Spinoff: Hva skal barnet ditt kunne?

[Filifjonka]

Ja, for å komme trekkende med mine store gutter igjen - de er flinke til hver sine ting som jeg ikke hadde tenkt på å sette på lista. En er flink i fotball, to av dem til å spille gitar, en til å spille tennis osv. Selvfølgelig er det noen basic-ting alle bør ha med seg, men folk er jo ganske forskjellige også. Bilmekking kommer aldri til å bli noe stort tema her i huset.

[Honda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

En god del datakunnskaper (innstallere programmer, kunne om virus, spyware, brannmurer, feilsøking) dette kommer jeg til å ha fokus på hele tiden.
?

Om turbo fortsetter å ha lite interesse for data som til nå, ikke vil han prøve ikke spille eller noe. *rar unge når pappaen er datamann og mora var nerd før når hun var yngre * så kommer han ikke til å kunne så mye om dette når han er 18


Turbo og snoopy da. skal få lov å holde på med den idrett de vil. jeg skal ikke prakke på de noe, verken fortball eller judo eller jujutsu. Seiling kan både pappaen og onkelen.
Og turn. det kan pappaen lære de. Tre klatring må og pappaen ta seg av .
Andre idretter får de prøve i gymen eller starte på om de vil

[Maz]

Jeg har ikke tenkt så mye på ferdigheter og at det reflekterer på meg.

Jeg er langt mer opptatt av at hun skal ha det ok med seg selv og forfylle sitt potensiale.

Jeg vil helst at hun skal ha noenlunde kontroll på kniv og gaffel og ikke spise med traktorgrep som konfirmant. (Skremt over hvor mange voksne som ikke kan holde bestikket).

[Tertit]

Mine to er forskjellige og har hver sine sterke sider. De har alltid vært med på det vi har foretatt oss og vi har alltid tatt oss tid til å la dem prøve selv. Noen liste har vi ikke.

[Pepper Lemon]

Noe jeg synes er viktig er å lære gutten å håndtere verden. At han kan sette seg i en bil hvor som helst og klare å manøvrere seg frem dit han skal, at en flyplass i Kuala Lumpur ikke byr på større problemer enn flyplassen på Sola. At han klarer å kommunisere med mennesker hvor han nå enn skulle befinne seg, til tross for at han ikke kan språket. Osv.

Økonomi og praktiske ferdigheter synes jeg også er viktig, og er en selvsagt del av oppdragelsen hans. Her i huset er det ingenting unntatt rørleggerarbeid som ikke tas av enten hans far eller hans morfar, og han er ofte med og ser. Så det tror jeg går av seg selv. Hans far er utdannet innen astrofysikk og geologi og sånt, og synes det er ekstremt viktig at guttungen lærer alt om universet, bergarter og diverse. Så det blir vel også stående høyt på listen.

[Blåbær]

Økonomi står høyt på listen.
Kunne lage ett budsjett, ta vare på viktige kvitteringer, bruke nettbank og forstå verdien av penger.

Være selvstendig. Kunne ta en telefon til en offetlig etat, eller klage dersom en ikke er fornøyd med en vare, slike ting. Husker mange av vennene mine som ikke turde å gjøre slike ting da de var tenåringer.

Basic handyman-egenskaper. Kunne bruke en drill, skifte dekk, tette ett rør og slike ting.

Teknisk forståelse. Kunne bruke PC, koble til en DVD-spiller, bruke mobil ol.

Basic husmor-egenskaper. Kunne lage seg mat, vaske klær, rydde opp og skifte på en seng.

Det var det jeg kom på i farten.

[Chanett]

Vi har ingen slik liste, selv om vi har en tolvåring i hus. Jeg prøver å lære dem økonomisk sans, empati og evnen til å kunne bruke av sine egne evner og ressurser. Om de ikke kan vaske klær når de er tolv eller seile som voksne har jeg stor tro på at de har ferdigheter innabords som de har store behov for.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Kjempeflott det, men hva synes du er viktig av mer konkrete ferdigheter? Blir litt annen diskusjon det å diskutere hvordan man overfører mer abstrakte ting som respekt og toleranse enn om det er viktig å kunne skifte dekk.

Dette var akkurat det jeg ser på som mitt spesielle ansvar.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg har ikke tenkt så mye på ferdigheter og at det reflekterer på meg.

Det er vel ikke det at det "reflekterer på deg" som er poenget her. Det går mer på hvilke ferdigheter vi mener ungene bør ha før de flytter hjemmefra/blir voksne, og så eventuelt i hvilken grad vi ser det som vår oppgave å lære dem det. (Mye av det de trenger antar jeg jo at de lærer andre steder eller "av seg selv", men det vil jo likevel være greit å følge med på at de faktisk får det med seg.)

