Abort eller ikke

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Men de medisinske grunnene er det jo noen som må ta stilling til om er tilstrekkelig tungtveiende til å ta abort? Noen må sette den grensen, og hvem skal det være. Og noen må bedømme hvert tilfelle, og hvem skal det være? Selv om du er mot abort, så ser du jo at grenseoppgangene vil være veldig vanskelige?

Det blir ikke det samme. Er ikke fosteret forenlig med liv, er det jo dødt. Hvis mor dør av å bære det frem, dør fosteret også. Dette er uansett spørsmål bare den som sitter med den medisinske kompetansen kan svare deg på, for jeg vet ikke eksakt hva det innebærer og hvilke sykdommer som ligger til grunn hvis mor risikerer å dø av svangerskapet.

Jeg synes ikke dette er vanskelig å ta stilling til i det hele tatt, men går man i dybden av hva det vil innebære for mange, skorter det ikke på sympati og medfølelse fra min kant.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hvis mor dør av å bære det frem, dør fosteret også.

Ikke nødvendigvis? Hva med hvis mor kan bli lam? Hjerneskadet? Hva om barnet blir alvorlig fuksjonshemmet? Hva om det ikke vil leve mer enn noen dager/måneder? Er det forskjell på familier som barn fra før? Hva de tilfellene hvor det kan gi store, uopprettelige psykiske skader å bære frem barnet, som f. eks. en voldtatt elleveåring? Regnes det som medisinsk årsak? Noen må jo ta disse vurderingene, og jeg er enig med Nolo, det blir diffuse grenser.

[Skremmern]

Som sagt, jeg kan ingenting om det medisinske her, hva det vil innebære, hva som ligger til grunn osv., så det blir feil av meg å gå i dybden av det.

[Tallulah]

Jeg syns når man har bastante meninger om noe, så bør man også ha tenkt gjennom konsekvensene det har for andre.

[Skremmern]

Det har jeg vel? Jeg har uansett ikke kompetanse til å ta stilling til det medisinske som kan ligge til grunn for den enkelte kvinnen.

[Tallulah]

Jeg syns bare det blir rart at man har veldig sterke meninger om noe, men når man blir presentert for konsekvensene så mener man ingenting. Siden du mener at kun medisinske årsaker skal være grunn for abort må du jo ha gjort deg opp en mening om hva medisinske årsaker består i?

[Dixie Diner]

Men ved medisinske årsaker er det vel som regel snakk om senaborter? Eller mener dere om kvinnen blir gravid og vet på forhånd at hun ikke kan bære frem et barn pga. sykdom?

[Erica]

Skremmeren: Mener du at det er kun hvis kvinnen eller barnet helt sikkert dør det er greit med abort, hva med de tilfellene der det kan skje? Tenker på de som i forrige svangerskap har utviklet hellp feks. Der er jo risikoen definitivt til stede for at det skjer.

[Dixie Diner]

Risikoen er vel så liten som 5 %, er den ikke?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Risikoen er vel så liten som 5 %, er den ikke?

Men hvem skal vurdere risikoen da? Kvinnen selv og hennes familie som er livredde for å miste henne, eller en kristen lege som syns abort er noe tull og mener det sikket går bra? Nei, jeg ønsker meg virkelig ikke irske tilstander.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Er dere forresten klar over at dere som bruker spiral aborterer stadig vekk? Egget rekker å bli befruktet. Er det i såfall et påbegynt liv?

Det gjelder vel bare den ene typen spiral. Kobberspiral antar jeg? Dette er iallefall årsaken til at den typen spiral er helt uaktuelt for meg. Jeg anser det som en form for passiv provosert abort, og det blir etisk galt for meg. Jeg anser jf. den andre diskusjonen befruktet egg som et påbegynt liv. Og jeg er for dagens lovgivning altså.

[Dixie Diner]

Så hormonspiral funker ikke på den måten at egget blir befruktet altså?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Så hormonspiral funker ikke på den måten at egget blir befruktet altså?

Nei, ikke primært, den gjør livmorhalsen ugjennomtrengelig for sædceller.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns bare det blir rart at man har veldig sterke meninger om noe, men når man blir presentert for konsekvensene så mener man ingenting. Siden du mener at kun medisinske årsaker skal være grunn for abort må du jo ha gjort deg opp en mening om hva medisinske årsaker består i?

Trodde jeg hadde presentert mitt syn ganske tydelig, men jeg kan jo repetere litt. I utgangspunktet er jeg imot en hver form for abort, med de to unntakene som nevnt tidligere.

