Er det bra nok......

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Majsa, her.

Det er omtrent det samme som jeg legger i bl.a. Skilpaddas og Stikkas innlegg, bortsett fra at de kanskje var vinklet litt mer negativt.

Og bortsett fra at jeg ikke har sagt et ord, da. Men det har hendt at jeg selv har problemer med å holde Tinetoff og meg selv fra hverandre, så det er ikke rart om andre surrer litt!

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og bortsett fra at jeg ikke har sagt et ord, da. Men det har hendt at jeg selv har problemer med å holde Tinetoff og meg selv fra hverandre, så det er ikke rart om andre surrer litt!

Skummelt, jeg var også overbevist om at du hadde uttalt deg tidligere i tråden.

[Majsa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og bortsett fra at jeg ikke har sagt et ord, da. Men det har hendt at jeg selv har problemer med å holde Tinetoff og meg selv fra hverandre, så det er ikke rart om andre surrer litt!

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Majsa, her.

For en fantastisk smiley.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

er det bra nok når vi gjør så godt vi kan ?

Ja hvis man stadig prøver å forbedre seg. Man gjør så godt man kan basert på det man kan og vet der og da og så prøver man å bli bedre jevnt og trutt.

[Nenne]

Ja, gitt at man er oppegående i utgangspunktet selvfølgelig.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Ja, gitt at man er oppegående i utgangspunktet selvfølgelig.

Det er en setning som burde komme som obligatorisk tillegg på det meste vi sier, er det ikke?

Litt som at jeg mener at alle lover og regler burde avsluttes med "med mindre sunn fornuft og alminnelig folkeskikk skulle tilsi noe annet".

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

.........når vi gjør så godt vi kan som foreldre?

Har bare lest hovedinnlegget. Jeg synes det er et litt pussig spørsmål, fordi det er ikke mulig å gjøre ting bedre enn så godt man kan. Hvis det ikke er nok så må nesten andre instanser komme inn.

Og for folk som er narkomane, alkoholikere, har alvorlige psykiske problemer er det som regel ikke bra nok, selv om de gjør så godt de kan. Men for de "store flertallet" er det som regel bra nok, når de gjør så godt de kan.

Det som jeg mener er interessant er hvordan vi (som samfunn) kan gi foreldre muligheten til å øke potensialet for "så godt de kan".

[Alfa]

Eg synest Mim sitt innlegg i "halshøggings-tråden" på NM var veldig dekkjande for mine synspunkt her. Vi bør aldri slå oss til ro med at det vi gjer er godt nok, men heile tida strebe etter å gjere det ENDÅ betre.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

. Vi bør aldri slå oss til ro med at det vi gjer er godt nok, men heile tida strebe etter å gjere det ENDÅ betre.

*kremt* Se signatuen min, så skjønner du sikkert at jeg ser en potensiell fare i det du sier der …

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

*kremt* Se signatuen min, så skjønner du sikkert at jeg ser en potensiell fare i det du sier der …

Inderlig enig med Divine!

En livsfilosofi som går ut på å aldri være tilfreds med egen innsats er å be om utbrenthet og "flink pike"-syndrom, spør du meg.

90% av oss trenger å jobbe MER med å senke skuldrene og tenke at "ja - dette ER godt nok!" enn "hjelp - jeg må gjøre ENDA mer og bedre og ....!!"

[Teofelia]

Og jeg kan bare signere Divine og Polyanna i dette.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Inderlig enig med Divine!

En livsfilosofi som går ut på å aldri være tilfreds med egen innsats er å be om utbrenthet og "flink pike"-syndrom, spør du meg.

90% av oss trenger å jobbe MER med å senke skuldrene og tenke at "ja - dette ER godt nok!" enn "hjelp - jeg må gjøre ENDA mer og bedre og ....!!"

Det er jeg helt enig i. Hvis vi går tilbake i historien så ble barn sett på som uferdige voksne for ikke lengre tilbake enn på 1800-tallet. Så ble barndommen funnet og barn fikk en verdi........ Den oppdragelsen og måte vi ser barnet på er et "eksperiment". Kanskje det ikke er riktig det vi gjør? Jeg tror vi må prøve å stole på at det vi gjør er bra og målestokken er om barna har det bra. Kanskje vi forventer mer av oss selv enn hva våre barn forventer av oss? Det tror jeg.

[Harriet Vane]

Det kommer jo helt an på. Er man normalt oppegående, flink, grei, snill og frisk, så er det "det beste man kan" godt nok. Er man gal, syk*, rusa, ond eller dum, så er det beste man kan langt fra godt nok. Dette blir for meg et utsagn som minner litt om mitt hat-utsagn nr. 1, nemlig :"Enhver mor vet best for sine barn".

*) kommer selvsagt an på hva slags syk

Barn fortjener det beste og ikke noe annet enn det beste. Og da mener jeg best i et temmelig objektivt perspektiv. De skal ha optimal trygghet, optmal omsorg, absolutt fravær av vold,godt stell i form av varme, mat og klær, stimuli, oppfølging osv.

[Zefid]

Hva med holdninger og rollemodeller?
Hva med grensesetting osv?
Hvem skal avgjøre hva som er å være normalt oppegående?