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er vel ikke det at det "reflekterer på deg" som er poenget her. Det går mer på hvilke ferdigheter vi mener ungene bør ha før de flytter hjemmefra/blir voksne, og så eventuelt i hvilken grad vi ser det som vår oppgave å lære dem det. (Mye av det de trenger antar jeg jo at de lærer andre steder eller "av seg selv", men det vil jo likevel være greit å følge med på at de faktisk får det med seg.)

Jeg står ved mitt svar jeg, fordi jeg tror det handler mye om at vi føler vi er gode foreldre om barna gjør eller kan ditt eller datt. Jeg har ikke noen liste over ting jeg mener barnet mitt MÅ kunne. Selvsagt ønsker jeg hun skal ha en del ferdigheter og fungere relativt normalt. Jeg er opptatt av å gi henne muligheter til å få grunnferdigheter på mange måter allerede, men hvilke idretter hun velger seg anser jeg som hennes valg og ikke noe jeg er opptatt av at hun skal kunne.

Jeg ønsker jo selvfølgelig at hun skal lese, skrive og regne, kunne bruke de verktøy som jeg anser som dagligdagse og selvfølgelige. Men jeg har ingen liste med ting jeg må lære henne. Den veien blir til mens vi går tenker jeg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg står ved mitt svar jeg, fordi jeg tror det handler mye om at vi føler vi er gode foreldre om barna gjør eller kan ditt eller datt.

Jeg synes det er litt urimelig å formulere det slik. Det høres ut som om vi synes at f.eks. ungene bør lære seg å lage mat eller skifte tennplugger for at vi skal føle oss som gode foreldre, og ikke for deres egen del. Ville du formulert det på samme måte om noen sa at de synes det er viktig at barna får sunn mat eller blir trygge og glade?

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes det er litt urimelig å formulere det slik. Det høres ut som om vi synes at f.eks. ungene bør lære seg å lage mat eller skifte tennplugger for at vi skal føle oss som gode foreldre, og ikke for deres egen del. Ville du formulert det på samme måte om noen sa at de synes det er viktig at barna får sunn mat eller blir trygge og glade?

For meg handler det om to forskjellige ting når en snakker om å være "trygg og glad" og ha en ferdighet som handler om prestasjoner. Jeg er "glad i deg" dersom du mestrer a eller, liker b synes jeg ikke om.

Om jeg var en lidenskapelig golfer så ønsket jeg kanskje at barnet mitt skulle spille fra scatch. Likevel synes jeg at det blir galt å utrykke det som noe som er viktig for meg og spesielt om min rolle som forelder. At jeg hadde syntes det var gøy å spille sammen er noe annet.

[Maverick]

Vel Maz, jeg lover på tro og ære at jeg kommer til å være glad i barna mine selv om de ikke lærer seg engelsk innen første klasse.

Dette handler ikke om å "leve gjennom barna", dette handler om ferdigheter som vi(?) tror vil gjøre det lettere for barna senere i livet deres.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

For meg handler det om to forskjellige ting når en snakker om å være "trygg og glad" og ha en ferdighet som handler om prestasjoner. Jeg er "glad i deg" dersom du mestrer a eller, liker b synes jeg ikke om.

Jeg skjønte ikke den siste setningen her. Mener du at vi som snakker om at det finnes praktiske ferdigheter barna bør lære seg kommer til å slutte å være glad i barna våre dersom de ikke tilegner seg dem?

For meg er det opplagt at det er visse ting det er en fordel å kunne for å fungere greit og trives og være trygg som voksen - vite hvordan man får i seg mat, greie å få hverdagen til å gå rundt uten å rote til økonomien sin, unngå å ødelegge klærne sine i vaskemaskinen - og jeg synes barna våre bør få hjelp til å lære disse tingene for å ha (enda) bedre sjanse til å bli trygge og glade og selvstendige voksne. Det har ingenting å gjøre med at jeg blir mer glad i sønnen min dersom han kan lage omelett, det har derimot alt å gjøre med at jeg tror han kommer til å trives bedre dersom han er i stand til å lage seg mat selv. Mye den samme grunnen som grunnen til at jeg vil at han skal være trygg og glad: at han skal ha best mulig grunnlag for å trives og bli en "ordentlig" person.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg står ved mitt svar jeg, fordi jeg tror det handler mye om at vi føler vi er gode foreldre om barna gjør eller kan ditt eller datt.

