Takk, Nenne. Sitatet kan gjerne stå som det står, men jeg må justere litt og si at den funderingen over tidsbruken som jeg nevner er det jeg som står for. Har ikke fått drøftet det så veldig med de andre lærerne. Vi må evaluere litt etter å ha holdt på en liten stund til.
Pamina: Vi er sjokkerte vi også, og sinte og oppgitte. Nå flytter vi, og det var en glede å få sagt fra til den nye skolen at vi kommer.  Læreren til guttungen vår er sikkert flink på mange måter hun, men hun er ikke flink med vår gutt. Hun er autoritær, og føler seg kanskje litt truet av oss? Hun var forståelsesfull og medfølende nok når hun ville ha igjennom WISC111-testing av guttungen fordi "hun følte på seg at noe ikke stemte". Men når det som "var galt" var at han var utilpass på skolen fordi han var for smart for undervisningen hennes ble det taust fra den kanten. Nå skal vi ta kontakt med psykologen igjen, tenker jeg, og få hjelp av ham til å formidle litt av det vi tydeligvis ikke har nådd fram med. Må uansett snakke med ham for litt råd rundt mellombror, som nok også blir en skrue å få plassert inn i skolesystemet.
Ellers synes jeg forresten ikke det er bare sorgen i skolen når det gjelder tilpasning. Vi får jo egentlig gjort en god del i det daglige. Mange fag er det helt naturlig å legge inn rom for funderingsspørsmål, tankevandringer, eksperimentering, dybdedykk og smått og stort av oppgaver og aktiviteter der elevene får brukt det de kan og det de evner på en god måte.
NMS og Norsk er i hvert fall fine fag slik. Prøver å sørge for å ha godt med temarettede bøker, nettsider og ting å studere og gruble over. Da skal det ikke være en straff å være flink, men heller en utfordring og mulighet.
Noen av problemene for en del sterke elever er noen ganger at de ikke vil, gidder eller klarer å hente fram det læringsapparatet de faktisk sitter på. De er så vant til at ting glir lett, og til at det som er halvveis innsats belønnes med ros og klapp på skuldra, så når de får en utfordring eller litt motgang stopper det seg helt for dem. Det er lett å bli litt lat, og mange er i tillegg veldig selvkritiske og følsomme, og de er redd for ikke å lykkes. De vet ikke hvordan man skal takle å ikke få til ting med en gang, og det å ikke sitte med løsningen på problemet fra starten av blir veldig skummelt. -Å finne det rette nivået å jobbe på for slike elver er vanskelig og viktig.
Eks. For HEs del syntes jeg i hvert fall det var veldig kjekt at han møtte følelsen av å ikke forstå alt nå, heller enn at det skulle komme om 5-6-7 år, når arbeidsvanene ville vært enda mer sløvet av mangel på utfordringer. I høst fikk vi mast oss til en mattebok for årstrinnet over. Han gledet seg stort, men mente selv at han var så flink at han egentlig kunne ha hoppet rett på 5. trinns bøker. Når han satte seg ned med oppgavene, og først ikke skjønte et plukk av møtet med romertall og mayatall, ble han kjempefortvila, og han kjente seg skikkelig dum. Han trodde jo han skulle suse seg gjennom hele matteboka så lett som bare det. Men så fikk vi snakka om hvor viktig det var å oppleve å ikke forstå, for så å bruke hodet og jobbe seg fram til en løsning på problemene. -Det tok ikke lange tida før han knakk kodene for alle de tallsystemene han skulle gjennom, og mestringsopplevelsen hans var det en fryd å få med seg. Nå synes han matte er et av de morsomste fagene, så lenge han får jobbe med sitt, og slipper rutineregningen i klassens bøker.
Sist redigert av Kaija : 05-05-08 kl 22:05.
|
05-05-08, 14:10
Hybrid visning
