Byfolk og rovdyrvern

[annemede]

Hva kan gjøres for å redusere antall sau som blir drept av rovdyr i Norge?
Stortinget har siden slutten av 1980- tallet årlig bevilget midler over statsbudsjettet til forebyggende tiltak mot rovdyrskader på sau. Hvilke tiltak som blir gjennomført, varierer blant annet med tapsomfang, rovdyrart og hvorvidt området er innenfor ulvesonen eller kjerneområdet for bjørn eller jerv. I følge en rapport fra NINA om ”konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen”, er innføring av rovdyrsikre gjerder et vanlig tiltak. Dette tiltaket har antatt god effekt overfor alle rovdyr, men er ikke dokumentert for jerv. Gjeting har vist god forebyggende effekt overfor alle rovdyrarter. Dette er vanlig praksis i mange andre land som har rovdyr. Erfaringer fra utlandet viser at bruk av vokterhund er et meget sterkt forebyggende tiltak. Tre ulike bruksmåter har gitt tapsreduserende effekt under norske forhold; vokterhunder i kombinasjon med gjeting, vokterhunder på inngjerdet beite og vokterhunder brukt løse på patrulje i følge med person som går utvidet og systematisk tilsyn i et beiteområde. Bruk av vokterhund blant annet i Lierne fungerte meget effektivt mot bjørn, men ga noe lavere lammevekst på grunn av mer flokkbeiting. Dette blir brukt som et argument for at vokterhund er ”ubrukelig”. Flytting av sau til områder med lav eller ingen rovdyraktivitet har også blitt prøvd ut med positive erfaringer. Avkorting av beiteperioden i utmark er blitt prøvd ut i Telemark, Buskerud og Nord-Trøndelag. Dette har god effekt mot gaupe og blir særlig brukt i område utenfor kjerneområde/ulvesone. Hovedproblemet er at landbruksorganisasjonene prinsipielt er uvillige til samarbeid om skadeforebyggende tiltak. Resultatet er sterk mangel på systematisk, storskala utprøving og utvikling av ulike tiltak. Når nye driftsformer stadig innføres i landbruket, skjer det ved hjelp av avanserte, systematiske programmer. Vokterhunder, gjeting og andre tiltak kan selvsagt fungere i Norge, med de må like selvfølgelig utvikles, tilpasses og innøves som andre nye driftsformer før de virker optimalt. Kilder: Statistisk sentralbyrå, Landbruksdepartementet, http://www.rovdyrkunnskap.net/ , St. meld. nr 12. Dyrehold og dyrevelferd, NINA Fagrapport 60, 2003, Hustad og Steinegger. (2001): "Sauehold, økonomi og rovdyrskader", NINA Fagrapport 66.