Tja, om jeg føler meg som en god forelder om sønnen min kan noe? Ikke sånn at jeg kan skryte "se, så flink sønn jeg har", men heller det at for meg personlig så har jeg alltid vært glad for at jeg kan masse forskjellige ting. Jeg har mange venner som ikke kan så mye forskjellig som meg og som er minst like lykkelige, så jeg tror ikke det er et absolutt krav. Men jeg antar at livet blir lettere for sønnen min om han kan forskjellige ting, og dersom han er lik meg så synes han ikke det er en belastning å lære noe heller. Så om jeg klarer å lære bort ting på en lystbetont måte så kan jeg ikke se det som en vond ting heller, dette at han lærer seg en del ting.

For noen er det åpenbart ikke viktig, men for meg er det viktig å ihvertfall gi tilbudet (men med press på enkelte ting som husarbeid) til sønnen min å kunne forskjellige ting som er nyttige. Jeg tror det ofte kan være positivt for selvfølelsen også jeg, i tillegg til at han har fått kjærlighet i hjemmet.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Seiling er viktig i min familie. Skal sønnen min ha kred så må han kunne det.
Mens andre familier sikkert har andre ting som man synes er viktige, og ting som jeg ikke har tenkt på, men som jeg kanskje burde tenke på.

OK, nå forstår jeg. Seiling er ganske enkelt din rørospols.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Åja, Skilpadda, økonomi er VIKTIG å kunne! Enkle budsjett, hvordan snakke til din bankkontakt og sånt. Viktigviktigviktig!

Det sære er at dette lærer de om i samfunnsfag på videregående (alle utdanningsprogram), men det er de færreste som klarer å se at dette er noe de kan få nytte av når de flytter for seg sjøl.

[Balanse]

Det var da fælt som dagens FP-tråder pirker borti alt jeg grubler på for tiden. Jeg har tenk en del på hva jeg personlig kan lære sønnen min i det siste. Det er tildels deprimerende, for mens "alle andre" ser ut til å ha noen spesielle ferdigheter (seiling, "handy-het", fisking, elektriker light-kunnskaper osv) så kommer jeg ikke på noen spesielt nyttige ferdgiheter som jeg har. Da tenker jeg utover det generelle altså. Det nærmeste er kanskje gleden over å lese, noe jeg føler meg trygg på at er videreformidlet allerede. Likevel synes jeg ikke det er spesielt nyttig eller noe som hjelper ham å "dra damer". Nå har jeg landet på at han kan bli en nyttig kar likevel, siden han kan lære en del av faren, onkler, tanter, turninstruktøren, speiderlederen etc, og at min jobb får være å vise at også de unyttige er hyggelige mennesker, samt at med litt vilje kan man lære seg nye ting uansett.

Jeg har ikke tenkt å ha noen liste, men jeg ser nytten av å tenke gjennom saken. Det er ikke dumt å ha reflektert over at man selv synes det er et handicap å være ute av stand til å åpne motorlokket (eller hva det nå heter), og at det kan være deilig for Lærlingen å tilbringe noen timer på bilverkstedet sammen med onkel. (Selvsagt et konstruert eksempel )

Er det forresten nerdete å bli begeistret over FPs sommerskole?

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Er det forresten nerdete å bli begeistret over FPs sommerskole?

Jeg hadde gjerne sendt ungene dit.

[Balanse]

:noterer 3 påmeldte:

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Vel Maz, jeg lover på tro og ære at jeg kommer til å være glad i barna mine selv om de ikke lærer seg engelsk innen første klasse. .

:Puster lettet ut:

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Dette handler ikke om å "leve gjennom barna", dette handler om ferdigheter som vi(?) tror vil gjøre det lettere for barna senere i livet deres.

Jeg er helt med på det, og jeg lever delvis etter dette selv, når det handler om å være på tilbuds siden. Jeg har til og med sørget for å delta på aktiviteter der jeg selv er svak, for å bryte mønstere som at "i vår familie er vi ikke, kan vi ikke osv".

Kanskje leser jeg ordet "kunne" anderledes enn dere. For meg betyr det bedre enn gjennomsnitts ferdigheter og jeg er redd for fokuset på prestasjoner.

Å klare å leve et normalt liv, betale regninger eller få i seg næring er ikke for meg noen som jeg snakker om å "kunne" med mindre du snakker om mennesker med spesielle utfordringer. Jeg anser ikke det som spesifikke "skills".

Jeg er ikke så opptatt av at Mazungen skal ta valg eller gjøre ting jeg vil. Men jeg håper jo at hun vil beholde sin nysgjerrighet og evne til å undre seg.

Jeg tar med ungen på ski, selv om jeg selv har misslikt ski som liten, jeg tar henne med på skøyter, men det handler mer om tilbud enn at hun skal bli god. Jeg har tatt henne med og ridd, men ser jo at hun aldri blir noen hestejente selv om hun synes ridning er morro. At man burde mestre en hest i "min verden" ser jeg ikke som noe viktig poeng. Det handler om hennes verden.