Jeg innrømmer det - jeg får litt hetta av en del mammaer

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Det mest effektive er faktisk å legge om (om man er en som kan heve til vanlig) til silkestemme i en konfliktsituasjon.

OM jeg har skreket, og VIRKELIG VIL (i fortid, dette da...)at de skal HØRE MEG, legger jeg HELT om, og nesten hvisker.'

Har dere virkelig ikke lagt merke til Siv Jenssen sin lavmælte, nye, "hersketone"?

Et godt gammelt lærertriks det der, ja.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg gir beskjed der og da, enten til eget eller andres barn, dersom det skjer noe der og da. Jeg tar henne ikke til side for å snakke om noe som skjedde i sted, liksom. Dersom hun holder på å knerte til Jon eller Maren, så tar jeg det når det skjer. Det samme gjør jeg med Maren eller Jon, og det er det noen foreldre som reagerer på, for de mener at de, og bare de, skal irettesette egne barn. Jeg synes det er HELT greit at min datter blir irettesatt av andre, dersom hun gjør noe galt. Altfor mange tenker på oppdragelse som en privatsak, men det ser nå ut som om de som tenker slik har de rareste ungene også. Litt sosialisering kan da ikke skade.

Jeg er enig. Jeg sier fra til mine unger hvis de gjør noe dumt selvom det er andre til stede. heldigvis er de så sosialt oppegående at de ikke vil ha kjeftemamma ute blant folk, så det pleier å være nok å få blikkontakt med 'det onde øyet'.

Jeg tar også andre unger hvis de plager andre, er slemme mot dyr eller sniker i køer.

Ang. de mammaene Pelen beskriver, så har jeg møtt dem, og jeg syns det er en smule 'crepy'. Nett som å bli kjeftet på av en person som smiler.:grøss:

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Har dere virkelig ikke lagt merke til Siv Jenssen sin lavmælte, nye, "hersketone"?

Å, jo

Minner meg om naboen min på studentheimen eg budde. Han var deltids yrkesmilitær og hadde følgande råd til damene på huset: bruk høyhælte sko og legg toneleiet minst ett hakk dypere.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Å, jo

Minner meg om naboen min på studentheimen eg budde. Han var deltids yrkesmilitær og hadde følgande råd til damene på huset: bruk høyhælte sko og legg toneleiet minst ett hakk dypere.

Jeg har en ganske hes stemme, og snakker deretter. Jeg opplever at jeg blir sett på som en sterk kvinne, og mye av det fordi jeg ikke "skingrer", tror jeg.
Altså, det er blitt meg fortalt.

[Tante Sofie]

Utfrå nicket mitt, er det vel ingen som mistenker meg for å vere utrusta med silkestemme?