Hvordan er du som forelder?

[Maverick]

Jeg har ingen problemer med å irettesette barna i offentlighet, men det har da alt med hvordan man gjør det å gjøre. Å sette seg ned på huk mens man forklarer hvorfor det ikke er noen strålende idé å hoppe i hvite sofaer med gummistøvler er ikke å traumatisere barna, lissom. Derimot kan det være rimelig kjipt når de senere oppdager at sånn oppførsel blir "frowned upon".

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg har ingen problemer med å irettesette barna i offentlighet, men det har da alt med hvordan man gjør det å gjøre. Å sette seg ned på huk mens man forklarer hvorfor det ikke er noen strålende idé å hoppe i hvite sofaer med gummistøvler er ikke å traumatisere barna, lissom. Derimot kan det være rimelig kjipt når de senere oppdager at sånn oppførsel blir "frowned upon".

My point exactly.

[Stellebord]

Jeg tror jeg er forutsigbar og trygg, og gir barna mine en forutsigbar hverdag. Jeg vet at storesøster synes at jeg kan være masete om f.eks. håndvask, legge ting på plass etc., og det kommer jeg til å fortsette med til hun kommer på det av seg selv. Jeg er for det meste svært tålmodig, med noen unntak - pappaen måtte lære henne å sykle. Der ble jeg bare irritert.

Jeg er flink til å lage og å videreføre tradisjoner, og det merker jeg at storesøster liker. Jeg er en dårlig lekemamma, men god på snakking og kreative ting. Jeg leser for storesøster hver dag. Det tar jeg meg tid til uansett. Jeg er kjærlig og lager god og sunn mat.

[Stellebord]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

nei, nei! Det er forelderen som setter på seg klovnenese! Det er jo noe av det flaueste en ti-åring kan oppleve! (Ellers om på Amigo, der det tapende laget fikk foreldrene sine inn som skulle synge og danse. De holdt på å dø. )

Åh, da så! Jeg trodde et øyeblikk at det var en kjempeslem måte å straffe barnet på. *pusterlettetut*

Ikke på langt nær så god som jeg skulle ønske, dessverre.

Ungene blir lest alt for lite for, det hender at de hører mamma og pappa krangle, jeg kan være fryktelig frustrert, spesielt om kvelden når jeg er sliten, jeg tror jeg kunne liste opp i det uendelige.
Men ungene er veloppdragne, sosiale og trygge, så noe gjør vi tydeligvis rett. Sikkert Mannens fortjeneste.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men hvordan korrigere dårlig oppførsel der og da uten at det blir sett på som "ydmykelse" av barnet som så mange mener all offentlig påpakk er? Jeg tar det alltid der og da, mest fordi jeg blir skuffet og sint, men jeg vet jo at mange mener at det er å traumatisere barnet. JEG tror ikke det, men jeg ønsker ikke at folk skal gå rundt og skule på meg heller.

Vel, det kommer helt an på hvordan det blir gjort. Det går an å trekke barnet litt til side, eller ta det sånn at bare barnet hører det og rekker å ta seg sammen. Eller man kan skrike og brøle og lage en scene sånn som nabodamen min gjør. Og gjerne dra opp andre situasjoner hvor barnet har oppført seg dårlig.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har også hørt om dem som går med klovnenese i lomma. Det holder visst å pelle på lomma, før ungen oppfører seg. Det er nok mest effektivt med store barn.

Den var bra! Heldigvis temmelig uaktuelt å bruke i offentligheten, for der lager de aldri bråk. Men kjekk å ha her hjemme når enern tøffer seg for vennene og blir litt opsternasig mot oss.

[Mandino]

Ikke verdens mest tålmodige, men omtenksom, snill og rettferdig. Kan være flink til å leke med dem, men er best på lesing og synging.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Stellebord, her.

Åh, da så! Jeg trodde et øyeblikk at det var en kjempeslem måte å straffe barnet på. *pusterlettetut*

Ja, det er vel bedre å bruke en slik på barna:

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

I(...)det hender at de hører mamma og pappa krangle, (...)

det er da ikke nødvendigvis galt, så lenge de hører at dere blir venner igjen også. Noe av det mest negative min sjels elskede har fra sin barndom. Foreldrene hans skulle liksom ikke krangle så noen hørte det. Stemningen blir IKKE bra når to går og mumler mellom sammenbitte tenner og later som alt er greit, når alt tydeligvis IKKE er greit. Å ta ting mye senere er ikke alltid så smart. I tillegg har han slitt med å lære hvordan man tar en konflikt, hvordan man går gjennom og kommer ut av en konflikt. Man lærer jo ingenting om en konfliktprosess når man skal late som om alt er greit.

Jeg synes det er viktig å lære Storesøs å håndtere uenighet, konflikter, krangler og alle de dramaer som oppstår i jenteflokken på en grei måte. jeg måtte lære en del av dette selv, dessverre, fordi min mor er en sånn som alltid har foretrukket å henge med gutter, for hun synes jenterelasjoner er så vanskelige og slitsomme, og rådet meg og søsteren min til det samme. Men vi ville jo helst leke med jenter og rådene om å "bare la være å være sammen med dem" når det er 6 jenter i klassen og det er en konflikt, er ikke veldig gode. Faren min har gitt mye bedre råd der.

