Babyer i barnehagen?

[Inagh]

Det yngste barnet jeg har hatt på tilvenning i barnehage var 6 mnd da h*n begynte i avdelingen jeg jobbet på. På et vis var det den enkleste tilvenningen jeg noensinne har hatt, da babyen bare lå fornøyd i armene mine og gliste, og var happy så lenge h*n fikk kos og oppmerksomhet. At mamma ikke var der ga barnet fullstendig beng i. Barnet er godt over året nå, og er strålende fornøyd i barnehagen.

Så fra barnets synspunkt virket det ikke som h*n har tatt noen - på kort sikt i hvertfall - skade av en så tidlig start. H*n hadde/har også kortere dager og fri en dag i uka da mor benytter seg av tidskonto.

Men - som barnehageansatt - er jeg likevel skeptisk til å ta i mot så små barn. Dette barnet tok opp en voksenressurs på fulltid. Vi kunne jo ikke bare putte h*n i en krok og la barnet ligge der alene. Vi måtte hele tiden følge med på hva de eldre barna fant på i nærheten av babyen. Babyen måtte mates og tas vare på på en helt annen måte enn et barn som er rundt året må, forstå meg rett.

I en småbarnsavdeling av i dag, hvor det er mange barn og relativt få voksne, vil derfor det gå ut over barnegruppa som sådan når små babyer begynner i barnehagen. At enkelte barn binder opp så utrolig mye tid for en person, så de andre voksne må spre oppmerksomheten sin på enda fler barn... Nei, jeg vet ikke hvor godt tilbud det egentlig blir til de andre barna da - de som har like stor krav på oppmerksomhet og omsorg som babyen har. Jeg vet ikke helt hvordan dette spiller inn i det lange løp - mange barn, få voksne, og spredt oppmerksomhet på de barna som ikke er små babyer...

Forsto noen noe som helst av dette?