Sv: Hvis jeg var hiv-positiv ...
Det hadde sikkert vært veldig fint om alle tok så lett på det og åpnet døren sin, som det tilsynelatende er her. Jeg har aldri vært i den situasjonen, og håper inderlig jeg ikke sliter med den skrekken som ble plantet i oss på 80-90 tallet. Jeg husker Jan-Erik som artikkelen skrev om, og flere andre fra skoledagene som fikk hiv via urene sprøyter. Dette var uansett ikke min vennekrets, men likevel folk jeg kjente fra skole og nærmiljø. Jeg vil være dønn ærlig å si at jeg den gang var redd for denne sykdommen. Det må jammen være å komme i helvetes forgård å dø en slik død, og det skremte.
Verden har kommet videre, og jeg kjenner jeg ikke er så redd. Mye fordi opplysningen er bedre, og fordi man kan leve med HIV i mange år. Men opplysningskampanjer osv tror jeg hadde vært fint om de fortsatte med.
Hva om en barnehageansatt i barnehagen der barna dine gikk fortalte at hun/han var HIV smittet?
|