Når er det greit å sykemelde seg?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Lyra, her.

Vil legge til at holdninger som "Vi vet ikke hva som ligger bak" ofte sykeliggjør ytterligere de som bruker egenmeldinger mer enn godt er. Det blir for enkelt å si at "jeg har det litt tøft hjemme - jeg trenger å sove ut litt".

Hvem er du til å ta denne vurderingen på vegne av andre? Dersom søvnproblematikk og utmattethet blir av en slik art at det er sykelig, så er det etter min mening en klar grunn til sykemelding. Legen er pent nødt til å sette en diagnose, man blir ikke sykemeldt fordi man er småsliten. Jeg tror også at man kan forebygge lengre sykemeldinger ved å la terskelen ikke bli alt for høy for hva man setter diagnose i forhold til. Mitt inntrykk er at leger i hovedsak (men med unntak som i alle andre yrker) er ganske gode på å bruke hodet når det gjelder dette. Om folk gjør noe ulovlig (juger på seg sykdom) så er det uansett svindel. En lege er ikke synsk. Skal man forebygge svindel så bør man kanskje inn med karensdager, et system jeg er i mot.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Lyra, her.

Jeg tror det i enkelte bedrifter/skoler/arbeidsplasser kan bli en ukultur for å ta ut egenmeldingene når det strengt tatt ikke er behov - og jeg oppfatter fra rine at det er en slik ukultur på hennes arbeidsplass. Syns ikke det er uthengig i det hele tatt.
Skal vi få bukt med det misbruket som er av sykedager i Norge (for ja, det er misbruk - det kan dere google lett) så må det ikke bli forbudt å si at noen gjør det, ikke bli sett ned på med "du vet ikke alt" holdninger etc.
Tror at når de fleste hadde hørt "Jeg gidder ikke mer, jeg sykemelder meg" - ikke hadde begynt å lure på om personen har det vondt hjemme etc. Noen ganger er grunnen at de burde heller tatt seg selv i kragen og innsett at hverdagen er tøff.

Jeg egenmelder meg kun ved feber eller at jeg er så dårlig at jeg ikke kan kjøre på jobb, evnt at jeg innser at dette er en sykdom som går fort over og at jeg ikke trenger å oppta legens dyrbare tid med å få sykemelding fra ham/henne.

Jepp- enig!

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det er komplett umulig å mene noe om enkeltes sykemeldinger. Noen er syke, kanskje med ting de ikke ønkser å dele, andre sluntrer unna. Hvem som er hvem er vanskelig å skille.

På generelt grunnlag kan man vel mene noe om at sykefraværet øker i Norge? Jeg tok -godt kamuflerte- eksempler jeg kjenner til, men vi trenger ikke diskutere min arbeidsplass..

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg er enig med Kasia og Liven i denne diskusjonen. Det ble litt for mye informasjon for min del, man kunne fint tatt denne debatten på prinsipielt grunnlag. Jeg må si at jeg synes du har en merkelig syn på sykemeldinger rine, siden du virker å ta det for gitt at folk "sykemelder seg" og at leger sykemelder alle som ytrer ønske om det.

Jeg tror jeg deler syn med veldig mange, Irma. Er som sagt, svært interessert i å høre fra noen som har hørt om en lege som nekter å gi folk sykemeldinger. Og ang. den "fullstendige blottleggingen" av mine kollegaer, så har jeg allerede forklart meg i et tidligere innlegg. (Men innser at jeg burde startet på en annen måte, ja. :innrømmer: )

[Lyra]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hvem er du til å ta denne vurderingen på vegne av andre? Dersom søvnproblematikk og utmattethet blir av en slik art at det er sykelig, så er det etter min mening en klar grunn til sykemelding. Legen er pent nødt til å sette en diagnose, man blir ikke sykemeldt fordi man er småsliten. Jeg tror også at man kan forebygge lengre sykemeldinger ved å la terskelen ikke bli alt for høy for hva man setter diagnose i forhold til. Mitt inntrykk er at leger i hovedsak (men med unntak som i alle andre yrker) er ganske gode på å bruke hodet når det gjelder dette. Om folk gjør noe ulovlig (juger på seg sykdom) så er det uansett svindel. En lege er ikke synsk. Skal man forebygge svindel så bør man kanskje inn med karensdager, et system jeg er i mot.

