I lys av en annen tråd: Hvor mye våkentid har dere sammen med barna deres pr døgn?

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Er du aldri sammen med venner sammen med barnet?
Det spørsmålet går til andre også...

Mine barn var en del av nettverket de, egentlig. Var jeg sammen med venner, var de som oftest med, eller var hjemme om vi hadde dem på besøk.
Jeg var stort sett hjemme alene etter bad/barne-tv/kveldsmat klokka 18.00 da mine var små.
Jeg hadde ikke overskudd til noe mer etter det, og så helst at det ikke kom besøk. Noe mine venner/familie respekterte.
Da trengte jeg fred og ro til å gjennomføre leggerutiner og denslags, og jeg trengte fred og ro alene etter barna hadde lagt seg.

Nå er det sånn at mange av mine venner(faktisk de fleste jeg omgåes i her i byen) ikke har barn eller har store barn, og da ser jeg liten vits å drasse en trøtt og sur unge på besøk til barnløse venner, i den alderen han er i nå er det liten vits egentlig. Men klart vi drar på besøk, men legger det helst til helgene for da har vi bedre tid. Og jeg sier jo ikke nei til besøk selv om lille er hjemme, heller ikke til besøk etter at han er lagt, så der er vi forskjellige, jeg syns ikke det er slitsomt med besøk da.

¨Det skal også sies at mine venner bor ganske spredt, så å skulle dra på besøk etter middagen er inntatt tar rett og slett for lang tid, vi rekker knapt å komme dit før vi må kjøre hjem for å begynne med kveldsstell....

[Toffskij]

Ungene er sammen med minst én forelder i minst seks våkne timer på typiske hverdager. Vi bytter på å hente og levere, så vi har normalt fem timer med ungene hver. Vi står opp halv seks-seks (A-unger) og er i barnehagen mellom åtte og kvart på ni en gang. 2–3 timer der for den som leverer (med t-bane), nærmere to for den som drar rett på jobb. Ungene blir hentet i barnehagen klokka fire, og er i seng ca. 19.30. Tre og en halv times våkentid med den som henter, 2–3 med den som ikke henter. Vi jobber fullt begge to.

Som hos Teofelia prøver vi å frede denne våkentida så godt vi kan, vennetid og ekstrajobbing og slikt tar vi etter leggetid.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Er du aldri sammen med venner sammen med barnet?
Det spørsmålet går til andre også...

Jo da, det skjer veldig ofte. Senest i dag, faktisk.

Vi er mye sammen med venner i helgene, både de som har og de som ikke har barn. Treffer jeg (eller mannen) venner i ukedagene er det som oftest etter Snupps leggetid. Jeg får nemlig mer energi av å være sammen med venner, og ser på det som påfyll, ikke som et ork.

Hvis vi er sammen med venner på ettermiddagen etter jobb, mens Snupp er våken, så er det enten fordi vennene spesifikt har bedt om å få treffe Snupp, eller fordi vi har en lekeavtale med venners barn.

At mine (barnløse) venner gjerne vil være sammen med Snupp skjer faktisk overraskende ofte, og jeg syns det er like koselig hver gang. Da jeg ikke ser det som en selvfølge at folk som ikke ha barn selv skal være opptatt av mitt barn.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Er du aldri sammen med venner sammen med barnet?
Det spørsmålet går til andre også...

Joda, det også. Senest i dag. Mitt nære nettverk er også en del av Lilles nettverk, og det var ganske rørende da hun skrev invitasjoner til fødselsdagen sin og inkluderte tre voksne venner av oss også, som sine venner. Jeg hadde det også sånn da jeg var liten og har fremdeles nær og god kontakt med mine foreldres nærmeste venner.

[Filifjonka]

Jeg er også sammen med venner sammen med barna. Noen ganger med barn, andre ganger bare voksne.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Er du aldri sammen med venner sammen med barnet?
Det spørsmålet går til andre også...

Selvfølgelig. Ofte. Allikevel tar jeg ikke med barna ut for å ta en pils. Jeg er sammen med et eller flere barn stort sett nonstop, mye nattevåk og mange timer med å konstant forholde seg til barnas behov der og da. Ergo er de få gangene jeg er ute med venner, eller besøker/har besøk av vennene uten deres eller mine barn tilstede ganske viktige for meg.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Nå er det sånn at mange av mine venner(faktisk de fleste jeg omgåes i her i byen) ikke har barn eller har store barn, og da ser jeg liten vits å drasse en trøtt og sur unge på besøk til barnløse venner, i den alderen han er i nå er det liten vits egentlig. Men klart vi drar på besøk, men legger det helst til helgene for da har vi bedre tid. Og jeg sier jo ikke nei til besøk selv om lille er hjemme, heller ikke til besøk etter at han er lagt, så der er vi forskjellige, jeg syns ikke det er slitsomt med besøk da.



