Hvordan forholder du deg til organdonasjon?

[Shamu]

* Har du vurdert om dette er noe du vil gjøre?
* Har du tatt ett ja/nei standpunkt?
* Har du gitt bekjed til dine nærmeste om dine tanker rundt dette?
* Hvis du ønsker å være donor, har du noen begrensninger i forhold til hvilke organer du vil beholde. Eller ønsker du at de skal bruke det de kan bruke, uavhengig om det er innvendige organer eller synlige ytre organer (øyne, hud osv)

Hvis man ønsker å være donor. Hvordan forholder man seg da? Er det noe skjema man skal fylle ut. Kommer man i noen registre? skal man ha en lapp i lommeboka etc.
Hvis man dør og kan brukes, har jeg forstått det slik at en avgjørelse må tas innen en time. I så fall er man jo avhengig av at legene finner ut at man er en donor.
Hvordan fungerer dette i praksis?

[Kanina]

Jeg har tatt stilling, og vil være donor hvis det skulle bli aktuelt. Jeg har ingen begrensninger på hvilke organer jeg ville ha donert. Mannen min vet om det, og jeg har et slikt donorkort. Dessuten tror jeg min øvrige familie har samme standpunkt som meg.
Man blir ikke stående i noe register, det er en beslutning som tas av de pårørende hvis det blir aktuelt. Så det er opp til de pårørende å ta hensyn til ens ønsker angående dette.

[Misteri]

Jeg har tenkt en del på dette og har sagt ifra til mine nærmeste at både jeg og barna skal være donorer visst det skulle skje oss noe.

[nolo]

Mannen og jeg har sagt at vi vil donere organer hvis den situasjonen skulle oppstå. Ingen begrensninger på hvilke.

[Teofelia]

Jeg er selvsagt villig til å donere bort både mine og resten av familiens organer og har gått med donorkort i lommeboka i årevis.

I praksis er det nærmeste pårørende som har det siste ordet i donorsaker; hvis avdøde ønsket å donere, men de pårørende nekter, blir dette normalt respektert. Derfor er det viktigste man gjør, å informere pårørende om at man ønsker å donere organer.

Du kan skrive ut donorkort her, men dette registreres ikke noe sted og er ikke juridisk bindende. Det er bare en indikasjon på hva du selv ønsker.

Ang. det medisinske, så regner jeg med at man kan holde en (potensiell) donor kunstig i live en periode?

[Shamu]

Jeg har også tatt stilling, og jeg ønsker å være donor.
Jeg ønsker også at de bruker alt de kan bruke, uavhengig om det er på innsiden eller på utsiden.

Jeg nevnte det så vidt til mannen her i kveld.
Men da må vi jo ta en skikkelig samtale på det, om det er han som er ansvarlig for å gi beskjed videre.
Da er det vel også viktig å informere øvrig familie, sånn i tilfelle man skulle komme ut for en ulykke samlet..

Hvor henvender man seg for å få donorkort? OG er det noe du oppbevarer i lommeboka?
Sjekker de lommeboka om man dør i en ulykke feks.?

[Anne C]

Jeg har sagt til mannen min (og mamma) at jeg vil donere bort organer. Vet at ingen av de egentlig vil at jeg skal det, men jeg håper ønsket mitt blir respektert hvis det blir aktuelt. Regner med at de ikke blir noe problem. Jeg har ingen begrensninger på hva jeg vil at de skal ta.
Det jeg ikke vil er å gi bort kroppen min til forskning. Jeg synes familien min skal få lov til å begrave meg rundt et dødsfall og ikke måtte vente i et par år på det.

[Shamu]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er selvsagt villig til å donere bort både mine og resten av familiens organer og har gått med donorkort i lommeboka i årevis.

I praksis er det nærmeste pårørende som har det siste ordet i donorsaker; hvis avdøde ønsket å donere, men de pårørende nekter, blir dette normalt respektert. Derfor er det viktigste man gjør, å informere pårørende om at man ønsker å donere organer.

Du kan skrive ut donorkort her, men dette registreres ikke noe sted og er ikke juridisk bindende. Det er bare en indikasjon på hva du selv ønsker.

Ang. det medisinske, så regner jeg med at man kan holde en (potensiell) donor kunstig i live en periode?

Takk for link!

[Millis]

Jeg har tenkt en del på dette og vil gjerne være donor. Jeg har til og med hentet donorkortbrosjyre. Men er det restriksjoner på det? Jeg er jo kronisk syk med en autoimmun sykdom.. Jeg får hvertfall ikke være blodgiver.

