Fordeler med å bo i rekkehus?

[Che]

Går jeg i ti minutter kommer jeg til gårder. En av lillebrors venninner bor på bondegård (og blir levert med traktor i barnehagen iblant) - jeg ser bare andre hus når jeg ser ut av vinduet og tenker ikke på at jeg bor i nærheten av senter - sånn med unntak av at jeg ikke inviterer folk på besøk klokka ett på lørdag av omsorg til de som da potensielt kan havne i kø.

Men det er tett - det er mange og alt sånn. Fordelen er at vi har skoler i nærheten, kulturskolen har undervisning på skolen vår, det er aktiv sportsmiljø, det er 4h, det er speider osv osv. Men det skal sies at jeg bor ikke her når ejg er pensjonist altså.

[Plipp]

Vi har fortsatt ikke sluppet tanken om rekkehus helt, så jeg drar opp denne tråden igjen.
Skal titte på et hus rett borti gata her i dag.

[Matilda]

Lykke til med jakta!

Jeg er veldig glad for de tre åra vi bodde i rekkehus - vi fikk flere nye venner, som vi fortsatt har kontakt med. Det var det beste. Ulempen var de av naboene man ikke gikk så godt overens med - hun som var uføretrygdet og følgelig mye hjemme, og hvis sosiale liv bestod i å gå på fylla fire ganger i uka, for eksempel. Da rakk man så vidt å sovne etter alt levenet før hun dro på puben, og våkna et par timer seinere da hun kom hjem med selskap... Og så igjen da selskapet hadde fått det han skulle ha, om vi kan si det slik. Ikke var jeg så glad i å sitte på utstilling i hagen, heller. Jeg elsker hagen min. Jeg flytter aldri herfra. Hvis man tåler litt bråk og ikke bryr seg med å ha hage, så er det jo bare finfint!

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Plipp, her.

Ønsker ikke alle seg en enebolig?

Nei. Jeg gjør det ikke. Ei heller min mann. Vi bor i rekkehus og stortrives. Han er oppvokst i rekkehus, deretter enebolig, jeg er oppvokst i enebolig. Når vi flytter herfra, kommer vi til å flytte til leilighet, tipper jeg.

[Plipp]

Det vi har sett på nå er ikke ende, har litt hage og er nabo med to eldre beboere. Det er myye mindre plass enn vi har nå, men ikke mindre enn vi strengt tatt trenger. Soverommene er faktisk større enn hjemme, men fellesarealet er lite. Kjøkkenet er under halvparten enn det vi har, men har dør ut til hagen( noe jeg synes er veldig koselig).
Er usikker altså, men har fått litt å tenke på...

[Inagh]

Lykke til med tittinga!

[isola]

Lykke til med rekkehusjakten! Vi har nettopp kjøpt enderekkehus, og har stor tro på at det blir bra. Jeg tror vi trenger litt påtvunget sosialisering etter fire år i en veldig asosial høyblokk.

[Guttemammis]

Vi har bodd i rekkehus i to år, bodde tidligere i blokk.
Det føles mer tett å bo i rekkehus enn blokk, faktisk!
Vi bor på enden, så vi har bare en nabo.
Helt greit, men håper på en enebolig etterhvert,
med egen parkering og hage uten noen tett på.

[Malama]

Vi har bodd i rekkehus.

Enkelt og greit, fordi det var økonomisk. På den måten fikk vi råd til hus av den størrelsen vi ville ha, rett og slett.

Det var en del andre barnefamilier der (men også mange av dem som flyttet inn som småbarnsfamilier da dette borettslaget var nytt, dvs, de var på alder med våre foreldre, og barna deres på vår alder og derved flyttet derfra) men våre var enda da under denne "løpe ut og leke med andre unger"-alderen uten en voksen på slep, og til de tider vi var der var der nesten aldri andre unger på lekeplassen.

For oss voksne var det heller ikke påtrengende sosialt egentlig, helt greit.

Vi bodde sånnsett på enden, men kunne ikke gå rundt huset likevel, for det var fast i garasjen, som var fast i to andre garasjer som så var fast i neste rekke. Det gikk egentlig greit det.

Men nå bor vi i enebolig, sånnsett mer sosialt for både oss og ungene hittil, selv om det ikke bor unger på deres alder i de nærmeste husene (derimot folk som har besøk av barnebarn og andre barn på deres alder nå i sommer i alle fall)

[LilleT]

Jeg tror jeg ville ha ventet til det ble en ende ledig.