¨Det skal også sies at mine venner bor ganske spredt, så å skulle dra på besøk etter middagen er inntatt tar rett og slett for lang tid, vi rekker knapt å komme dit før vi må kjøre hjem for å begynne med kveldsstell....

Jeg syntes det den gangen da jeg jobbet med lastebilkjøring, var alene med to med 3 års mellomrom og null avlastning.
Ellers forstår jeg deg.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Joda, det også. Senest i dag. Mitt nære nettverk er også en del av Lilles nettverk, og det var ganske rørende da hun skrev invitasjoner til fødselsdagen sin og inkluderte tre voksne venner av oss også, som sine venner. Jeg hadde det også sånn da jeg var liten og har fremdeles nær og god kontakt med mine foreldres nærmeste venner.

Dette hørtes kjempebra ut.
Mine barn har den dag i dag kontakt utenom at jeg er "tilstede" med flere av mine venner.
Det synes jeg er skikkelig hyggelig.
Min eldste er sågar det man kan kalle venninne med min forlover. De har begge små barn, og mye felles, til tross for stor aldersforskjell dem i mellom. (19 og 35)
De treffes jevnlig utenom meg, og barna deres vokser på en måte opp sammen.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selvfølgelig. Ofte. Allikevel tar jeg ikke med barna ut for å ta en pils. Jeg er sammen med et eller flere barn stort sett nonstop, mye nattevåk og mange timer med å konstant forholde seg til barnas behov der og da. Ergo er de få gangene jeg er ute med venner, eller besøker/har besøk av vennene uten deres eller mine barn tilstede ganske viktige for meg.

Tar du ikke med barna ut for å ta en pils? Hva slags mor er du egentlig?

Det siste skjønner jeg veldig godt.
Resten også, egentlig.

Jeg spurte om dette med venner fordi veldig mange svarte og fortalte om daglige rutiner, og jeg undret meg over når de fikk tid til alt sammen.

[Lykketrollet]

Ca 10-11 timer om dagen

[Carina84]

Har begge guttene i lag med meg hverdag hjemme. Er i permisjon, med miste gutten. Så fra de står opp om morgene til de legger seg.

[polarjenta]

Man skulle jo nesten tro at mine barnløse venner ikke liker barn, men det stemmer ikke altså. De vil nok gjerne ha besøk av oss, men skjønner også at det kan bli litt slitsomt sent på ettermiddagstid. Så selvsagt er lille endel av vårt nettverk, noe annet hadde jo blitt helt feil, og jeg tror vi vil dra mye mer på besøk så fort han er blitt litt eldre og over denne rørepåaltperioden

Line: Jeg har ingen problemer med å skjønne det, å jobbe i barnehage er heller ingen dans på roser, men for meg(som også er en god del alene,pga mann som jobber i turnus og ingen avlastning) er ikke besøk noe som tar energi fra meg, det gir meg heller energi. Men da tenker jeg på et besøk som ikke krever stor oppdekking altså

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Line: Jeg har ingen problemer med å skjønne det, å jobbe i barnehage er heller ingen dans på roser, men for meg(som også er en god del alene,pga mann som jobber i turnus og ingen avlastning) er ikke besøk noe som tar energi fra meg, det gir meg heller energi. Men da tenker jeg på et besøk som ikke krever stor oppdekking altså

Jeg fikk mye pepper av mine venner for noen år siden fordi jeg var "så striks med rutiner". I 5 år, da de selv ikke "så poenget".

Meaning: Jeg ville ha ro og fred fra badetid halv seks, kveldsmat i forbindelse med barne-tv, som vi så sammen og snakket om, leggetid 19-20, det passet fryktelig dårlig med besøk da. Grunn? Min oppmerksomhet var til ungene.
Jeg er muligens fryktelig høflig, men om det kom folk da, ville min oppmerksomhet naturlig blitt delt, noe jeg følte ikke var riktig som mamma.

Jeg har alltid hatt behov for "voksenkontakt uten barna", men i småbarnsperioden var forutsigbarhet, trygghet, lunhet, gode hjemmeføleleser og leggerutiner viktigere for meg enn vennekontakt.

Rett og slett fordi det gjorde det lettere for meg å håndtere barna. Siden de ble mer harmoniske og roligere av det.

Er ikke det en idè, da? Å ha rolige harmoniske småbarn, som legger seg når de skal, slik at man har LITT overskudd de gangene man faktisk har fri?

Slik var det for meg. Og de vennene som forstod det den gangen er mine beste venner i dag....

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg fikk mye pepper av mine venner for noen år siden fordi jeg var "så striks med rutiner". I 5 år, da de selv ikke "så poenget".

