Dagens Per Egil Hegge

[mehmet]

Er det flere som leser Per Hegges språkspalte i Aftenposten på nett? Dagens artikkel var en herlig sak om hvordan preposisjonen til styrer dativ og genitiv. For de spesielt interesserte (?):

Sitat:

Det er ikke så ofte at preposisjonen til styrer dativ, men noen ganger gjør den det. Det hadde en kollega ikke helt fått med seg da han skulle skrive om diskusjonen i desember omkring fredsprisvinneren fra Bangla Desh og hans mikro- kredittordninger:
Han greide til og med å komme til ordet i Dagsnytt 18 ... Hvilket ord kom han til? spør en innsender, siden det åpenbart var et bestemt ord.

Det heter å komme til orde når man klarer å få ordet. Det heter også å komme til syne når man dukker opp etter å vært skjult eller usett en tid. Begge disse formene er dativ. Men det vanlige er at til i slike eldre sammensetninger styrer genitiv: til sjøs, til fjells, til lands og til vanns. Pine noen til døde er derimot dativ.

Dativene er det ganske mange av i moderne norsk: Av gårde, (tape) av syne, ta av dage (altså drepe, mens "gammel og mett av dage" nok er en gammel flertallsform), på mote, i live (som heter i livet eller vid liv på svensk).

Behøver vi å vite dette? Mange lever lykkelig uten, og stort sett går det jo bra. Men det betyr altså noe helt annet å komme til orde enn å komme til ordet. Det uttales ulikt også - med tonelagsforskjell.

[m^2]

Jeg har alltid syntes Hegge er helt genial
Det ligger mange gullkorn gjemt i arkivene til språkspalten!

[Toffskij]

Jeg synes Hegge tidvis er sur, konservativ og har feil fokus, men han kompenserer jo med å slå til med spalter av reneste gull rett som det er. Og dette var helt klart en slik, dativ og genitiv er noe som ligger Tinetoff-hjertet virkelig nær.

[Skilpadda]

Sitat:

Men det betyr altså noe helt annet å komme til orde enn å komme til ordet. Det uttales ulikt også - med tonelagsforskjell.

Jeg tror jeg må prøve å forklare dette med dativ for poden min. Han uttaler nemlig "å gå til spille" som "å gå til spillet", og det holder jo ikke for en dobbeltsidig flisespikker.

[Divine]

Hegge vet å redde dagen.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror jeg må prøve å forklare dette med dativ for poden min. Han uttaler nemlig "å gå til spille" som "å gå til spillet", og det holder jo ikke for en dobbeltsidig flisespikker.

Aldeles ikke. Selv om han tross alt får en del ekstrapoeng for å bruke uttrykket i en alder av fire år.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg synes Hegge tidvis er sur, konservativ og har feil fokus, men han kompenserer jo med å slå til med spalter av reneste gull rett som det er.

Enig i dette. Boka hans på Kagge forlag inneholder dessuten flere faktafeil.

Dativ er uansett herlig, da! Det er noe rørende ved disse restene av dativ i norsk. Jeg ble riktig varm om hjerterota da jeg som ung nordiskstudent for første gang kom på besøk til mannens bestemor på den riktige sida av Mjøsa. Hun sa "je håper det går bra mæ a bestefar".

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Hun sa "je håper det går bra mæ a bestefar".

Jeg elsker sånne dativformer som har "feil" kjønnsendelser, altså når folk sier "Jeg kjøpte bilen" men "Jeg satt i bila". Egentlig elsker jeg alle dativformer i alle språk, når jeg tenker meg om.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg elsker sånne dativformer som har "feil" kjønnsendelser, altså når folk sier "Jeg kjøpte bilen" men "Jeg satt i bila".

En ting jeg har stusset litt på når det gjelder dette med "bila", er tonemet. Tröndere bruker tonem 2 i dativordet "bila", ikke sant? Vanligvis vil vel dativformen ha samme tonem som den bestemte nominativsformen, slik jeg har skjönt det. Ordet "vesta" (om klesplagget) har f.eks. tonem 1 i dativ, mens "vesta" med tonem 2 er flertall.

De trönderne jeg kjenner som sier "bila" med tonem 2 i entall, uttaler for övrig også navnet mitt med tonem 2.

[Miss Norway]

Jeg tror jeg må ha hatt flinke norsklærere, for dette hadde vi om både på ungdomsskolen og på videregående.