Når man velger vekk karriere for å være hjemme med barna

[Skremmern]

Hjemmeværende eller ikke-hjemmeværende-trådene dukker opp med jevne mellomrom, og er de trådene jeg argumenterer på et veldig personlig plan. Det handler om hvordan den enkelte familie velger å fordele arbeidsoppgavene, og de personlige årsakene som ofte styrer de valgene man tar. Mannen min har vært hjemmeværende også, og anså tiden med storesøster som verdifull og minnerik. Glad han fikk gjøre det også. Nå har vi fordelt det litt annerledes ved at jeg jobber halvt, men bare på kveld / natt og helg, slik at barna våre er med mannen, meg eller øvrig slekt. Jeg rekker f.eks. å gå i åpen barnehage 4 dager i uka, og slipper å stue de bort til fremmede.

Jeg er en person som får fornybar energi av å tilbringe tid sammen med barna mine. Jeg leser uttalelser i denne tråden om de som ikke takler å være hjemme med barna sine o.l., og det mangler jeg ikke forståelse for, selv om jeg er rake motsetningen.