Spinnoff: Smaker du selv på alt?

[Dronningen]

Ja smaker du selv på all mat, eller er det noe du ikke får deg til/har lyst til å smake på?

Jeg ser enkelte praktiserer den regelen om at man må smake før man kan si om man liker eller ikke. Det er greit nok, men enkelte ting kan jo faktisk by folk imot. Andre ting vil barn kanskje smake på når de blir eldre, og like da. Smak endres jo.

Her i huset er det mangt de sier de ikke liker, og rett og slett ikke vil smake på. Sylteagurk f.eks. Det er helt greit. De trenger ikke smake en gang. Surkål og rødkål likeså. Stuinger får jeg ha alene, og de er generelt lite glad i mat som er mixa sammen. Gryterett og pizza f.eks.

Så praktiserer bestandig du og din evt. partner det dere preker?

[Filifjonka]

Det fins noen veldig få ting jeg ikke smaker på. Rakfisk er en av dem. Og snegler. Og bever, om jeg noen gang skulle få det servert.

[Marit K]

Nei, jeg smaker ikke alltid på alt.
Som du skriver så vil det være ting som byr en imot, og det hender jeg rett og slett unngår å smake på disse tingene. Jeg tar det også for gitt at verten/vertinnen synes det er greit.
Jeg krever heller ikke at mine barn smaker på alt. De får skryt for å smake på nye ting, men er det noe de ikke har lyst å prøve så er det helt ok. Jeg bestemmer hva som skal stå på bordet, og de bestemmer hva de kan tenke seg å putte i munnen. Det funker for oss.

[Miromurr]

Jeg smaker på alt, men det hender jeg får brekninger av ting jeg ikke liker. Gravlaks for eksempel. Så jeg er litt skeptisk til å smake på mat i matgrupper jeg vet jeg vanligvis ikke liker, men jeg smaker for det. Av prinsipp.

[Ole Brumm]

Jeg er altfor nysgjerring til å la vær å smake , så ja jeg smaker på alt.

[Miromurr]

Men dersom det er noe jeg vet jeg ikke liker, som jeg har smakt på før, så smaker jeg ikke igjen nei.

[Dixie Diner]

Det meste, men det finnes mat jeg aldri har smakt og ikke vil smake på heller. Blodpudding og snegler, feks.

[Søster]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Så praktiserer bestandig du og din evt. partner det dere preker?

Nei, hvis jeg er full, pleier jeg legge meg uten å ha pusset tennene. :vill&gal:

Men jeg smaker på all mat ja. Jeg tvinger forøvrig ikke barna til det.

[Skilpadda]

Jeg kan ikke komme på noe jeg ikke har smakt på fordi jeg syntes det så eller hørtes ekkelt ut. Jeg er lite kresen og smaker gjerne på nye ting av nysgjerrighet. Det hender jo at jeg ikke forsyner meg med alt som står på bordet, eller at det er enkelte ting jeg ikke har lyst på den dagen eller i den sammenhengen, men det er noe annet enn det du snakker om her, er det ikke?

[Røverdatter]

Jeg var svært kresen og sær i matveien da jeg var barn. Hvis jeg ikke en gang sent i tenårene fant ut selv at jeg ville smake på røkelaks siden jeg syns det så godt ut (og det var det jo), så ville jeg nok fortsatt hatt problemer med å blande mat på tallerkenen, spise saus etc. Ergo - jeg smaker på ting jeg ikke finner aldeles motbydelig og det er det meste. JEg setter pris på mat på en helt annen måte enn da jeg var barn. Noen ting kommer jeg nok aldri til å like, men det er ting jeg klarer meg fint uten.

Jeg tvinger heller aldri Vesla til å smake hvis hun absolutt ikke har lyst, men som regel smaker hun helt av seg selv og lar ting ligge hvis hun ikke liker det. Min erfaring med meg selv er at det løsner etterhvert, at tvang gjør ting verre og at det ikke er så farlig om barn ikke liker ting.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Marit K, her.

Jeg bestemmer hva som skal stå på bordet, og de bestemmer hva de kan tenke seg å putte i munnen.

Jeg er forsåvidt enig, men jeg ville ikke av prinsipp lage noe jeg liker veldig godt som de ikke liker i det hele tatt, hvis du skjønner. Da hadde jeg laget noe de likte godt i tillegg. Av respekt for dem. Det samme gjelder jo min mann. Liker ikke han noe, så lager jeg jo ikke det. Det finnes da nok av ting vi alle liker.

