Er du opptatt av selvrealisering og/eller åndelighet?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg synes dere er veldig søte som går ut i fra at det kun er fordommer som gjør at noen, for eksempel meg, har et meget anstrengt forhold til åndelighet sånn rent generelt. Det er ikke fordommer. Det er erfaring.

Jeg kommer selv fra en familie hvor mange er kristne eller alternative, jeg er vel den eneste ateisten i familien tror jeg.

Og jeg har aldri sagt, og kan heller ikke se at Mim har sagt at alle som er litt åndelige av seg mangler humor. Men det er jammen meg min erfaring av de som er sterkt åndelige/religiøse etc er det en tendens til at man finner svært alvorlige mennesker som ofte synes at det er ting man ikke skal le og tulle med.

Jeg må si jeg er litt forundret over hvor såre folk blir på dette. Det er jo ikke som om man har beskyldt åndelige for å være onde eller dumme eller noe sånt. Og helt ærlig, om noen hadde sagt at ateister mangler humor, så hadde jeg ledd godt og ikke brydd meg, jeg tror det samme gjelder for aC og Mim også. Om man mener seg personlig truffet, selv om det var en generell betraktning, så er det jo bare å skrive noe morsomt og bevise da at man har humor? Er det ikke det da?

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg må si jeg er litt forundret over hvor såre folk blir på dette. Det er jo ikke som om man har beskyldt åndelige for å være onde eller dumme eller noe sånt. Og helt ærlig, om noen hadde sagt at ateister mangler humor, så hadde jeg ledd godt og ikke brydd meg, jeg tror det samme gjelder for aC og Mim også.

Jeg vet ikke om "såkalte åndelige" er mer såre enn andre, men det kan nok hende at det i lengden er slitsomt å hele tiden bli gjort narr av? For det BLIR gjort mye narr av - ikke at jeg ikke forstår at det er masse å lage humor av innenfor dette området, det skjer jo mye pussig av ritualer og slikt. Man trenger ikke alltid bruke ord som dum eller ond for å markere seg og få "motparten" til å reagere (men å bruke betegnelsen "søte" om dem man diskuterer med er jo en gammel og velkjent mannlig hersketeknikk )

Ateister har vel ikke noe felles ved seg som er spesielt morsomt eller underholdende, såvidt meg bekjent.

Den debatten jeg ikke gidder innlate meg på er om det fins en åndelig dimensjon eller ikke. Vi er alle oss selv og våre liv/erfaringer mærmest og tror på det som virker troverdig og fornuftig for en selv. Det er bare å respektere - ingen er hverken større elller mindre fordi de tror på noe utover "det synlige", ingen er heller større"eller mindre fordi de ikke gjør det.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg må si jeg er litt forundret over hvor såre folk blir på dette. Det er jo ikke som om man har beskyldt åndelige for å være onde eller dumme eller noe sånt.

Joda. De beskyldes stadig for å være lettlurte, naive, dumme og enkle.
Og når man da ikke har vitenskaplig dokumentasjon å fremvise til realisten - personlige erfaringer preller av - forekommer det at den åpne blir frustrert fordi fornekteren er lukket og har bestemt seg.
Også tror jeg den åndelige kan bli engasjert fordi det betyr mye for dem, denne egne dimensjonen de har opplevet og erfart, som motparten fornekter.

Angående manglende humor hos mennesker som er åpne for at det finnes mer mellom himmel og jord: Stiller meg totalt uforstående.