Flere med partner som ikke leser?

[tinkadott]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Du mener ja, men lenge han ikke mener det så skjønner jeg ikke at det skal være et tema i det hele tatt.

At min samboer ikke leser plager da ikke meg. Han gjør da mye annet som jeg ikke gjør. Han leser for ungene da.

det er vel nettopp det jeg sier, at det ikke er et tema. Men jeg kunne tenkt meg at han leste, at han dermed kunne sette seg ned og slappe av med en bok. OG at vi kunne snakket om bøker vi leste etterpå. Men som sagt før, han synes ikke noe om det, og da lager jeg ikke tema av det. Selv om jeg kunne tenkt meg at han likte å lese innimellom.

[yt1300]

Jeg er en mann som ikke leser bøker lenger. Desverre. Jeg leste uhorvelige mengder frem til jeg var omlag 20 år, og praktiserte en slags mild variant av "superlesing" (er det ikke det det heter når du bare raser gjennom en bok, slik som Data i Next Generation). Jeg leste ofte ei bok i løpet av en kveld.

Men ikke nå lenger. Jeg trenger ro og fred for å komme i gang, og jeg hater intenst å bli avbrutt når jeg har kommet til side 56 eller deromkring. Da har jeg store vansker med å komme i gang igjen, og legger heller fra meg boka.
Hvis jeg først leser noe, så er det helst noe faglitteratur-aktig. Gjerne noe med andre verdenskrig. De to siste bøkene jeg har lest var "the body of the super secret", om NSA og "The meaning of Hitler" (som jeg forøvrig anbefaler på det varmeste til de som trodde at de hadde forstått Hitler).


Men hvorofr skal jeg lese skjønnlitteratur igrunn? Her er et sitat fra bokkilden.no angående Isabel Allendes siste bok,SUmmen av dagene: Alle hennes gamle og nye lesere vil fryde seg over dette oppkommet av fortellerkunst, selv om mylderet av slekt og venner og tilhørende anekdoter kan gjøre noen hver tummelumsk iblant. Her får vi vite at hun satte alle inntektene fra Paulai et fond for barn i u-land, slik at ingen skulle si at hun skrev en bok for å tjene penger på sin datters død. Her blir leseren kjent med den nye storfamilien i USA, mannen Willie og hans to sønner, hans datter Jennifer, som har stoffproblemer, og Isabels sønn Nico, som lider av det samme som Paula døde av.
I en strøm av anekdoter, glitrende fortalt, slik vi er vant til i Allendes romaner, møter vi i denne medrivende selvbiografien de mest utrolige skikkelser, der den fargerike moren og den minst like eksentriske agenten hennes i Spania, foruten en synsk dame, spiller viktige roller. Å være kort av vekst og å bli eldre er også noe av det hun setter muntert-kloke ord på. Og på en interessant måte viser hun linjene mellom levd og diktet liv. Alt i alt et frydefullt innblikk i et overdådig forfatterverksted.


Jeg er jaggu ikke sikker på om jeg går glipp av noe.


Men jeg leser for ungene nesten hver kveld. Det skal jeg ha.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av tinkadott, her.

det er vel nettopp det jeg sier, at det ikke er et tema. Men jeg kunne tenkt meg at han leste, at han dermed kunne sette seg ned og slappe av med en bok. OG at vi kunne snakket om bøker vi leste etterpå. Men som sagt før, han synes ikke noe om det, og da lager jeg ikke tema av det. Selv om jeg kunne tenkt meg at han likte å lese innimellom.

Jeg hang med opp i at du ikke lagde noe stort tema av det.

[tinkadott]

nei, jeg lager definitivt ikke noe stort tema av det!

[Manga]

Jeg har en mann som kun leser på nett. Han leser aldri bøker, blader eller tidskrifter. Jeg har egentlig aldri tenkt at det gjør meg noe.

[Elise]

Mannen min leser ikke. Ikke jeg heller.

[Macky]

min mann leser heller ikke, han leser ikke bøker, en sjelden gang blar han igjennom vg og dagbladet, utenom det: nada.

Jeg leser selv bøker, magasiner og aviser.

[Propella]

Jeg har en mann som ikke leser bøker.

[MegaMie]

Mannen leser, men ikke så mye som meg. Han leser Douglas Adams,Harry Potter, Ringenes Herre, biografier om band og musikkblader...

Men her om dagen sa han at sjefen hans hadde lest tusen strålende soler, så han vurderte å lese den.