Hvorfor må det føles som en plikt?

[Inagh]

Jeg skjønner følelsen - for jeg slutta å feire bursdagen min etter fylte 10 år.
Bursdager har aldri vært noen stor greie for familien min, og slik ikke for meg...

Så går jeg av sted og gifter meg inn i en familie hvor bursdager blir feiret som det var påske, 17. mai og jul på en gang... Jeg må bake kake, må ha huset fullt av folk, og man må for Guds skyld ønske meg noe - og ta i mot en haug presanger som jeg egentlig ikke trenger... (Og ja, jeg vet jo at dette blir gitt av godt hjerte.)

Det har ikke noe med at jeg ikke liker å bli eldre å gjøre... Da jeg "overlevde" å bli 20, noe som grusomt traumatisk for meg, fant jeg ut at da kunne jeg ta de resterende årene som de kom...

Det er bare det forbaskade styret rundt den dagen jeg ikke liker...

Men men - det er noe man går igjennom en gang for året...
Du får gjøre som min mor gjorde i alle år - spesielt om det var runde år hun fylte - hun sørget for at hun var bortreist på dagen!

Ellers.... Husk det er bedre å bli 21 år enn ikke å bli det...

[SpetakkelRandi]

det er da merkelig å bli sur for at venner vil sette pris på deg på fødselsdagen din da..
Syns det er koselig når venner og famile viser at de er glad i deg og vil gjøre stas på deg den dagen du har bursdag jeg.. man behøver da ikke dra på byen og ta helt av men ha noen venner på en koselig kveld kanskje?
Skjønner ikke helt hvorfor du stresser.