Vi snakker egenmeldinger. Når legen kommer inn i bildet så har vi en helt annen diskusjon - nemlig om egen moral.

[Lyra]

Nei, det ble litt galt - moralen snakker vi jo om likevel :klaskerpanne:

Jeg mener at i tilfelle av bruk av egenmeldinger så står en helt klar for løgnen selv, men drar man en skikkelig skuespill for legen (som jeg har venninner som har forklart til meg at de har gjort) så syns jeg det er en litt verre sak.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er som sagt, svært interessert i å høre fra noen som har hørt om en lege som nekter å gi folk sykemeldinger.

Ja, da kan du jo få høre av meg. Jeg kjenner til opp til flere situasjoner hvor sykmelding ikke har blitt gitt, på tross av at pasienten har følt behov for det. Mange faktisk! Både gjennom jobb og i privat nettverk. Det går ofte på at legen ikke har mulighet for å sette diagnose, siden kriteriene ikke er oppfylt. Og kriteriene blir vel strengere og strengere har jeg skjønt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hvem er du til å ta denne vurderingen på vegne av andre? Dersom søvnproblematikk og utmattethet blir av en slik art at det er sykelig, så er det etter min mening en klar grunn til sykemelding. Legen er pent nødt til å sette en diagnose, man blir ikke sykemeldt fordi man er småsliten. Jeg tror også at man kan forebygge lengre sykemeldinger ved å la terskelen ikke bli alt for høy for hva man setter diagnose i forhold til. Mitt inntrykk er at leger i hovedsak (men med unntak som i alle andre yrker) er ganske gode på å bruke hodet når det gjelder dette. Om folk gjør noe ulovlig (juger på seg sykdom) så er det uansett svindel. En lege er ikke synsk. Skal man forebygge svindel så bør man kanskje inn med karensdager, et system jeg er i mot.

Og hvem er du som bastant uttaler at det ikke er slik? Ordet småsliten blir nok ikke så mye brukt. Møtt veggen , er veldig populært for tiden...
Og ang. karensdager: Ingen dum idè, men så var det jo de som virkelig er syke. Det er jo ikke de man vil til livs. Men utrolig dumt at mange (ja, for det er mange...) utnytter ordningen på det groveste.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Ja, da kan du jo få høre av meg. Jeg kjenner til opp til flere situasjoner hvor sykmelding ikke har blitt gitt, på tross av at pasienten har følt behov for det. Mange faktisk! Både gjennom jobb og i privat nettverk. Det går ofte på at legen ikke har mulighet for å sette diagnose, siden kriteriene ikke er oppfylt. Og kriteriene blir vel strengere og strengere har jeg skjønt.

(Da går man bare til en annen lege...)

Leger! Hva mener dere?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og ang. karensdager: Ingen dum idè,

Jo, karensdager er en veldig dum idé. Folk som sier at de alltid klarer å karre seg på jobb, så derfor burde alle andre klare det også, bør prise seg lykkelige over sin gode helse og ellers holde kjeft.

[Tjorven]

En bekjent jobber i helsevesenet, og hun klager over det samme som rine. Nemlig at noen sier: Hvis ikke jeg får det som jeg vil, så blir jeg syk de dagene det gjelder. Og syke er de. Ganske frustrerende for de som er igjen på jobb. De har ofte ikke vært særlig positive til endringen de heller, men så blir arbeidsbelastningen enda større.

Og så ser "alle" at "alle" gjør det, og så er det plutselig sosialt akseptabelt å gjøre det. En skikkelig ond spiral, altså.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jo, karensdager er en veldig dum idé. Folk som sier at de alltid klarer å karre seg på jobb, så derfor burde alle andre klare det også, bør prise seg lykkelige over sin gode helse og ellers holde kjeft.

Hm, tok du ikke bort en vesentlig del av innlegget mitt her? Jeg skrev da virkelig noe om bakdelen med karensdager også?

