Har du byttet etternavn i voksen alder?

[Hulemannen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg synes bare det er så pussig at det er så mange kvinner som gjør det [bytter navn] og så få menn.

Jeg mener det er tre innlysende årsaker til at så mange kvinner og så få menn bytter etternavn: Tradisjon, testosteron og ego.

[Majsa]

Nei, ikke enda, men jeg kommer til å gjøre det så snart vi flytter tilbake til Norge (om et par måneder). Jeg kommer til å ta mannens etternavn og beholde mitt nåværende etternavn som mellomnavn. Ville egentlig gjort det med en gang vi giftet oss, hadde det ikke vært for at jeg hadde to år gammelt pass og 0 dager gammelt USA-visum. Hadde ikke rukket gjennom papirmølla innen vi skulle flytte.

[Kate]

Så fort vi finner skjøtet på mammas barndomshjem (gård), så bytter jeg til hennes navn, gårdsnavnet. Det er et vakkert vernet navn, så det er ikke bare bare å bytte. Har gått noen runder, men skulle få det navnet så snart skjøtet og resten av papirene er funnet. Jeg vet hvor de er, har bare ikke orket å hente. Men nå skal jeg.

[Maya80]

Jeg har, men etter jeg ble separert nå skilt fra x mannen tok jeg tilbake mitt etternavn.

[Mandino]

Ja, jeg tok min manns etternavn da vi giftet oss. Beholdt mitt etternavn som mellomnavn og han gjorde det samme. Ville hete det samme som ungene mine og angrer ikke.

[Polyanna]

Hos oss er nok hovedgrunne tradisjon, ja, det innrømmer jeg gladelig. Men det er ikke BARE det. Jeg kunne nok trumfet gjennom mitt navn, men det ville jeg ikke. Det går også på at mitt pikenavn er et ganske "rart" navn, og strengt tatt ikke noe jeg vil tvinge på noen.

Hadde det vært omvendt, og hans navn var et jeg rett og slett syntest var STYGT, og ikke ville identifisere meg med, så hadde det blitt mer diskusjon.

Samtidig syns jeg det er noe fordømt jåleri når folk velger å bytte navn fra Hansen til Gyldenløve, men aaaaldri kunne tenkt seg å gjøre det motsatte, så det er ikke helt konsekvent dette.

(Og TOPPEN av jåleri er de som etter å ha vært gidt 2 år med Gyldenløve ikke bytter navn tilbake når de skiller seg, for de er så fornøyde med å ha "skaffet seg" et så staselig navn. )

[leliane]

Voksen og voksen, fru Blom. Jeg var veeeldig ung da jeg giftet meg...

Jeg beholdt mitt gamle navn også, men det er veldig tungvint med dobbelt fornavn og dobbelt etternavn, så jeg bruker mest mitt "nye" og det er blitt meg. Vurderer faktisk å kvitte meg med mitt gamle etternavn for godt.

Hadde jeg giftet meg noen år senere, ville jeg nok aldri byttet.

[Toffskij]

Det var og er helt uaktuelt at jeg skulle bytte etternavn. Så jeg har mitt og mannen har sitt. Ungene har mitt etternavn og farsnavn som mellomnavn, fordi mannen har et sånt eminent farsnavnvennlig fornavn. Trollet Toffemannsdatter Toff og Huldra Toffemannsdatter Toff.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det var og er helt uaktuelt at jeg skulle bytte etternavn. Så jeg har mitt og mannen har sitt. Ungene har mitt etternavn og farsnavn som mellomnavn, fordi mannen har et sånt eminent farsnavnvennlig fornavn. Trollet Toffemannsdatter Toff og Huldra Toffemannsdatter Toff.

Når kommer Kinkeliane Koff?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

Når kommer Kinkeliane Koff?

Etter Ole, Dole, Doff.

[Zip]

Eg har bytta men har mitt jentenavn som mellomnavn. Det har ungane og.

Barna mine har begge sine etternavn, men med mitt som etternavn. Av den enkle grunn at det før de kom, ikke var noen gutter i slekta vår til å føre navnet videre.
Skulle vi mot formodning gifte oss, beholder jeg nok mitt eget navn åkke som.

[Lykkex3]

Når vi giftet oss for 10 år siden var det vel ikke vanlig at han tok hennes etternavn? Vi hadde iallefall ikke hørt om det. Om vi hadde giftet oss nå, tror jeg nok at mannen ville tatt mine navn, dels pga praktiske årsaker. Jeg har iallefall 2 mellomnavn og mannens etternavn. Noen ganger angrer jeg, for det kan bli fryktelig langt og tungvint å hele tiden måtte stave (har 2 sjeldne navn fra før av). Det var bare så utrolig viktig for meg å ta mannens etternavn når jeg var 23 år.
Barna har mitt ene mellomnavn (mammas pikenavn) og mannens etternavn.

[Tøtto]

Jeg tok min manns etternavn da vi giftet oss. Det er flere grunner til det, men de viktigste grunnene var at jeg ville at familien vår skulle hete det samme, og at hans navn er et sjeldent navn i forholdt til mitt.

[Inagh]

Jeg tok et veldig bevisst valg da jeg endret etternavnet mitt så jeg heter det samme som min mann da vi giftet oss. Jeg hadde et ultrakjedelig -sennavn som i tillegg var tungt. Min manns etternavn er det bare hans familie som bærer. I tillegg syns jeg det var en hyggelig tanke at når vi en gang i framtiden fikk barn, som vi jo håpte å få, ville vi alle hete det samme.

Og nei, jeg angrer ikke.

[Luftslottet]

Nei, og det kommer jeg heller ikke til å gjøre. Synes det ville være underlig å bytte ut deler av identiteten min bare fordi jeg er blitt gift. I mannens land er det tradisjon for å beholde eget etternavn etter bryllupet, og det passer meg utmerket.

Barna våre kommer til å få samme navnealternativ som Toffens.

[maggypop]

Nei, det har jeg ikke.
Det var overhodet ikke naturlig for meg da jeg giftet meg for 3 år siden, Da var jeg 35, og vel 'etablert' som Maggy Pop, både privat og profesjonelt. Både jeg og mannen har etternavn som ikke er blant de vanligste.
Lillepus har mitt navn som mellomnavn, og mannens etternavn, primært fordi jeg ville at hun skulle ha samme etternavn som søstrene sine.

[Siri]

Jeg svarte at jeg aldri verken har eller kommer til å bytte, men kom på at jeg opprinnelig hadde både mor og fars etternavn til de endret det til kun min mors da jeg var noen måneder gammel. Mine barn har også fått kun mitt etternavn.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av jannski, her.

Jeg byttet etternavn som 12-åring da min stefar adopterte meg. Kunne ikke tenke meg å bytte i voksen alder.

Islendingene klarer seg jo fint selv om alle i familen har forskjellig etternavn vel? Hvis man skal skifte navn fordi det er praktisk at alle i familien heter det samme, så burde jo alle med "vanskelige" etternavn også skifte da?

Nesj, tenk så mye mer praktisk når vi skal ta på oss finsatsen og spise søndagsmiddagen hos "Hansens" eller "herr og fru Pedersen".

[kie]

Tok min manns etternavn da jeg giftet meg. Tok tilbake pikenavnet da jeg angret. Tok tilbake min manns etternavn igjen etter en stund.

Bill.mrk: "Ambivalent"