Å bli tatt for å være noen andre

[Tove]

Ja, blir visst det. Det begynte da jeg hadde praksis på sykehuset, og jeg var visst skremmende lik ei som hadde jobbet der. Jeg fikk høre det hver dag av noen, og de gnålet og gnålet om det. Jeg visste ikke hvem denne damen var heller jeg, men fikk vite hvor hun nå jobbet, og jeg troppet opp i butikken for å se om det virkelig var sant at jeg hadde en dobbeltgjenger. Jeg synes slett ikke jeg er lik henne jeg da. Hun er mye rundere enn meg, hun er mye kortere, og hun er mye eldre Det eneste jeg synes vi har til felles er navnet. Hun heter det samme som meg. Jeg måtte faktisk spørre henne en gang jeg var på butikken, om hun syntes vi var like, for jeg fikk høre det hele tiden, og hun var enig med meg om at vi slett ikke er like. Jeg kan ikke noe for det, men det irriterer meg at folk synes vi er så like...