Jeg har ikke tenkt å lage en liste over hypotetiske situasjoner hvor det kan være aktuelt å godta provosert abort. Det er en kjennsgjerning at de aller, aller fleste aborter ved norske sykehus blir utført av bekvemmelighetshensyn i en eller annen form. De forsvinnende få tilfellene hvor det foreligger en eller annen sær medisinsk diagnose som muligens eller muligens ikke kan få en uviss konsekvens har jeg ikke kompetanse til å uttale meg om. Det er slike situasjoner den medisinske ekspertisen må ta stilling til i hvert enkeltstående tilfelle.

[Olympia]

Jeg håper virkelig ikke at jeg noensinne kommer til å leve i et samfunn der f.eks. tretten og fjortenåringer nærmest vil bli tvunget til å oppdra barn, bare fordi de ikke engang er modne nok til å tenke på prevensjon. For ikke å snakke om hvordan deres liv ville blitt om de barna f.eks. ville blitt bortadoptert.

[Plipp]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Selv om jeg tror alternativene til selvbestemt abort vil være fæle, så tror jeg også at vi skal være så ærlige at vi ser at det tross alt ikke vil bli en reise tilbake til 60-tallet. Alenemødre har en helt annen stilling nå (økonomisk og sosialt), barn har en helt annen stilling nå.

Følgene vil bli mer i gaten økonomisk forskjellbehandling, fordi de med god råd lett som plett vil reise til et annet land og foreta abort, mens de med dårlig råd eller mindre evne til å snu seg rundt, vil bli sittende med uønskede barn eller strikkepinner.

Det ville uansett vært et skritt tilbake for kvinner og kvinners muligheter til utdanning, karriere og mulighet til å stå på egne økonomiske bein. Uansett hvordan man skulle ønske at det var; det er fortsatt ikke slik at menn/fedre tar de samme valgene som kvinner når et barn kommer til verden. Det er fortsatt slik at det er kvinner som dropper karriere, jobber deltid og "ofrer" seg(vil gjerne få sagt at jeg selvsagt vet at mange ikke ser på dette som noe offer, og jeg følte det heller ikke som noe offer da jeg jobbet deltid etter siste barn, likevel; det er kvinner som tar disse konsekvensene i størst grad, så om det ikke det vil være et skritt tilbake til 60-tallet så vil det være et skritt tilbake mot 60-tallet .

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Plipp, her.

Det ville uansett vært et skritt tilbake for kvinner og kvinners muligheter til utdanning, karriere og mulighet til å stå på egne økonomiske bein. Uansett hvordan man skulle ønske at det var; det er fortsatt ikke slik at menn/fedre tar de samme valgene som kvinner når et barn kommer til verden. Det er fortsatt slik at det er kvinner som dropper karriere, jobber deltid og "ofrer" seg(vil gjerne få sagt at jeg selvsagt vet at mange ikke ser på dette som noe offer, og jeg følte det heller ikke som noe offer da jeg jobbet deltid etter siste barn, likevel; det er kvinner som tar disse konsekvensene i størst grad, så om det ikke det vil være et skritt tilbake til 60-tallet så vil det være et skritt tilbake mot 60-tallet .

Men det er jo faktisk ikkje noko problem å utdanne seg og skape seg ei karriere med barn. Det handlar jo mykje om å sjå moglegheiter og ikkje begrensingar.

[Plipp]

Det har du helt rett i Alfa, men det er likevel slik at for noen skaper det begrensninger. Det er realiteten slik jeg kan se den.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av Plipp, her.

Det har du helt rett i Alfa, men det er likevel slik at for noen skaper det begrensninger. Det er realiteten slik jeg kan se den.

Det er mye som skaper begrensinger for mange. Det å kunne se muligheter framfor begrensninger, som Alfa sier, mener jeg er en utfordring også for mange av de som har fått planlagte barn. For de som vurderer abort, burde det absolutt finnes (mange) tilbud om veiledning og samtaler som peker på disse mulighetene i mye større grad enn det finnes nå.

[Plipp]

Argh! Nå hadde jeg forfattet et langt svar til deg rajraj, men hadde blitt logget ut i mellomtiden.
Mitt poeng:
Uansett hvordan man vrir og vender på det, det er kvinnen som sitter igjen med valget mellom muligheter og begrensninger. Dersom abortloven skulle fjernes ville det fortsatt være kvinnen som satt med det valget, men med det utgangspunktet at hun ikke ville ha muligheten til å velge mulighetene dersom det å bære fram barnet ville føles som en uoverkommelig begrensing!