Synd på deltakerne i Luksusfellen?

[rine]

Dere som sier at det antakelig er andre ting som ligger bak. Hva tenker dere på da? Er det å bruke mer penger enn man har alltid et tegn på psykiske problemer f.eks?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Du vet ikke at man kan utvikle avhengighet når det gjelder pengeforbruk på lik linje med annen avhengighet?

Eller tenker du generelt slik om avhengighet? De som er alkoholikere kan skylde seg selv også, dumme som de er når de drikker øl midt på dagen når de VET at det er dumt?

Ja, jeg var at økonominsk uføre kan skyldes avhengighet. Nei, jeg synes ikke synd i alkoholikere heller uten at jeg dermed mener at de er dumme (i og med at du setter likehtestegn mellom sympati og dummhet.)

[MegaMie]

Jeg synes vel ikke direkte synd på dem.

Luksusfellen er en ok program og det er fint at deltakerne får hjelp til å komme seg ut av vansklighetene. Men det at de får en premie på slutten fordi de har vært så flinke, det skjønner jeg ikke. Jeg får ingen premie får å betale lånet mitt i tide.

[kie]

For meg blir det litt irrelevant om det er synd på dem eller ikke. Det jeg ser er folk som tar tak i situasjonen og gjør nødvendige forandringer. Det synes jeg er bra og jeg heier mer enn jeg sitter og synes synd på. Hva skulle den medlidenheten være godt for?

[Irma]

Men dere som generaliserer i forhold til økonomiske problemer, gjelder det samme alkoholproblemer, spiseforstyrrelser, selvskading +++? Man "velger" (innholdet i ordet kan diskuteres) om man skal ta de fem pilsene etter middagen? Man velger å stikke fingeren i halsen? Man velger å skjære i armen sin? Og da er det uansett grunn til at man tar disse valgene ikke sympati å hente?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Men dere som generaliserer i forhold til økonomiske problemer, gjelder det samme alkoholproblemer, spiseforstyrrelser, selvskading +++? Man "velger" (innholdet i ordet kan diskuteres) om man skal ta de fem pilsene etter middagen? Man velger å stikke fingeren i halsen? Man velger å skjære i armen sin? Og da er det uansett grunn til at man tar disse valgene ikke sympati å hente?

Jeg velger å tro på at de som driver med casting til dette programmet faktisk gjør jobben sin og luker ut de der det ligger store bakenforliggende problemer.

Det blir jo litt som det samme til programmer som Tjukkholmen, slankekrigen, Bedre Puls osv. Dette er programmer jeg synes det er greit nok at lages, fordi det kan motivere andre til å ta tak i sin egen situasjon. De som har større problemer hjelper det vel ikke uansett.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Men dere som generaliserer i forhold til økonomiske problemer, gjelder det samme alkoholproblemer, spiseforstyrrelser, selvskading +++? Man "velger" (innholdet i ordet kan diskuteres) om man skal ta de fem pilsene etter middagen? Man velger å stikke fingeren i halsen? Man velger å skjære i armen sin? Og da er det uansett grunn til at man tar disse valgene ikke sympati å hente?

Jeg synes det er vanskelig (og en smule rart) å sidestille alkoholisme og spiseforstyrrelser med overdreven pengebruk. Så vidt jeg vet, er de to første diagnoser der det vel hersker liten tvil om at personen har en sykdom. Mener du at det er psykisk sykdom som ligger til grunn for at man bruker penger over evne? Er ansvarsløshet og dumhet helt utelukket? Blir man ansvarsløs og dum fordi man har en diagnose?

Jeg synes for øvrig ikke synd på alkoholikere, men veldig synd på familien deres.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes det er vanskelig (og en smule rart) å sidestille alkoholisme og spiseforstyrrelser med overdreven pengebruk. Så vidt jeg vet, er de to første diagnoser der det vel hersker liten tvil om at personen har en sykdom. Mener du at det er psykisk sykdom som ligger til grunn for at man bruker penger over evne? Er ansvarsløshet og dumhet helt utelukket? Blir man ansvarsløs og dum fordi man har en diagnose?

Jeg mener helt definitivt at det kan ligge en psykisk sykdom bak overforbruk ja. Jeg mener også at ansvarsløshet og dumhet kan skyldes omsorgssvikt, og ansvarsløse og dumme foreldre. Kanskje psykisk syke også.

Jeg synes det er like merkelig å si at sykelig overforbruk på generelt grunnlag kun er idiotisk, som å si at alkoholavhengighet er det. (Jeg liker dessuten ikke rendyrket sykdomssyn på alkoholavhengighet, nettopp fordi jeg synes det i for stor grad fratar folk ansvar for egne handlinger.) Det er generaliseringer og manglende sympati for hele grupper jeg synes er snodig.