[Blånn]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det er komplett umulig å mene noe om enkeltes sykemeldinger. Noen er syke, kanskje med ting de ikke ønkser å dele, andre sluntrer unna. Hvem som er hvem er vanskelig å skille.

Jeg har vært i den situasjonen hvor kollega var sykemeldt i hytt og pine, og av og til bare ikke møtte opp på jobb eller kom sent. Gjett om resten av oss brukte mye energi på å irritere oss. En dag ba kollegaen om ordet på et felles møte og kunne fortelle at h*n led av en bipolar lidelse og at det var årsaken til at ting ble som de ble. Vi ble fremdeles irriterte, men når alt har en forklaring var det litt enklere allikevel.

[Lyra]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

. Er som sagt, svært interessert i å høre fra noen som har hørt om en lege som nekter å gi folk sykemeldinger.

Jeg har hørt om de legene også - de som etterhvert stiller litt mer krav om at pasienten må jobbe for å a. få diagnose eller b. få behandling for psykologiske problemer.
Jeg ble selv strukket litt vel langt under 2. graviditet med sterk bekkenløsning. Jeg kunne knapt gå men på jobb - det måtte jeg - for legen hadde fått strenge rettledninger om sykemelding av gravide.

[Optimist]

Leger har i det siste fått nye retningslinjer for sykemeldinger. Vet ikke alt om disse, men styrer på min gamle arb.plass sa at om en pasient ber om sykemelding p.g.a at hun har det vanskelig/ ikke trives på jobben, så kan ikke legen skrive ut sykemelding på dette grunnlaget! Vår kommune er en IA- bedrift d.v.s at sykemeldinger blir oppfulgt om de blir langvarige.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og hvem er du som bastant uttaler at det ikke er slik?

Fordi en lege ikke har anledning til å sette "småsliten" som diagnose på sykemeldingen. Om leger setter gale diagnoser så er selvsagt det ikke bra, og som jeg også skrev så finnes det leger som gjør dårlige vurderinger - akkurat som i alle andre yrker. Jeg tror imidlertid ikke leger generelt sykemelder kun fordi pasienten ytrer ønske om det.

Egenmeldinger blir rimelig håpløst å angripe, og jeg tror at dersom man skal leve med et egenmeldingssystem a la det vi har i dag så må vi også regne med at det i en viss grad blir misbrukt. Det er prisen å betale for å verne om de som vil bli straffet hardest via karenssystemet. Det jeg reagerer på i denne diskusjonen er mistenkeliggjøring i forhold til hvem som bruker det, for som flere sier så er det ikke alt man har lyst til å si offentlig, og kanskje spesielt ikke til kollegaer. Dersom folk åpenlyst dropper jobb fordi de har lyst til å finne på noe annet gøy, eller fordi de var på fest dagen før så er det jo svindel og helt uakseptabelt. Dersom man mottar slik informasjon så vil vel det rette være å informere NAV og/eller arbeidsgiver. Jeg for min del må si at jeg med unntak av en sommerjobb en gang hvor en kollega måtte gå hjem fordi han spydde på grunn av fyllesyke, aldri har mistenkt noen for å bruke egenmeldingsdager på gøy. Tvert i mot synes jeg alt for mange stiller på jobb når de har feber og dagen etter omgangssyke, når de fortsatt er smittsomme.

[Lyra]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Egenmeldinger blir rimelig håpløst å angripe, og jeg tror at dersom man skal leve med et egenmeldingssystem a la det vi har i dag så må vi også regne med at det i en viss grad blir misbrukt. Det er prisen å betale for å verne om de som vil bli straffet hardest via karenssystemet. Det jeg reagerer på i denne diskusjonen er mistenkeliggjøring i forhold til hvem som bruker det, for som flere sier så er det ikke alt man har lyst til å si offentlig, og kanskje spesielt ikke til kollegaer. Dersom folk åpenlyst dropper jobb fordi de har lyst til å finne på noe annet gøy, eller fordi de var på fest dagen før så er det jo svindel og helt uakseptabelt. Dersom man mottar slik informasjon så vil vel det rette være å informere NAV og/eller arbeidsgiver. Jeg for min del må si at jeg med unntak av en sommerjobb en gang hvor en kollega måtte gå hjem fordi han spydde på grunn av fyllesyke, aldri har mistenkt noen for å bruke egenmeldingsdager på gøy. Tvert i mot synes jeg alt for mange stiller på jobb når de har feber og dagen etter omgangssyke, når de fortsatt er smittsomme.