[Maverick]

Det aner meg at ungene kommer til å synes at det er hysterisk morsomt hvis jeg setter på meg en klovnenese, og at de da vil forske videre på hva slags oppførsel som fører til den festlige reaksjonen fra mor.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det aner meg at ungene kommer til å synes at det er hysterisk morsomt hvis jeg setter på meg en klovnenese, og at de da vil forske videre på hva slags oppførsel som fører til den festlige reaksjonen fra mor.

Nå, ja. Men ikke når de er ti.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nå, ja. Men ikke når de er ti.

Dette må utvilsomt forskes på om noen år.

[kiki]

Jeg er vennlig, kjærlig og omsorgsfull. Jeg er engasjert og er flink til å gjøre det koselig. Det siste har jeg med meg hjemmefra, og det er noe jeg virkelig vil føre videre; det å ha det koselig, gjøre litt ut av ting. Ikke bare slenge oss nedpå med en skive, men tenne lys, gjerne tulle oss inn i et teppe, lage kakao osv. Jeg er leken, og er flink til å finne på ting. (Noe jeg må, ettersom Mathias ikke går i barnehage enda)

Jeg tror jeg er litt for lite streng. Og jeg har alltid dårlig samvittighet og føler at jeg aldri er god nok mor. At jeg burde ha lekt mer med ham, ikke dratt ham med så ofte på kjeldelige ting, lest mer for ham osv. Det jobber jeg med; å føle at jeg er god nok.

[Lilleville]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men jeg skal nok ikke følge min far som mente at jeg skulle kunne skifte tennplugger, og som på en båttur tok ut tennpluggene fra motoren på båten og satte seg i baugen og sa at dersom jeg ikke greide å sette i nye så kom vi oss ikke hjem. Det var sent på kvelden og jeg var 8 år.

Det høres kjent ut! Jeg måtte i samme alderen ro båten i land, klatre på taket med branntau rundt magen (fire etasjer!)osv. Husker og et par ganger hvor jeg måtte knyte slipsknuter rundt alle bordbeina i stua før jeg fikk lørdagsgodt...

Ellers mye bra og ærlig her! Jeg satser og på en blanding av venn og autoritær foreldre. Som venn mener jeg å kjase med ungene, holde meg opdatert med deres venner og interesser og ta meg tid til langdryg hverdagsfilosofi med 5-åringen. Men det skal ikke være tvil om hvem som er voksen. Kan leke med Lego og lage rockegitar i papp, men når det er uenigheter er det de voksne som bestemmer. Det tror jeg gir en trygghet i det lange løp selv om det kan frustrere i øyeblikket. Satser og på at jeg skal holde mine løfter. Det går som regel greit når man venner seg til å være forsiktig med hva man lover. Prøver å være kosekvent, men det går ikke alltid...
Vil og gjerne være en tålmodig mamma, men akkurat den sliter jeg og litt med...*jobbermedsaken*

[Harriet Vane]

Faren min sa: tror du at du kan ta fjøset alene? Jeg sa: Jo, det kan jeg sikkert. Faren min: Flott. Jeg har andre ting å gjøre, vi snakkes!

Jeg var vel kanskje 11.

[Maverick]

...mens noen ble drillet i prosent- og brøkregning før skolestart, som forøvrig ble fremskyndet et år.

[Isolde]

Trøtt

[MillyMollyMandy]

Jeg prøver å være god nok, og det er jeg nok også. Det viktigste for meg er at ungene skal lære empati og at de skal ha gode sosiale relasjoner...Ellers er jentene mine ganske ulike og jeg er nok til dels litt ulik i min behandling av hver, prøver å støtte opp om detsom er speielt hos hver enkelt.

Vi snakker mye sammen og er nok en relativt verbal familie...

[Ru]

Vel, etter en total meltdown på butikken i går, der mor var varm og poden hadde minus i blodsukker ... Så kjenner jeg at det er best at jeg venter noen dager med å svare her.

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Vel, etter en total meltdown på butikken i går, der mor var varm og poden hadde minus i blodsukker ... Så kjenner jeg at det er best at jeg venter noen dager med å svare her.

Kjenner meg igjen der ja.

Har hatt noen dager med hyling og skriking ved levering i barnehagen nå.
Har fått mange blikk der jeg kommer med en unge under hver arm.
Den minste gliser fra øre til øre fordi han "flyr", den eldste hyler, skriker og gråter de største krokodilletårer.
Greier å roe han før jeg reiser da, men blir litt svett ja.

Skal vedde på at mange tenker "der kommer hun håpløse moren med den håpløse ungen".

[Candy Darling]

Jeg korrigerer mye, jeg, altså. For mye, antagelig. Det er veldig viktig for meg at barna mine lærer sosiale koder, og Sneipen er så aktiv og full av spillopper at han kan virke temmelig overveldende på andre barn.

Men jeg er ikke så veldig opptatt av "dressur". Det er mye viktigere for meg at han er kjærlig, ekte og spontan enn at han alltid sitter pertentlig ved bordet, liksom.

("Alltid". )