Eksempelvis så elsker jeg spekesild, rå løk, kålstuing, rødbeter og potet. Jeg liker også blodpølse, plukkfisk og torsketunger, f.eks. Slike ting lager jeg når mamma er på besøk eller de lager når jeg er nordpå. Så får vi ha det og de andre noe annet.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Jeg er forsåvidt enig, men jeg ville ikke av prinsipp lage noe jeg liker veldig godt som de ikke liker i det hele tatt, hvis du skjønner. Da hadde jeg laget noe de likte godt i tillegg. Av respekt for dem. Det samme gjelder jo min mann. Liker ikke han noe, så lager jeg jo ikke det. Det finnes da nok av ting vi alle liker.

Jeg lager heller ikke mat jeg vet at mannen min ikke liker, men nå er ikke han spesielt vrang eller kresen, da. Hadde han vært av den sorten som bare liker to-tre matsorter, ville jeg ikke nøyd meg med å bare lage dem resten av livet. Og noenlunde det samme gjelder Poden også. Respekt for hverandre er fint, men jeg synes ikke man er forpliktet til å begrense sin egen matopplevelse fullstendig, bare fordi partner og/eller barn er veldig kresne.

[Aminta]

Nei, det gjør jeg ikke.
Jeg er ikke kresen, og smaker gjerne på nye ting, men det er enkelte ting som fullstendig byr meg i mot og som jeg virkelig ikke vil smake på, og da lar jeg vær.
Vi har ingen smake-regel hjemme hos oss, det synes jeg er fryktelig tullete, jeg kunne aldri tvunget dem til det uansett. Men vi oppfordrer og smaker selv, og det fungerer bra. Også er det lov å spytte ut, og det hjelper nok litt, da er de trygge på at de kan bare ta en liten bit og spytte den fort ut igjen hvis de ikke liker. Det er også lov å dyppe fingeren i for å smake hvis det er snakk om ting det går ann med (den fingeren er mye tryggere enn bestikk av en eller annen grunn), eller bare slikke/stikke tungen borti osv.
Vi stresser aldri med det heller, de liker nok uansett mer når de blir eldre, de må ikke spise alt nå.
Tvang/press/mas ol. er hovedgrunnen til at barn slutter å spise var en av de første tingene vi lærte når vi fikk en med spesielle behov også på matfronten. Det vil jeg uansett aldri utsette dem for.

[indie]

Jeg smaker på mye, men ikke alt. For eksempel har jeg aldri likt brunost, blir kvalm av lukta. Kunne ikke funnet på å smake på det nå, selv om jeg ikke har smakt på noen år. Men sånn generelt er jeg ganske åpen for nye smaker, og liker å prøve ting.

Jeg tvinger ikke jenta til å smake på alt heller. Men så spiser hun det meste og vi har bare et barn. Så da er det ikke vanskelige jobben.

Hvis det er noe jeg eller mannen ikke liker pleier vi heller ikke å ha det til middag. Det samme gjelder for ting lillejenta ikke liker. Men om jeg ikke er hjemme har mannen noe jeg ikke liker til middag og omvendt.

[Benzo]

Ja, jeg smaker på alt man kan kalle mat. Enkelte asiatiske delikatesser ville jeg ikke smakt på, bankende kobrahjerte f.eks.

[Kula]

Stort sett så smaker jeg på det meste. Bortsett fra sild. Det klarer jeg av en eller annen grunn ikke. Spekesild, sildesalater og ansjoser orker jeg ikke en gang tanken på å smake på.

Det er litt rart i grunn, for jeg elsker rakfisk.

[Tjorven]

Jeg spiste ikke grillede insekter i Thailand, men ellers smaker jeg på det aller meste. Så ja, we live as we preach.

Det må sies: vi liker ikke alt. Men det er ikke poenget heller. Poenget er at man skal smake før man kan si at man ikke liker det.

Vi fikk snuppa til å smake på blekksprut i sommer. Jeg elsker blekksprut og trodde ærlig talt at hun ville like det. Vi tvang henne ikke, men fortalte at det ville være kult å komme i barnehagen å fortelle at hun hadde prøvd. Nå skryter hun hemningsløst av hvor tøff hun var og hvor utrolig vondt det smakte.

[Angelique]

Ja.

[Gulla]

Jeg smaker på det meste, men ikke hvis det byr meg imot. Og det er så sjeldent jeg opplever det at jeg ikke kan huske sist.

Jeg presser datteren min hardt til å smake på det meste. Det er dels fordi hun alltid har sagt "det liker jeg ikke" til det meste. Jeg vet hun liker fisk, og da må jeg av og til presse henne i gang. Jeg tror alle kjenner barna sine såpass godt at dette tilpasses hvert enkelt barn.

[nolo]

Jeg er nysgjerrig i matveien, og lite kresen, men jeg har fantasi nok til å tenke meg matretter jeg ikke ville smakt på.