Aftenposten i går? (Om barn som får for mye leker)

[Michayla]

Jul kan det fort bli mye gaver fra hele familien.

Men her får de ingenting utenom jul og bursdag.
Da må de spare til det selv av ukepengene sine eller bursdagspenger.

De får ikke av besteforeldre utenom jul og bursdag heller.
Svigers gir litt klær og sko etc, men det er ting de trenger og noe de er NULL inntresse av. De legger knapt merke til hva som er nytt og gammelt i skapet.

Men leker, spill etc må de jobbe eller spare for å få utenom bursdag og jul.

(hender svigerfar stikker til dem litt leker når vi er hos dem, men det meste blir liggende der så de har noe å leke med der)

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Jeg synes det er kjekt å lære at barn kan arve. Hannah på snart 3 har arvet masse, blant annet klær. Og det er stor stas. Vi har 3 litt større jenter vi arver av, og hun spør nesten alltid når det dukker opp et "nytt" plagg hvem det er fra.

Og så sier hun selv når hennes plagg er for små, at det skal den og den arve (yngre jenter vi kjenner). Tror nok hun hadde blitt like glad får å arve en sykkel som å få en ny faktisk.

Her arves allt fra klær til leker, sykler etc mellom våre egne barn og venners,familie og kollegers barn.

Ikke noe problem.
Kjøper brukte klær og vi.

Noe leker har vi og kjøpt brukt.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg mener det. At selvfølgelige ting skal ungene få når de trenger det. Samtidig mener jeg at julegaver eller bursdagsgaver til tusenvis av kroner ikke hører hjemme noe sted. Derfor kjøper vi ikke dyrt sportsutstyr til bursdagen.

Dette av flere årsaker. Hvis man har flere barn blir det fort skjevt og barna er vare for urettferdighet, hvis den ene får en gave til en verdi av 3000 på bursdagen sin, og den andre får en gave til 500 kroner. Jeg er ikke tilhenger av millimeter-rettferdighet, men det er bare å innse at i det øyeblikket slalomutstyr, sykler og snowboard står på gavelista så har man hevet nivået betraktelig. Da nytter det ikke å komme til nestemann med en eske med deler til Brio-togbanen.

Og det er der jeg / vi er. Vi gir heller en eske med Brio-tog-deler til 400 kroner i bursdagsgave, for det er noe vi vet barnet ønsker seg, og som er unaturlig å gi i andre sammenhenger.

Dessuten må jeg jo si at gaver vanskelig kan arves. Så om storebror får sykkel i 6-års gave, så blir det feil å la lillesøster arve den etterpå.

Jeg vil altså senke det generelle nivået, ha muligheten til å arve sportsutstyr, og la bursdager og jul være den dagen da barna får det de ønsker seg, men ikke får ellers.

Enig her ja.

Nå som 9 åringen har fått ny sykkel og den han hadde før denne var arvet, så synes jeg det var greit å la den gå til neste mann.

Men når eldste er blitt for stor for sin nye sykkel så skal han få lov til å selge sykkelen sin, enten til oss foreldre eller andre. Slik at han kan spare den summen han får eller kjøpe noe annet han vil ha.

Gaver er jo hans og han som "bestemmer" over.

Mellombror må også oppleve og få velge sin egen sykkel i butikken hvis sykkel står på ønskelisten hans når den tiden kommer.

Trenger han sykkel og ikke det står på ønskelisten, så får han den med betingelse at det går i arv selv om han har bursdag eller ikke.

Klær er ikke under gave for min del.
De har null intresse for klær, jeg selv hatet å få klær i gave som liten jente og jeg ser det samme hos guttene, de bare kaster et raskt blikk på gaven, sier et betuttet takk til giveren og åpner neste i håp om noe de kan ha det gøy med.
Ser det på kroppspråket/ansiktet dems.

Så her kommer det klær i hus når de trenger det.
Ikke alltid de vet at de har fått nye klær, for de vet knapt hva de har selv og reagerer ikke om det er noe nytt i skapet. De er ikke med å handler klær heller, de hater det, så det gjør jeg alene uten dem.
Lik faren med andre ord. Bryr seg nada så lenge de ikke fryser.