Er det bra nok......

[Zefid]

Hva med holdninger og rollemodeller?
Hva med grensesetting osv?
Hvem skal avgjøre hva som er å være normalt oppegående?

Jeg blir av veldig mange foreldre oppfattet som altfor streng, jeg mener selv jeg er normalt oppegående og har derfor de beste forutsetninger til å oppdra mine barn og kan få meg til å si at mitt beste er godt nok

Men de foreldrene jeg ser på som for "dårlige" foreldre med tanke på holdninger og signaler de sender sine barn gjennom oppdrager-metodene sine, de er også "normale" oppegående mennesker uten alkohol eller andre problemer som automatisk setter de i en "uskikket som forelder-bås"

Er det godt nok det de gjør da?
Er det greit å la barna se voldsfilmer fra 10-års alder så lenge foreldrene ikke er alkoholikere?
Er det greit å la en fire-fem-åring gå alene til butikken som ligger 500m borti gata bare h*n har klær nok?

Definer en god forelder

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

Er det greit å la barna se voldsfilmer fra 10-års alder så lenge foreldrene ikke er alkoholikere?
Er det greit å la en fire-fem-åring gå alene til butikken som ligger 500m borti gata bare h*n har klær nok?

Definer en god forelder

Eg forstår ikkje heilt kva du meiner, men velger å tru at du spissformulerer deg.

Eg meiner at ein god forelder er ein person som har gjennomtenkte grunngjevingar for eigne praktiske val og verdi- og livsval, og som vidarefører desse verdiane til borna gjennom både teori og praksis.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

Definer en god forelder

Jeg tror ikke det er mulig å definere en god forelder.

I tillegg tror ikke jeg at en "god forelder" er avhengig av mye rundt seg. Hva som er en god forelder avhenger av tiden man lever i, miljøet man lever i og kulturen man lever i. I våre dager regnes det som et gode at man lar barna selv gjøre seg opp en mening om religion, i vår (nordmenn) sin religion er Jesus en tilgivende skikkelse som vil la alle "som tror på ham, få evig liv". I andre religioner er det helt andre gudeskikkelser og mye strengere kutyme for hva man må gjøre for å bli "frelst", i slike kulturer vil det ikke være et gode med religionsfrihet, snarer omsorgssvikt.

Så lenge det ikke eksisterer objektive sannheter på alle deler av foreldrerollen vil det være umulig å definere "en god forelder"

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Så lenge det ikke eksisterer objektive sannheter på alle deler av foreldrerollen vil det være umulig å definere "en god forelder"

Med mindre man gjør det med så runde formuleringer at man ikke trenger ta stilling til enkelttemaer. F. eks. "Gode foreldre er foreldre som gir barna det de trenger, materielt, emosjonelt og praktisk, for å bli lykkelige og friske mennesker." Og det er jo så rundt og glatt at det er nesten meningsløst.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Med mindre man gjør det med så runde formuleringer at man ikke trenger ta stilling til enkelttemaer. F. eks. "Gode foreldre er foreldre som gir barna det de trenger, materielt, emosjonelt og praktisk, for å bli lykkelige og friske mennesker." Og det er jo så rundt og glatt at det er nesten meningsløst.

Leitar med i mitt førre innlegg:

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Med mindre man gjør det med så runde formuleringer at man ikke trenger ta stilling til enkelttemaer. F. eks. "Gode foreldre er foreldre som gir barna det de trenger, materielt, emosjonelt og praktisk, for å bli lykkelige og friske mennesker." Og det er jo så rundt og glatt at det er nesten meningsløst.

ikke sant?

alle har sin virkelighet de lever i, og alle (stort sett) ønsker å gjøre det beste for sine barn og de aller fleste ønsker å oppnå at ungene klarer seg godt i samfunnet i voksen alder bla bla bla

Det jeg føler veldig sterkt i vårt samfunn idag er at alt defineres som normalt, vi er så livanes redd for å si at noe er unormalt eller annerledes uten at det blir ramaskrik ut av det

Unger trenger rammer, grenser, de trenger å tøye disse grensene men de trenger å vite at vi er konsekvente allikevel, det skaper trygghet og når ungene er trygge kan de modnes og utvikles

Noen foreldre lar ungene bestemme alt fra hva de skal ha på seg til hva de skal ha på maten, når de skal legge seg osv osv osv
er de gode foreldre?

Hva med curligforeldrene som hele tiden legger til rette for ungene alt som skal foregå, er de gode foreldre?

Kunne kommet med fler eksempler, men dere skjønner sikkert hvor jeg vil......

En gylden middelvei vil mange si og det er jeg enig i, men det er også et definisjons-spørsmål..........

Poenget mitt er at dette er en veldig nyttig vinkling på et stort spørsmål, for som mim sa, dette med at enhver mor vet hva som er best for sitt barn og så lenge vi gjør så godt vi kan så er det bra nok, dette er ting som vi stadig vekk får høre, men det er jo mye nyttigere å tenke helt motsatt
Nei, det er ikke godt nok når vi gjør så godt vi kan for da glemmer vi å forbedre oss, vi glemmer å tenke over hva vi kan gjøre bedre eller annerledes

Hvis alt vi gjør i beste mening er bra nok, da går vi glipp av mange erfaringer og i tema barneoppdragelse er det ungene som taper.....