[Carpe Diem]

Jeg har sett endel av disse programmene.
Husker at et av tilfellene syntes jeg synd på.
Det var nok fordi jeg hadde forståelse for hvorfor vedkommede hadde havnet i situasjonen... Jeg ble faktisk lei meg mens jeg så på, på hennes vegne
Men i de andre tilfellene synes jeg nok ikke synd på deltagerne. Det har vært mye overforbruk, skikkelig luksusliv uten tanke på konsekvenser. Og det får en økonomisk ryddig person som meg selv ,til å se rødt....

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Men dere som generaliserer i forhold til økonomiske problemer, gjelder det samme alkoholproblemer, spiseforstyrrelser, selvskading +++? Man "velger" (innholdet i ordet kan diskuteres) om man skal ta de fem pilsene etter middagen? Man velger å stikke fingeren i halsen? Man velger å skjære i armen sin? Og da er det uansett grunn til at man tar disse valgene ikke sympati å hente?

Siden jeg er en av dem som en lang periode i livet mitt valgte å stikke fingeren i halsen, sliter jeg litt med å se sammenlikningen din mellom det å kaste opp julemiddagen på do mens tårene renner (stille, stille så ingen hører) og det å kjøpe en 2 ukers luksusferie til Bali med penger man ikke har. Sorry.

Rent bortsett fra det synes jeg det av og til virker som om vi er så veldig glade i kaste diagnoser og sykdomsbilder etter alle som bare rett og slett gjør sinnsykt idiotiske ting. Som for å fri folk fra å måtte ta ansvar for valgene sine. Nei, jeg synes kanskje ikke synd på de som bruker lånte penger på LUKSUSVARER. Jeg synes derimot synd på familiene deres og eventuelle andre det går utover. Mennesker som havner i øknomisk knipe av årsaker de ikke selv kan forhindre, blir noe helt annet i min bok.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Siden jeg er en av dem som en lang periode i livet mitt valgte å stikke fingeren i halsen, sliter jeg litt med å se sammenlikningen din mellom det å kaste opp julemiddagen på do mens tårene renner (stille, stille så ingen hører) og det å kjøpe en 2 ukers luksusferie til Bali med penger man ikke har. Sorry.

Rent bortsett fra det synes jeg det av og til virker som om vi er så veldig glade i kaste diagnoser og sykdomsbilder etter alle som bare rett og slett gjør sinnsykt idiotiske ting. Som for å fri folk fra å måtte ta ansvar for valgene sine. Nei, jeg synes kanskje ikke synd på de som bruker lånte penger på LUKSUSVARER. Jeg synes derimot synd på familiene deres og eventuelle andre det går utover. Mennesker som havner i øknomisk knipe av årsaker de ikke selv kan forhindre, blir noe helt annet i min bok.

Jeg er enig i at man ikke skal unnskylde alt, kaste diagnoser eller folk og frita dem all skyld. Men jeg synes tross alt dét ofte er bedre enn all denne fordømmelsen som ofte florerer. Du valgte å stikke fingeren i halsen, men det å ha bulimi er faktisk en klassifisert sykdom man ikke bare kan skjerpe seg fra, og shopoholisme (?) er også en sykdom, en avhengighet. Overspising er også det, selv om mange synes det er kjekkere å tenke på overvektige som late og dumme fordi de ikke bare tar seg sammen. Jeg synes det kan sammenlignes helt fint. Det gjelder dermed sagt ikke alle, men vi VET ikke hvem det gjelder. Jeg kan også sitte og himle litt over at folk kan kjøre seg SÅ på trynet økonomisk for det er noe jeg og min mann aldri kunne gjort. Men jeg klarte å legge på meg 60 kg i løpet av noen år slik at jeg måtte ta vektoperasjon for å få dem bort. Det er det nok mange som himler over, det også.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg er enig i at man ikke skal unnskylde alt, kaste diagnoser eller folk og frita dem all skyld. Men jeg synes tross alt dét ofte er bedre enn all denne fordømmelsen som ofte florerer. Du valgte å stikke fingeren i halsen, men det å ha bulimi er faktisk en klassifisert sykdom man ikke bare kan skjerpe seg fra, og shopoholisme (?) er også en sykdom, en avhengighet. Overspising er også det, selv om mange synes det er kjekkere å tenke på overvektige som late og dumme fordi de ikke bare tar seg sammen. Jeg synes det kan sammenlignes helt fint. Det gjelder dermed sagt ikke alle, men vi VET ikke hvem det gjelder. Jeg kan også sitte og himle litt over at folk kan kjøre seg SÅ på trynet økonomisk for det er noe jeg og min mann aldri kunne gjort. Men jeg klarte å legge på meg 60 kg i løpet av noen år slik at jeg måtte ta vektoperasjon for å få dem bort. Det er det nok mange som himler over, det også.