[Honda]

Min svigerfar døde i donor kø.. Han sto på vent på nye lunger, men døde av blodpropp i hjerte\hjertestans.

Den søte jta jeg er Gudmor til har pappaens nyre .

Både jeg og mann står som organdonore. Men synd det ikke finnes noe sikkelig register.
Og har avtalt at om det skjer oss noe skal foreldrene våre gi beskjd om hva som skjer, samme med svigermor og svoger.

Hadde jeg fått gitt blod hadde jeg gitt blod og stått i benmargs registret

[Skilpadda]

* Har du vurdert om dette er noe du vil gjøre? Ja.
* Har du tatt ett ja/nei standpunkt? Ja, mitt standpunkt er "ja".
* Har du gitt bekjed til dine nærmeste om dine tanker rundt dette? Jepp.
* Hvis du ønsker å være donor, har du noen begrensninger i forhold til hvilke organer du vil beholde. Eller ønsker du at de skal bruke det de kan bruke, uavhengig om det er innvendige organer eller synlige ytre organer (øyne, hud osv) Bare å forsyne seg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Du kan skrive ut donorkort her, men dette registreres ikke noe sted og er ikke juridisk bindende. Det er bare en indikasjon på hva du selv ønsker.

Men en slik indikasjon vil sikkert kunne være veldig viktig for de pårørende - og kanskje til og med gjøre det lettere for helsepersonellet å stille spørsmålet. I tillegg til det med kontaktinformasjon, som det jo er en fordel å ha på seg uansett.

[safran]

Jeg har tatt standpunkt, og jeg vil at de skal bruke det som kan brukes når jeg er borte. Jeg har informert mine nærmeste om det.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men en slik indikasjon vil sikkert kunne være veldig viktig for de pårørende - og kanskje til og med gjøre det lettere for helsepersonellet å stille spørsmålet.

Ja, det er det som er min grunn for å gå med det.

[safran]

Jeg har et donorkort et sted. Det er bare det at jeg ikke har lommebok. Jeg må finne det frem igjen.

[gajamor]

Jeg har fortalt mannen min hva jeg ønsker. Dessverre tror jeg ikke han kommer til å respektere det når den dagen kommer, han har for stor tro på medisinske mirakler til å la dem "gi opp". Foreldra mine har sagt fra til oss ungene om at de vil være donorer, så jeg regner med at de tar riktig avgjørelse andre veien også.

[Irma]

Jeg ønsker å være donor, har ingen begrensninger på hva som kan doneres, og har gitt beskjed til familien. Har tatt med meg en sånn donorbrosjyre hjem fra legekontoret, men har ikke fått somlet meg til å fylle ut og legge kortet i lommeboka. Som Teo sier så er vel det viktigste å innformere familien ordentlig.

[amo]

Jeg tok standpunkt til dette i -91. Da kom vi i den tragiske situasjonen at min svigerinne døde, og familien tok selv initiativ til donasjon.
Siden den dag har jeg sagt at mine organer stilles til disposisjon etter min død.
Jeg har vudert litt om jeg skal stille kroppen til disposisjon for legestudenter etter min død, men der har jeg ikke konkludert ferdig enda...

[Irma]

På tross av at jeg er veldig for donasjon og bare ser positive ting med det tenker jeg at det er viktig at familien (iallefall om man har nær familie) faktisk har et ord med i laget i forhold til donasjon om ulykken skulle være ute. Altså, hvis man mister barnet sitt og kjenner i øyeblikket at man ikke orket tanken på donasjon og prosedyrene rundt det - så er det vel ikke en direkte egoistisk handling? Fordelene med at man snakker om dette, at det kjøres informasjonskampanjer osv. er vel at man dersom ulykken er ute lettere vil ta en avgjørelse i kampens hete.

[Dixie Diner]

Jeg er selvsagt helt for organdonasjon både når det gjelder meg selv og barna mine. Så lenge man er villig til å ta imot organer, bør man også stille seg åpen for å gi, synes jeg.
Jeg synes i grunnen det er ganske rart at det fremdeles ikke er slik at man automatisk donerer organene sine med mindre man reserverer seg mot det, altså omvendt av hva som er tilfelle i dag.

Jeg har ikke donorkort, men har informert både fastlegen (vet ikke om det har noe å si, men bare sånn i tilfelle) og alle mine nærmeste.