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zefid, her.

Noen foreldre lar ungene bestemme alt fra hva de skal ha på seg til hva de skal ha på maten, når de skal legge seg osv osv osv
er de gode foreldre?

Hva med curligforeldrene som hele tiden legger til rette for ungene alt som skal foregå, er de gode foreldre?

Kunne kommet med fler eksempler, men dere skjønner sikkert hvor jeg vil......

(...)

Hvis alt vi gjør i beste mening er bra nok, da går vi glipp av mange erfaringer og i tema barneoppdragelse er det ungene som taper.....

Jeg skjønner hvor du vil, ja. Men det er problematisk å skulle begynne å kategorisere foreldrene som "gode" eller "ikke gode", særlig ut fra enkelttilfeller. Jeg tror det er mer konstruktivt å si det på en litt annen måte. Vi kan helt sikkert alle lære stadig mer om hva som er bra og lurt, og bli stadig flinkere til å gjennomføre det vi vet er bra og lurt, men det blir lett skyttergravskrig hvis man skal begynne å putte alle i boksene "god" og "dårlig".

Man kan f.eks. spørre "Hvordan gjør man barna best i stand til å håndtere utfordringer og problemer? Ved å prøve å tilrettelegge ting for dem så de i størst mulig grad slipper å oppleve problemer, og dermed blir trygge og selvsikre og glade? Eller ved å forberede dem på problemene og hjelpe dem med å jobbe seg gjennom dem, for å la dem nyte litt godt av vår erfaring og vise dem at de kan støtte seg på oss? Eller ved å i størst mulig grad la dem være i fred og finne ut selv hvordan de skal takle problemer, slik at de blir selvstendige og lærer å ta ansvar selv?".

[DM]

Jeg vil si at dårlige foreldre nødvendigvis må gjøre flere ting for å komme i den kategorien, og at de tingene er vestentlige mangler, som manglende evne til å se barnet, manglende evne til å møte barnet der det er, manglende evne til å dekke barnets behov, og manglende evne til å sette seg selv som sekundær i forhold til barnet.

Jeg vil også si at gode foreldre er de som har evnen til å stort sett se og møte barnet og dekke dets grunnleggende behov og klare å sette seg selv sekundær i viktige saker.

Vi har alle våre sterke og svake sider, og alle skal vi gjøre feil i forhold til barna våre. Dersom vi blir for perfekte og unngår konflikter, så vil ikke barnet kunne møte verden på en adekvat måte. Jeg vil si at så lenge vi møter de grunnleggende basale behovene for trygghet, omsorg og bli sett, så har vi ganske stort slingringsmonn før vi kan kalles en dårlig forelder. Men man kan fint gjøre dårlige valg.

[AprilRyan]

Mange gode innlegg her. Synes Tinetoff sa det veldig bra.
Jeg tror det er lett å blande sammen kjærlighet og omsorg. Mangel på omsorg betyr ikke nødvendigvis mangel på kjærlighet. Det synes iallefall jeg kan være greit å huske på. Av og til føler jeg jo for å gi etter for noe i forhold til S, selv om jeg vet at det som egentlig er mest omsorgsfullt er å være konsekvent og for eksempel nekte ham å spise masse snop.

[Polyanna]

I tillegg til å signere Tinetoffs veldig bra svar.

Hele setningen er egentlig veldig vanskelig å forholde seg til. For hva er bra nok? Og hva er det å gjøre så godt man kan?

For de aller aller fleste av oss kommer jo fint over "grensa" for omsorgssvikt, hvis det er det som er "bra nok". Men det er ikke bra nok for meg! For meg handler det å gi barna en "bra nok" oppvekst om mye mye mer enn å holde oss over grensa til omsorgssvikt. "Bra nok" for meg er altså avhengig av at jeg faktisk er i stand til å gi mye mer enn det. Smatidig - når skal man stoppe? Når skal man prioritere seg selv eller andre ting? Hva er det beste man "kan"? Er det aller aller beste man faktisk kan få til dersom man setter alle kluter til og sliter seg ut - er det kanskje for mye til at det er bra?

Nei, det er et ganske meningsløst utsagn.

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

I tillegg til å signere Tinetoffs veldig bra svar.

Hele setningen er egentlig veldig vanskelig å forholde seg til. For hva er bra nok? Og hva er det å gjøre så godt man kan?

For de aller aller fleste av oss kommer jo fint over "grensa" for omsorgssvikt, hvis det er det som er "bra nok". Men det er ikke bra nok for meg! For meg handler det å gi barna en "bra nok" oppvekst om mye mye mer enn å holde oss over grensa til omsorgssvikt. "Bra nok" for meg er altså avhengig av at jeg faktisk er i stand til å gi mye mer enn det. Smatidig - når skal man stoppe? Når skal man prioritere seg selv eller andre ting? Hva er det beste man "kan"? Er det aller aller beste man faktisk kan få til dersom man setter alle kluter til og sliter seg ut - er det kanskje for mye til at det er bra?

Nei, det er et ganske meningsløst utsagn.

Det er forsovidt ikke et utsagn, men tema på et foreldremøte, som absolutt inviterer til diskusjon og meningsutveksling og det er jo hele hensikten ikke sant?

Finnes ikke noen fasit på dette, men det innbyr til tenking og diskusjon