Er det bra nok......

[Harriet Vane]

Optimalt er bra. Å ønske å optimaliser er bra.

Da jeg tok barnerett, sa foreleseren at man kan dele behandlingen av barn i ulike sjikt. Omsorgssvikt ligger i det nederste sjiktet, det er straffbart, det er skadelig og det medfører ulike former for inngripen og konsekvenser for foreldre og barn som sådan og for graden av inngripen fra det offentlige.

I sjiktet over omsorgssvikt ligger tilstrekkelig, men dårlig omsorg. Dårlig omsorg er ikke straffbart, det medfører sjelden eller aldri offentlig inngripen. Det er altså "godt nok" til å ikke være straffbart, til å ikke medføre omsorgsovertakelse eller annen inngripen fra det offentlige.

I sjiktet over dårlig omsorg kommer bra (eller optimal om du vil) omsorg. Vi som gir ungene våre ett eller annet i skjæringspunktet mellom god nok eller optimalisert omsorg vil kanskje ut i fra vår egen standard regne dårlig omsorg som omsorgssvikt, men det er altså ikke.

Man kan godt gjøre skrekkelig mange dumme ting, uten at det regnes som omsorgssvikt. Dessverre for barn, heldigvis for foreldre.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Optimalt er bra. Å ønske å optimaliser er bra.

Da jeg tok barnerett, sa foreleseren at man kan dele behandlingen av barn i ulike sjikt. Omsorgssvikt ligger i det nederste sjiktet, det er straffbart, det er skadelig og det medfører ulike former for inngripen og konsekvenser for foreldre og barn som sådan og for graden av inngripen fra det offentlige.

I sjiktet over omsorgssvikt ligger tilstrekkelig, men dårlig omsorg. Dårlig omsorg er ikke straffbart, det medfører sjelden eller aldri offentlig inngripen. Det er altså "godt nok" til å ikke være straffbart, til å ikke medføre omsorgsovertakelse eller annen inngripen fra det offentlige.

I sjiktet over dårlig omsorg kommer bra (eller optimal om du vil) omsorg. Vi som gir ungene våre ett eller annet i skjæringspunktet mellom god nok eller optimalisert omsorg vil kanskje ut i fra vår egen standard regne dårlig omsorg som omsorgssvikt, men det er altså ikke.

Man kan godt gjøre skrekkelig mange dumme ting, uten at det regnes som omsorgssvikt. Dessverre for barn, heldigvis for foreldre.

Det var jo en grei måte å dele det opp på.

Jeg vil tro at på enkelte områder er vi øverst på skiktet, mens på andre områder er vi kanskje midt på. De fleste av oss.

[Zefid]

Nå vinkles diskusjonen sakte men sikkert inn på definisjon av omsorgssvikt og det er etter min mening en annen diskusjon (start en tråd til da vel )

Men inndelingen til mim er jo absolutt slik det er, det er ikke meningen å strebe etter å bli perfekt/feilfri, men har virkelig alle foreldre forutsetninger til å vite hva det optimale for et barn er?
Som jeg sa tidligere lever vi alle i vår egen realitet og det kan ofte være vanskelig å se til "nabo'n" for å få råd, tips, veiledning
Man skal være veldig sikker i sin rolle som forelder for å "tørre" søke hjelp eller rettere sagt innrømme sine utfordringer.

Tenk litt tilbake til det forumet "vi kommer fra" . Hos veldig mange der inne, spesielt rundt omkring i barseltrådene, er det optimale å ha det nyeste bilsete fordi fjorårets er jo FARLIG
IKKE AMME stakkars barn, tenk å "be" om astma og allergier
(har ikkeno imot trafikksikkerhet for barna våre og jeg ammet selv minstemann i nesten 3 år )
poenget er jo at de tror fullt og fast på at de gjør det beste og optimale for sine barn, mens det kanskje er viktigere å fokusere på verdier, holdninger og ikke minst være tydelige voksne for våre barn

(misstenker sterkt at hodet raste avsted raskere enn fingrene klarte å fare over tastaturet, men jeg håper innlegget er leselig )