Men det rina mente med å starte tråden var vel nettopp det at kollegaene oppgav grunner som ikke alle oppfatter som "gyldige"?
Hvis disse kollegaene heller hadde sagt "jeg er hjemme, føler meg ikke god for jobb idag - bruker egenmelding" - så hadde ikke de nødvendigvis blitt sett skjevt på av den grunn?
Hvis noen er ømme om grunnene - så ikke oppgi sånne hårreisende grunner som "jeg gidder ikke" eller "jeg fikk ikke kontoret jeg ville ha".

Og dessuten så tror jeg sladrementaliten i sånne tilfeller er altfor høy. Fordi at alle mistenker at det må ligge noe annet bak fordi de selv ikke ville misbrukt egenmeldingene.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Lyra, her.

Jeg har hørt om de legene også - de som etterhvert stiller litt mer krav om at pasienten må jobbe for å a. få diagnose eller b. få behandling for psykologiske problemer.
Jeg ble selv strukket litt vel langt under 2. graviditet med sterk bekkenløsning. Jeg kunne knapt gå men på jobb - det måtte jeg - for legen hadde fått strenge rettledninger om sykemelding av gravide.

Ja, det er det som er så sabla dumt, ikke sant. Når mange misbruker, må reglene bli strenge- det går ut over andre igjen.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hm, tok du ikke bort en vesentlig del av innlegget mitt her? Jeg skrev da virkelig noe om bakdelen med karensdager også?

Joda, men du insinuerte at det i utgangspunktet er en god idé. Og jeg er ikke enig. Jeg synes ikke ideen er god i utgangspunktet en gang.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Egenmeldinger blir rimelig håpløst å angripe, og jeg tror at dersom man skal leve med et egenmeldingssystem a la det vi har i dag så må vi også regne med at det i en viss grad blir misbrukt. Det er prisen å betale for å verne om de som vil bli straffet hardest via karenssystemet.

Nemlig.

[Java]

Her synes jeg det var noen unødvendig høye hester og feil-tolking av det rine egentlig spør om.

rine opplever at noen kollegaer sier at de blir borte (egenmelding, sykmelding) på grunn av at de ikke får det som de ønsker på jobb. De oppgir selv at grunnen er at de ikke er fornøyd. Er denne praksisen ok, eller er det en ukultur? Har andre opplevd det samme på sin arbeidsplass?

Dette har ingenting med sykemeldinger eller egenmeldinger generelt å gjøre. Det er lov å bli sykemeldt uten at kollegaer får vite grunnen til det, og det bør ikke spekuleres i hvorfor man er sykemeldt. Derimot er det dumt å selv si at man sykemelder seg fordi sjefen er dum, og så forvente sympati fra andre.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Her synes jeg det var noen unødvendig høye hester og feil-tolking av det rine egentlig spør om.

rine opplever at noen kollegaer sier at de blir borte (egenmelding, sykmelding) på grunn av at de ikke får det som de ønsker på jobb. De oppgir selv at grunnen er at de ikke er fornøyd. Er denne praksisen ok, eller er det en ukultur? Har andre opplevd det samme på sin arbeidsplass?

Dette har ingenting med sykemeldinger eller egenmeldinger generelt å gjøre. Det er lov å bli sykemeldt uten at kollegaer får vite grunnen til det, og det bør ikke spekuleres i hvorfor man er sykemeldt. Derimot er det dumt å selv si at man sykemelder seg fordi sjefen er dum, og så forvente sympati fra andre.

Takk! (Var akkurat begynt å tvile veldig på mine egne formuleringsevner her...) Men, som jeg nettopp sa, vi diskuterer vel to ting?