Iset, du vet ingenting om min bakgrunn når det gjelder grad av spiseforstyrrelser. Det jeg beskrev var et bilde på handlinger som ble beskrevet som likeverdige, trigget av avhengighet og resultat av en eller annen diagnose. Jeg _vet_ at bulimi er en sykdom. Jeg brukte over 10 år av livet mitt med å kaste opp mat. Men vet du, det ER faktisk mulig å skjerpe seg, kontrollere behovene. Vi er IKKE like, og det finnes faktisk de av oss som klarer å endre fokuset over til å SE galskapen i det man gjør. For min del var det flere faktorer som gjør at jeg i dag ikke lenger er en aktiv bulemiker. Jeg har drøssevis av issues med mat, for all del, DET slipper jeg nok ikke unna. Jeg vet at mange sliter med det ene og det andre, men jeg synes at vi av og til velter oss i en form for ansvarsfraskrivelse som nesten synes grenseløs.

[Miss Norway]

Dragen sa akkurat det jeg hadde tenkt å si, så da bare stiller jeg meg bak henne. :nemlig;

[Storm]

Hvorfor i all verden er ikke personlig økonomi et fag i ungdomsskolen? :avsporer:

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Hvorfor i all verden er ikke personlig økonomi et fag i ungdomsskolen? :avsporer:

Det burde det være; eller i hvert fall et tema innen samfunnsfag eller noe.

Men jeg studerte jo faktisk økonomi på forholdsvis høyt nivå og underlig nok var det flere av mine medstudenter som også hadde trengt et kurs i personlig økonomi. Som regel er det jo i langt større grad viljen enn kunnskapen det skorter på ....... tenker på meg selv og slanking, forresten

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det burde det være; eller i hvert fall et tema innen samfunnsfag eller noe.

Men jeg studerte jo faktisk økonomi på forholdsvis høyt nivå og underlig nok var det flere av mine medstudenter som også hadde trengt et kurs i personlig økonomi. Som regel er det jo i langt større grad viljen enn kunnskapen det skorter på ....... tenker på meg selv og slanking, forresten

Jeg synes det burde vært et eget fag. Minst to timer i uka i minst ett år. Det er nok ofte viljen det står på, men det er tydeligvis også ofte kunnskaper som mangler. Manglende evne til å regne ut hvor mye renta på et forbrukslån vil utgjøre i løpet av et år, f.eks. Det er mye som bør det bør terpes på, så alle får det med seg.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Hvorfor i all verden er ikke personlig økonomi et fag i ungdomsskolen? :avsporer:

Det er en del av samfunnsfagspensumet på vgs.
Tror det er passe å ha det der, ikke på ungdomsskolen.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Det er en del av samfunnsfagspensumet på vgs.
Tror det er passe å ha det der, ikke på ungdomsskolen.

Jeg syns det er litt seint. Dette er temaer jeg diskuterer med åtteåringen min.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Jeg syns det er litt seint. Dette er temaer jeg diskuterer med åtteåringen min.

Jeg underviser samfunnsfag - og dermed også personlig økonomi - på videregående, og jeg er fullstendig enig med deg. Det er for seint å introdusere temaet for alvor først når ungene er 16 - da er de allerede drevne forbrukere. Dessuten er det ikke nok tid til å gå igjennom temaet grundig nok. Etter K-06 kuttet man ut økonomi som obligatorisk fag og lurte inn et par små læreplanmål i samfunnsfag i stedet. Det blir for lite, og det er ikke alle samfunnsfaglærere som kan nok om temaet heller.

Jeg har for øvrig bare sett en fire-fem episoder, og det er bare én av familiene jeg har sett jeg syntes litt synd på. Stort sett rister jeg bare på hodet over alt folk synes de må bruke penger på til tross for at de ikke har noen.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Det er en del av samfunnsfagspensumet på vgs.
Tror det er passe å ha det der, ikke på ungdomsskolen.

Tror ikke det hadde hjulpet så mye, faktisk. Jeg tviler på at det alltid er lite kunnskaper det kommer an på. De fleste vet at søppelmat er usunt, allikevel blir flere og flere overvektige. Folk vet at røyk er skadelig, men folk røyker fordet. Folk med dårlig økonomi bruker og bruker på penger selv om de vet de ikke har råd til det. Det handler nok ofte mer om tilfredstillelse av behov de ikke klarer å stille på andre måter, selv om det selvsagt ikke gjelder alle.