bort 6 minutter!) i hver eneste skoletime i 10 år - da har man mistet et helt år med skole!