Meaning: Jeg ville ha ro og fred fra badetid halv seks, kveldsmat i forbindelse med barne-tv, som vi så sammen og snakket om, leggetid 19-20, det passet fryktelig dårlig med besøk da. Grunn? Min oppmerksomhet var til ungene.
Jeg er muligens fryktelig høflig, men om det kom folk da, ville min oppmerksomhet naturlig blitt delt, noe jeg følte ikke var riktig som mamma.

Jeg har alltid hatt behov for "voksenkontakt uten barna", men i småbarnsperioden var forutsigbarhet, trygghet, lunhet, gode hjemmeføleleser og leggerutiner viktigere for meg enn vennekontakt.

Rett og slett fordi det gjorde det lettere for meg å håndtere barna. Siden de ble mer harmoniske og roligere av det.

Er ikke det en idè, da? Å ha rolige harmoniske småbarn, som legger seg når de skal, slik at man har LITT overskudd de gangene man faktisk har fri?

Slik var det for meg. Og de vennene som forstod det den gangen er mine beste venner i dag....

Jo men dette har jeg da ingen problemer med å forstå. Når jeg snakker om besøk så mener jeg besøk etter lilles leggetid, akkurat i leggetida kan det selvsagt være litt stress med besøk, men om det kommer noen så skjønner jo di at jeg må konsentrere meg om lille til han er lagt og ikke om dem.

Sånn som jeg tolket ditt første innlegg så trodde jeg du mente besøk også etter leggetid og det er det jeg svarer på, at det ikke er et problem å ta i mot besøk etter leggetid.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Sånn som jeg tolket ditt første innlegg så trodde jeg du mente besøk også etter leggetid og det er det jeg svarer på, at det ikke er et problem å ta i mot besøk etter leggetid.

Jeg skjønner. Men jeg var sliten jeg, etter de hadde lagt seg. Og følte bare for å ha ro. Måtte jo legge meg tidlig selv da jeg skulle opp igjen neste morgen med dem, og gjennomføre litt rutiner og kontakt før det bar avgårde i barnehage og på jobb/skole.
Jeg orket rett og slett ikke å ha besøk i hverdagen.
Som oftest.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg skjønner. Men jeg var sliten jeg, etter de hadde lagt seg. Og følte bare for å ha ro. Måtte jo legge meg tidlig selv da jeg skulle opp igjen neste morgen med dem, og gjennomføre litt rutiner og kontakt før det bar avgårde i barnehage og på jobb/skole.
Jeg orket rett og slett ikke å ha besøk i hverdagen.
Som oftest.

Og det forstår jeg jo, men det er her jeg vil ha fram at man er forskjellig, for selv om jeg også er sliten og skal tidlig opp neste morgen så sysn jeg likevel det er koselig med besøk. Det kan selvsagt ha noe med at det ikke er så ofte folk kommer midt i uka på besøk og at det derfor ikke føles slitsomt.

[~Lykke~]

Det kommer litt ann på når de våkner om morgen, men gjerne en 2-3 timer før barnehage, og 4-5 timer før legging - så 6-8 timer pr. døgn.

[My]

Jeg snakker ut fra en vanlig hverdag selvfølgelig, og da har jeg først en halvtime før pappaen tar henne med i barnehagen, så henter jeg henne vanligvis rundt kl 16 (litt før noen dager nå som jeg er hjemme) og hun legger seg rundt 20:00-20:30. Så ca 5 timer.

For å svare på Line*s spørsmål for et par sider siden ang samvær med venner:

Har sånn ca gjennomsnittlig en dag i uka med klatring sammen med venner (når jeg ikke har så mange barn i magen ), da begynner vi oftest rundt 19 og holder på et par timer, så da er jeg ikke der til hun legger seg. De dagene blir våkentiden sammen med ungen noe kortere. Ellers er hun stort sett med om jeg er sammen med venner før hun legger seg. Samboeren min er som regel hjemme ved legging uansett, så hvis jeg har besøk tar han seg som regel av det. Leggerutine her går som regel ut på et bad, tannpuss og til slutt lese ei bok på fanget med smokken og kosekluten. Hun blir ikke særlig forstyrret selv om jeg har ei venninne her da. Så er det nattakos til alle (venner inkludert) og hun legges i senga. Legger seg med en gang, eller tumler litt rundt først ettersom, men vi trenger uansett ikke å være sammen med henne der inne, vi går ut igjen med en gang vi har putta henne i senga.

Så her går rutinene som normalt selv om det er venner tilstede, og nære venner må også finne seg i å bidra litt, i det minste med en nattakos, men noen ganger også med lesing eller med å være der når hun bader. Det er koselig for alle parter (hvem synes ikke det er koselig med en nybadet og søvnig krabat som krøller seg sammen på fanget og lener hodet tillitsfullt inntil deg når du leser for henne ), og praktisk også, siden det gjerne er disse personene som brukes til barnevakt i ny og ne.

Trening (bortsett fra klatring), kino, øl og andre personlige behov dekkes stort sett etter at hun har lagt seg.