Litterære smaksdommere: Regnes John Irving som trash?

[Hasselnøtt]

Er det ikke alltid sånn, at når litteratur og musikk blir for tilgjengelig for allmennheten, så er det per definisjon ikke lenger godt nok for eliten?

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Er det ikke alltid sånn, at når litteratur og musikk blir for tilgjengelig for allmennheten, så er det per definisjon ikke lenger godt nok for eliten?

Da er det vel snobberi! Jeg er alt spisende når det kommer til bøker, men noen ganger er bare en bok for dårlig, også av kjente "gode" forfattere/-inner.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Er det ikke alltid sånn, at når litteratur og musikk blir for tilgjengelig for allmennheten, så er det per definisjon ikke lenger godt nok for eliten?

Det tror jeg beror på hvilke kriterier "eliten" vurderer seg selv etter. Hvis man mener seg å tilhøre den delen av eliten som alltid er først ute, altså en trendelite, så vil nok dette være tilfelle, tror jeg.

Hvis man derimot mener seg å tilhøre en generell "kultivert" elite, så tror jeg ikke nødvendigvis det. Jeg tror ikke man automtisk synes at Mozarts Tryllefløyten eller Shakespeares Romeo og Juliet blir mindre verdt å høre eller lese om de en periode skulle få "trendstempel".

[Toffskij]

Jeg nekter å være trendelitær.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det tror jeg beror på hvilke kriterier "eliten" vurderer seg selv etter. Hvis man mener seg å tilhøre den delen av eliten som alltid er først ute, altså en trendelite, så vil nok dette være tilfelle, tror jeg.

Det tror jeg nok du har rett i. Jeg tenker nok først og fremst de som for eksempel elsket REM da de fortsatt var et undergrunnsband, men som hatet dem da det ble (for) kommersielt. Eller de som elsket Harry Potter som en sær kuriositet før det, Gud forby, ble laget filmer av bøkene. Mitt inntrykk er at mange selvoppnevnte wannabe kulturelitister setter likhetstegn mellom kommersielt=allment tilgjengelig=ikke godt nok for meg, for mitt hode krever det som er litt vanskelig.

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Er det ikke alltid sånn, at når litteratur og musikk blir for tilgjengelig for allmennheten, så er det per definisjon ikke lenger godt nok for eliten?

Tror du har veldig rett i det. Jeg har til og med typisk kvinnelitteratur i form av bag og fun- bøker i bokhylla side om side med Tolstoi og Hamsun Skvetten nekter å bli åndssnobb.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tror ikke man må være en snobb for å ikke like Alkymisten.

Nei, men man må vel helst mislike Alkymisten for å være snobb? Nødvendig, men ikke tilstrekkelig kriterium.

Jeg tar empirien fra Scarlett til inntekt for min hypotese. Irving er ikke helt kosher hos snobbene.

[maggypop]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Er det ikke alltid sånn, at når litteratur og musikk blir for tilgjengelig for allmennheten, så er det per definisjon ikke lenger godt nok for eliten?

Det er nok derfor de holder seg med 'Ulysses'.

[nolo]

John Irving på sitt beste er fantastisk. Nolo har talt.

[Toffskij]

Jeg vil nå likevel ikke være med på en full svartmaling av litteraturvitere. På den ene siden får jeg fnatt av rigide «regler» for hva som er lov å like, men på den andre siden får jeg jo fnatt av insinuasjoner om at disse samme feinschmeckerne egentlig ikke liker det de faktisk blir sittende igjen og lese (det er jo heldigvis ganske mye). Begge standpunktene er jo tilfeller av uselvstendig og gjerne ufundert nedrakking på andres smak.

Når jeg tenker meg om, har jeg forresten ikke lest noe som helst nyere Irving. Og favoritten er Owen Meany. Men jeg har ikke gjort det av ideologiske grunner.

[Karima]

Hele tanken om at smak bare handler om å markere tilhørighet og avstand er jo rett og slett litt kynisk overfor både kulturen og mennskene som liker og misliker den.

Jeg tviler faktisk ikke på at snobbene liker det de sier de liker. Heller ikke på at de ofte har rett i sine dommer. Jeg bare moret meg litt over at noen tar det hele litt mer alvorlig enn det jeg selv gjør.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Hele tanken om at smak bare handler om å markere tilhørighet og avstand er jo rett og slett litt kynisk overfor både kulturen og mennskene som liker og misliker den.

Jepp, nytelses- og opplevelsesaspektet detter forbausende ofte ut når man diskuterer kultur og smak, synes jeg. (Ikke dermed sagt at jeg mener at alt som gjør noen glad, er bra. )

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Jeg tviler faktisk ikke på at snobbene liker det de sier de liker. Heller ikke på at de ofte har rett i sine dommer. Jeg bare moret meg litt over at noen tar det hele litt mer alvorlig enn det jeg selv gjør.

Vel, det hender at jeg tviler litt på noen av de mer dogmatiske posørtypene.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Vel, det hender at jeg tviler litt på noen av de mer dogmatiske posørtypene.

Ok, da. Litt.

[Bada-Bing]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Er det ikke alltid sånn, at når litteratur og musikk blir for tilgjengelig for allmennheten, så er det per definisjon ikke lenger godt nok for eliten?

For posørene er det nok slik. Like ofte handler det om forfattere (eller andre kunstnere) som var spennende, men ikke solgte så godt, så ble de kommersielle og solgte kjempebra men ble dødelig kjedelig for "eliten".
John Irving er sånn for meg. Jeg liker det tidlige han skrev. Alt fra Siderhusreglene og ut ble bånn kjedelig. Bort med det uforutsigbare og helsprøe. I Enke for et år virket det som om han bladde opp i gamle bøker for å kopiere seg selv.

[Røverdatter]

Jeg har i grunnen mistenkt at John Irving er ansett for å være trash siden jeg liker han så innmari godt. Jeg har vært hekta siden jeg leste Enke for et år og koser meg nå med en Irving hver sommerferie. Jeg er vant til å bli veiet og funnet for lett når det gjelder musikksmak, filmsmak og omtrent alt jeg liker på TV, så jeg tok det for gitt at favorittlitteraturen min også var i kategorien "Kasia liker trash".

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det tror jeg nok du har rett i. Jeg tenker nok først og fremst de som for eksempel elsket REM da de fortsatt var et undergrunnsband, men som hatet dem da det ble (for) kommersielt. Eller de som elsket Harry Potter som en sær kuriositet før det, Gud forby, ble laget filmer av bøkene. Mitt inntrykk er at mange selvoppnevnte wannabe kulturelitister setter likhetstegn mellom kommersielt=allment tilgjengelig=ikke godt nok for meg, for mitt hode krever det som er litt vanskelig.

Åh, Hasselnøtt, takk, du sa det jeg tenkte, men ikke klarte å formulere.