Jeg blir av veldig mange foreldre oppfattet som altfor streng, jeg mener selv jeg er normalt oppegående og har derfor de beste forutsetninger til å oppdra mine barn og kan få meg til å si at mitt beste er godt nok

Men de foreldrene jeg ser på som for "dårlige" foreldre med tanke på holdninger og signaler de sender sine barn gjennom oppdrager-metodene sine, de er også "normale" oppegående mennesker uten alkohol eller andre problemer som automatisk setter de i en "uskikket som forelder-bås"

Er det godt nok det de gjør da?
Er det greit å la barna se voldsfilmer fra 10-års alder så lenge foreldrene ikke er alkoholikere?
Er det greit å la en fire-fem-åring gå alene til butikken som ligger 500m borti gata bare h*n har klær nok?

Definer en god forelder

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

Er det greit å la barna se voldsfilmer fra 10-års alder så lenge foreldrene ikke er alkoholikere?
Er det greit å la en fire-fem-åring gå alene til butikken som ligger 500m borti gata bare h*n har klær nok?

Definer en god forelder

Eg forstår ikkje heilt kva du meiner, men velger å tru at du spissformulerer deg.

Eg meiner at ein god forelder er ein person som har gjennomtenkte grunngjevingar for eigne praktiske val og verdi- og livsval, og som vidarefører desse verdiane til borna gjennom både teori og praksis.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

Definer en god forelder

Jeg tror ikke det er mulig å definere en god forelder.

I tillegg tror ikke jeg at en "god forelder" er avhengig av mye rundt seg. Hva som er en god forelder avhenger av tiden man lever i, miljøet man lever i og kulturen man lever i. I våre dager regnes det som et gode at man lar barna selv gjøre seg opp en mening om religion, i vår (nordmenn) sin religion er Jesus en tilgivende skikkelse som vil la alle "som tror på ham, få evig liv". I andre religioner er det helt andre gudeskikkelser og mye strengere kutyme for hva man må gjøre for å bli "frelst", i slike kulturer vil det ikke være et gode med religionsfrihet, snarer omsorgssvikt.

Så lenge det ikke eksisterer objektive sannheter på alle deler av foreldrerollen vil det være umulig å definere "en god forelder"

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Så lenge det ikke eksisterer objektive sannheter på alle deler av foreldrerollen vil det være umulig å definere "en god forelder"

Med mindre man gjør det med så runde formuleringer at man ikke trenger ta stilling til enkelttemaer. F. eks. "Gode foreldre er foreldre som gir barna det de trenger, materielt, emosjonelt og praktisk, for å bli lykkelige og friske mennesker." Og det er jo så rundt og glatt at det er nesten meningsløst.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Med mindre man gjør det med så runde formuleringer at man ikke trenger ta stilling til enkelttemaer. F. eks. "Gode foreldre er foreldre som gir barna det de trenger, materielt, emosjonelt og praktisk, for å bli lykkelige og friske mennesker." Og det er jo så rundt og glatt at det er nesten meningsløst.

Leitar med i mitt førre innlegg:

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Med mindre man gjør det med så runde formuleringer at man ikke trenger ta stilling til enkelttemaer. F. eks. "Gode foreldre er foreldre som gir barna det de trenger, materielt, emosjonelt og praktisk, for å bli lykkelige og friske mennesker." Og det er jo så rundt og glatt at det er nesten meningsløst.

ikke sant?

alle har sin virkelighet de lever i, og alle (stort sett) ønsker å gjøre det beste for sine barn og de aller fleste ønsker å oppnå at ungene klarer seg godt i samfunnet i voksen alder bla bla bla

Det jeg føler veldig sterkt i vårt samfunn idag er at alt defineres som normalt, vi er så livanes redd for å si at noe er unormalt eller annerledes uten at det blir ramaskrik ut av det

Unger trenger rammer, grenser, de trenger å tøye disse grensene men de trenger å vite at vi er konsekvente allikevel, det skaper trygghet og når ungene er trygge kan de modnes og utvikles

Noen foreldre lar ungene bestemme alt fra hva de skal ha på seg til hva de skal ha på maten, når de skal legge seg osv osv osv
er de gode foreldre?

Hva med curligforeldrene som hele tiden legger til rette for ungene alt som skal foregå, er de gode foreldre?

Kunne kommet med fler eksempler, men dere skjønner sikkert hvor jeg vil......

En gylden middelvei vil mange si og det er jeg enig i, men det er også et definisjons-spørsmål..........

Poenget mitt er at dette er en veldig nyttig vinkling på et stort spørsmål, for som mim sa, dette med at enhver mor vet hva som er best for sitt barn og så lenge vi gjør så godt vi kan så er det bra nok, dette er ting som vi stadig vekk får høre, men det er jo mye nyttigere å tenke helt motsatt
Nei, det er ikke godt nok når vi gjør så godt vi kan for da glemmer vi å forbedre oss, vi glemmer å tenke over hva vi kan gjøre bedre eller annerledes

Hvis alt vi gjør i beste mening er bra nok, da går vi glipp av mange erfaringer og i tema barneoppdragelse er det ungene som taper.....