Sv: Fortell meg om din oppkjøring!
Det gikk helt greit. Jeg var fryktelig nervøs, og at det i baksetet satt en mann i som var under opplæring (skulle begynne som sensor ved Biltilsynet) gjorde ikke nervøsiteten bedre. Rygging var det verste jeg visste, og da jeg fikk beskjed om å snu kjørte jeg så lenge for å finne en stor nok snuplass (på slike småveier) at jeg kom tilbake til stedet der sensoren ba meg snu. Så da slapp jeg unna det. Jeg måtte rygge da vi kom tilbake til Biltilsynet. Det var heldigvis helt ledig på parkeringsplassen, men jeg var alt for nervøs til å prøve å rygge skikkelig. Derfor latet jeg som jeg virkelig så i speilene, rygget bakover og håpet på det beste. Og bilen havnet utrolig nok perfekt mellom to hvite streker.
Pessimistisk som jeg kan være, var jeg sikker på at jeg ville stryke, men jeg ble gledelig overrasket. Jeg gråt av glede da sensoren sa at han syntes jeg kjørte godt og at jeg hadde bestått oppkjøringa.
Dette går helt sikkert bra, Appelsin! Men må du forresten kjøre legevakt i egen bil? Har du ikke sjåfør, sånn at du kan diktere og svare på telefoner og slikt underveis?
Lykke til! 
|