Fordeler med å bo i rekkehus?

[Elise]

Vi har adskilte hager, det går såvidt an å krype gjennom hekken og bort til den ene hagen, men ikke den på andre siden. Klarer ikke å prate med noen naboer når vi er på verandaen eller i hagen. Og jeg klarer fint å la være å snakke med noen som helst hvis jeg ønsker det, i akkurat så lang tid jeg ønsker. Det var litt annerledes i det forrige rekkehuset, der det var langt å gå både til/fra parkering og postkasse, sånn at det var mye lettere å støte på folk.

[Plipp]

Vi må bygge et lite gjerde mellom hagene, hvis dette huset skal være aktuelt. Vi har hund.
Ellers så er det en bit å gå til garasje og post.
Men, kan man ikke velge litt hvor sosial man ønsker å være? Må man småpratet hele tiden, dersom man ikke ønsker det? Jeg og mannen er sånn passe sosiale av oss og til tider veldig dårlige på småprat. Jeg ser for meg at vi sikkert kan småpratet med naboen, men ikke hver eneste gang vi ses, liksom.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Plipp, her.

Vi må bygge et lite gjerde mellom hagene, hvis dette huset skal være aktuelt. Vi har hund.
Ellers så er det en bit å gå til garasje og post.
Men, kan man ikke velge litt hvor sosial man ønsker å være? Må man småpratet hele tiden, dersom man ikke ønsker det? Jeg og mannen er sånn passe sosiale av oss og til tider veldig dårlige på småprat. Jeg ser for meg at vi sikkert kan småpratet med naboen, men ikke hver eneste gang vi ses, liksom.

Man måtte ikke det, men der vi bodde, ble for eksempel trappa i midten gjerne brukt til kaffedrikking, og siden vi faktisk måtte gå på den trappa for å komme ut av vår egen dør så ble det jo litt naturlig å delta. Det var veldig ofte hyggelig, men det var jo på en måte ikke alltid det passet.

Jeg er egentlig veldig sosial, men jeg følte innimellom at jeg fikk litt overload etter helger hvor jeg knapt gjorde annet enn å prate skit med naboene. Vi måtte liksom ut på tur for å være ute bare vi fire. Noe av det vi liker i huset vi bor i nå, er at vi fire kan være i hagen og slappe av, bare vi. Men så savner vi jo det andre også, det var mye bra med det.

[Xian]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Man måtte ikke det, men der vi bodde, ble for eksempel trappa i midten gjerne brukt til kaffedrikking, og siden vi faktisk måtte gå på den trappa for å komme ut av vår egen dør så ble det jo litt naturlig å delta. Det var veldig ofte hyggelig, men det var jo på en måte ikke alltid det passet.

Jeg er egentlig veldig sosial, men jeg følte innimellom at jeg fikk litt overload etter helger hvor jeg knapt gjorde annet enn å prate skit med naboene. Vi måtte liksom ut på tur for å være ute bare vi fire. Noe av det vi liker i huset vi bor i nå, er at vi fire kan være i hagen og slappe av, bare vi. Men så savner vi jo det andre også, det var mye bra med det.

Jeg ser jeg har vært inne i tråden og lovprist rekkehustilværelsen tidligere. Nå har jeg også et par anfektelser, som i stor grad handler om det apan nevner her. Jeg er forsåvidt sosial av meg - men jeg har stort behov for å selv styre når. Det er ikke alltid så lett, spesielt ikke sommerstid når dører og vinduer står åpne, og det drikkes kaffe alle vegne. Jeg synes det er litt leit å takke nei til å drikke kaffe når alle kan se at jeg er hjemme, liksom. Men dette er noe jeg øver meg på. Heldigvis er uteplassen vår ganske skjermet.

En annen ting er at man bor jo tett, på godt og vondt. Ikke mange meter fra våre vidåpne soveromsvinduer ligger det en liten lekeplass. Et yndet sted for småbarnsforeldre å trekke ut tidlig om morgenen i helgene. I tillegg til at de nye naboene vegg i vegg holder på rett utenfor inngangspartiet sitt fra før klokken 08. Det må de jo nesten få lov til; de har barn på 4 og 1,5. Men det høres faktisk ut som de er inne i soveværelset vårt. Både vi og Ullungen vekkes ofte av dette, og det er litt bittert nå som vi er i feriemodus, og gjerne vil sove litt lenger. De som bodde der før hadde større barn, og vi kunne innimellom høre at de pakket seg avgårde til fotballturneringer omtrent da dagen grydde. Så ble det stille. Da var det bare å rulle seg rundt, og glede seg over at man ikke hadde fotballspillende barn.

Så selv om fordelene er mange - Ullungen mangler virkelig aldri lekekamerater, og det er koselig å ha huset fullt av barn. Men vi skal ikke bo slik når hun blir større. Dog er det ikke enebolig som frister, men leilighet i bygård.

[Darth]

Vi er ikke spesielt sosiale med naboene utover sånn vanlig naboprat. Uteplassen foran huset er helt usjenert, ved inngangspartiet ser vi jo når folk går forbi - men vi bare nikker og sier hei. Snakker med folk "i veien" i blant, men bare når jeg vil det selv. Vi henger ikke i hagene til hverandre - det ser jeg nesten ingen som gjør. Det er drammensere tross alt, de kommer bare om de blir invitert. ;-)

Ellers så er det dugnad en gang og et par fellesarrangementer i året, det er veldig hyggelig syns jeg.

[nolo]

Vi er ikke særlig sosiale, men trives veldig godt i rekkehuset vårt.