Sv: Sitronen
Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.
Ja, jeg hører flere som maser om dette. Hva mener du egentlig med det? Når en person nesten utelukkende skriver dustete ting, må det være "lov" å konkludere med at vedkommende faktisk er en dust. At man ikke behøver å skrive det, er helt greit, men denne "skille mellom sak og person" blir noen ganger for dumt. Spesielt når man er på et forum med ikke altfor mange brukere, da skulle det egentlig bare mangle at man danner seg inntrykk av forfatteren, ettersom det er hvordan man er som person som danner grunnlag for meningsytringene. Det henger altfor tett sammen til å foreta et sånt skille.
Jeg skjønner hva du mener, og ja, selvfølgelig er det lett å falle i en slik felle. Hjernen vår ønsker å båssette folk, og den gjør det hele tiden for å lette arbeidet sitt. Men en del av å være reflektert er å vite om dette, og kunne nyansere. Selv om en person her inne feks. skriver mange dustete ting, så vil ikke det si at personen er en dust, bare at h*n fremstår som det i denne settingen.
Det er mange ting som avgjør hvordan en fremstår på nett (språkbruk, banning, skrifttype og fargebruk, formuleringsevne, kunnskapsnivå, smileybruk, nickvalg (vanskeligere for sitron å være søt enn mandaring feks), dysleksi, valg av kampsaker osv). Bak dette kan det gjemme seg varme og omsorgsfulle mennesker som kan være akkurat den rette personen til å være en god venn som bryr seg og støtter i vanskelige tider selv om man er grunnleggende uenig på veldig mange områder og synes mennesket skriver utrolig mye uvettig på nett.
Jeg har endel venninner og mennesker rundt meg som jeg synes kommer veldig uheldig ut skriftlig, men som er veldig flotte mennesker RL, og som også bommer veldig når de prøver å få ut skriftlig hva de mener, men som egentlig mener noe annet når de får formulere seg muntlig (og så kjenner jeg også noen som har overrasket meg andre veien med å virke lite reflektert og gjennomtenkt i RL, men som fremstår som mye klokere på nett).
Vi mennesker har så mange sider ved oss som er av verdi, at jeg synes det blir lite gjennomtenkt å stemple hele mennesket selv om h*n skriver mye dustete. Da sier jeg ikke at jeg ikke gjør det, for hjernen min er ikke annerledes enn andre sine (håper jeg da ), jeg kan godt oppi hodet mitt tenke "for et nek", men jeg prøver å tenke meg om, og jeg holder meg for god til å synke ned på det nivået at jeg kaller folk navn. Jeg skal være en smule frustrert før jeg begynner å tenke slike tanker, og da ser jeg på det som en utfordring å klare å holde meg til saken og argumentere på den istedet for å si " du er et nek/ en idiot". Det er mye bedre for meg og for den jeg diskuterer med, og for dem som leser å lese argumentasjon en meningsløs navnekalling som egentlig ikke fører til annet enn å lette på frustrasjonstrykket til den som skrev og å stille den personen i et dårligere lys. Man klarer ikke opp hva en mener selv, eller hva en synes var galt med vedkommendes argumentasjon/mening ved å bare si: Du er en dust.
|