[Plipp]

Rekkehusene vi ser på er i samme nabolag som vi bor i fra før, så storebror vil fortsette å gå til de samme vennene. Forskjellen vil nok være størst for minstemann. Der blir det nok flere muligheter for å finne barn på samme alder på uteområdet.
Det er jo ofte litt gjennomtrekk i rekkehus, pga ønsket om noe større og eget når ungene vokser til. Jeg tenker jo at vi kan komme til å angre litt. Samtidig så frigjør det så mye tid og penger som vi kan bruke til å oppgradere sommerhuset feks.

[Plipp]

Ja. Det er nok mulig vi gjør det, lilleT.

[Darth]

Vi bor i enderekkehus og liker det godt. Ser ikke etter enebolig selv om vi nok hadde hatt råd til det om det var det vi ville ha. Fire soverom og kjellerstue - vi har alt vi trenger innendørs. Utendørs en bitteliten hage og to terrasser. Mange unger i nabolaget. Når vinduene skal skiftes - da gjøres det av noen andre. Me like.

[Plipp]

Rekkehusenr her har tre soverom, ingen kjellerstue, men mulighet for en ørliten ekstra tv- krok i førsteetasje.

[Elise]

Her er det litt gjennomtrekk i rekkehusene på 70-80 kvm, mens av de på 110-140 kvm er det svært lite i omløp. Vi har et på 110 kvm, og er strålende fornøyde med det. Ikke endeleilighet, men det gjør ikke så mye (bare mer plen å klippe).

[apan]

Vi bodde tidligere i rekkehus og det var masse fordeler ved det. Det var veldig sosialt, og man ble godt kjent med naboene. Vi savner det sosiale nabosamværet og storebror savnet lenge hvor lett det var å springe over til kompisen i samme hus.

Den aller største ulempen synes vi igrunnen var akkurat det samme, at det var så sosialt. Det var ikke alltid vi ønsket å tilbringe halve lørdagen med å jabbe med naboene. Vi følte det tok noe av tiden vi kanskje heller ville bruke på andre venner. I tillegg har vi ganske ofte besøk av familier med mange barn, og det fungerte ikke så bra når hagene ikke var atskilt (selv om man i utgangspunktet hadde egne deler). Det førte til at besøkende lett havnet midt i naboens middag, at vi jobbet mye med å holde egne barn unna naboens middag når de hadde besøk og spiste ute etc etc. Det var heller ikke sånn at absolutt alle storebror hadde med hjem fra barnehagen syntes det var greit at om de skulle leke ute, måtte de også leke med nabogutten (som de da ikke kjente).

Om jeg skulle bodd i rekkehus igjen, hadde jeg valgt et felt der man ligger mange hus rundt et tun, med fellesareal i midten. Da blir det mindre sensitivt ift naboene i akkurat det ene huset man bor i, og ikke fullt så tett på enkeltpersoner.

[Anne C]

Vi er ikke sosiale nok til at rekkehus er noe for oss.

[Darth]

Vi har adskilte hager, heldigvis. Ungene går ikke gjennom gjerder og hekker, men bruker inngangene til hvert hus/hver hage. Boligfeltet her er ganske stort, så det ligger flere lekeplasser spredt rundt i feltet, en fotballbane og basketbane på toppen, friområde midt i og garasjer i utkantene. Vi holdt på å kjøpe enebolig med utleie da vi endte opp med rekkehuset her, og spesielt mannen i huset er veldig lykkelig over det valget.

[Elise]

Vi har adskilte hager, det går såvidt an å krype gjennom hekken og bort til den ene hagen, men ikke den på andre siden. Klarer ikke å prate med noen naboer når vi er på verandaen eller i hagen. Og jeg klarer fint å la være å snakke med noen som helst hvis jeg ønsker det, i akkurat så lang tid jeg ønsker. Det var litt annerledes i det forrige rekkehuset, der det var langt å gå både til/fra parkering og postkasse, sånn at det var mye lettere å støte på folk.

[Plipp]

Vi må bygge et lite gjerde mellom hagene, hvis dette huset skal være aktuelt. Vi har hund.
Ellers så er det en bit å gå til garasje og post.
Men, kan man ikke velge litt hvor sosial man ønsker å være? Må man småpratet hele tiden, dersom man ikke ønsker det? Jeg og mannen er sånn passe sosiale av oss og til tider veldig dårlige på småprat. Jeg ser for meg at vi sikkert kan småpratet med naboen, men ikke hver eneste gang vi ses, liksom.