Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

I krikebryllup er det vel vanlig at presten sier en del om hva Bibelen sier om kjærlighet/ekteskap, det er da ikke så fryktelig annerledes annet enn at "dette sier Bibelen/Jesus/etc". Og såpass må man da tåle av religiøsitet når man først velger kirkebryllup, synes jeg.

Det er vanlig å lese noen utvalgte bibelsitater, og vi for vår del valgte ut dem vi ville ha i samarbeid med presten på forhånd. (Og fjernet de som står i det vanlige forslaget, om å forlate sin far og sin mor og bli mange og oppfylle jorden, og sånt.) Presten sa at i prinsippet kunne vi fjerne alt unntatt selve den offisielle ekteskapsinngåelsen, og legge til hva vi ville, og hun var altså veldig opptatt av at det skulle bli en seremoni slik vi ville ha den, og at hun skulle si ting som var viktige og gav mening for oss. (Jeg antar at hun også ville kuttet ut bibelvers i det hele tatt dersom vi hadde bedt henne om det; jeg er forsåvidt enig med deg i at såpass religiøsitet må man "tåle", men samtidig synes jeg det er fint om det kan være opp til hver enkelt hvordan man skal føle og flagge religiøsiteten sin.)

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Vi hadde et stort og staselig bryllup i Oslo Tinghus, og er ikke det minste misunnelig på dere kristne. Høytidelig stemning, fin musikk, tale og vigselssermoni, men det hele var over før noen rakk å bli lei.

Bare for å understreke at vi aldri ville ha valgt å gifte oss i kirken pga all orgelmusikk i verden. Jeg har selvsagt ikke noe i mot at folk gifter seg i kirken hvis de føler at det er riktig for dem.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hvorfor i all verden ikke? Det må da være helt kurant å si noe om hva man ønsker at skal bli vektlagt i talen presten skal holde under vielsen? Den religiøse delen av selve ritualet kan man jo ikke fjerne ved en kirkelig vielse, men at man ytrer ønske om hvorvidt man ønsker det religiøse aspektet vektlagt i talen eller ikke, det må da virkelig være greit.

Må det det? Det er vel det jeg har motforestillinger mot, at teksten skal tilpasses de som ikke-kristne som vil gifte seg i kirken fordi det er pent der. Jeg synes at mange «shopper åndelighet» (ikke veldig godt uttrykk, men jeg mangler noe bedre) og bruker kirkens sermonier når det passer dem selv fordi det er pent/noe alle gjør/fordi svigermor forventer det osv. For meg blir det veldig feil, og hvis jeg var prest ville jeg ha motforestillinger mot å vie noen som egentlig ikke ønsket det kristne budskapet.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Må det det? Det er vel det jeg har motforestillinger mot, at teksten skal tilpasses de som ikke-kristne som vil gifte seg i kirken fordi det er pent der. Jeg synes at mange «shopper åndelighet» (ikke veldig godt uttrykk, men jeg mangler noe bedre) og bruker kirkens sermonier når det passer dem selv fordi det er pent/noe alle gjør/fordi svigermor forventer det osv. For meg blir det veldig feil, og hvis jeg var prest ville jeg ha motforestillinger mot å vie noen som egentlig ikke ønsket det kristne budskapet.

Slik jeg har oppfattet det, "forlanger" ikke den norske kirken at man skal la det kristne budskapet forkynnes i en bryllupsseremoni. Talen presten holdes i et bryllup er ikke en preken, men en tale til brudeparet, og jeg synes det er rimelig at presten da prøver å si noe som gjelder det aktuelle brudeparet. Dersom hverken brud eller brudgom er kristne, kan vel presten nekte å vie dem dersom han/hun ønsker det - det ville jeg i alle fall synes var helt greit - men å nekte å vie dem fordi de har bestemte ønsker om hvordan talen skal utformes og hva det skal legges vekt på, det ville jeg synes var ganske urimelig.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Sånn tenker jeg også. (På den annen side, fryktelig praktisk å ha et vitne som man egentlig ikke mener er der, i tilfelle second thoughts.)

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

sammen med aC.

Ja, og det lurer jeg og på.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Slik jeg har oppfattet det, "forlanger" ikke den norske kirken at man skal la det kristne budskapet forkynnes i en bryllupsseremoni. Talen presten holdes i et bryllup er ikke en preken, men en tale til brudeparet, og jeg synes det er rimelig at presten da prøver å si noe som gjelder det aktuelle brudeparet. Dersom hverken brud eller brudgom er kristne, kan vel presten nekte å vie dem dersom han/hun ønsker det - det ville jeg i alle fall synes var helt greit - men å nekte å vie dem fordi de har bestemte ønsker om hvordan talen skal utformes og hva det skal legges vekt på, det ville jeg synes var ganske urimelig.

Det det var snakk om i Fadeses innlegg var et par som ikke var kristne som ba presten "om å ikke vektlegge det kristne budskapet så veldig mye i vielsen". Det er mye ved vielsen som brudeparet kan være med å utforme, det gjorde vi også og det gjør det til en ekstra fin opplevelse, men hvis man ikke er kristen og helst ikke vil ha det kristne budskapet som en del av vielsen, forstå jeg fortsatt ikke hvorfor man vil ha en religiøs handling i et "religiøst rom" som ramme for det å inngå ekteskap.

Det er dessuten en liturgi som skal følges, og slik jeg leser det, kan ikke det kristne budskapet tas ut av en vielsessermoni i kirken. Et eksempel fra liturgien (min uthevelse):

Sitat:

L: Kom nå fram til Herrens alter, så vi kan høre deres løfter til hverandre og be om Guds velsignelse over dere og over hjemmet deres. Brudeparet går fram til alterringen.

Slik jeg ser det er det nettopp det som er poenget med vielsen i kirken, å få Guds velsignelse. Hvis man ikke tar det på alvor, synes jeg det er rart at man vil gifte seg i kirken. Hvis den ene tror, kan jeg forstå at man ønsker det, men hverken bruden eller brudgommen mener noe med det, blir det hyklersk for meg.

Ellers står det:

Sitat:

Både når det gjelder medvirkning fra andre kirkesamfunn og kulturelle innslag, skal disse tilpasses vigselshandlingens gudstjenestlige karakter og ikke bryte med Den norske kirkes trosgrunnlag.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Det det var snakk om i Fadeses innlegg var et par som ikke var kristne som ba presten "om å ikke vektlegge det kristne budskapet så veldig mye i vielsen".

Vi tolket det sikkert bare forskjellig. Siden man, som du sier, ikke kan fjerne det religiøse innholdet helt, så tenkte jeg meg at det paret hadde bedt om, var at talen og det andre "personlig tilpassede" innholdet ikke skulle vektlegge det kristne budskapet i særlig grad. Og det synes jeg er en helt grei ting å be om.

Dersom presten skulle nektet å vie dem, mener jeg det måtte være fordi ingen av dem var kristne, og ikke spesifikt fordi de ikke ønsket seg at det skulle legges stor vekt på det kristne budskapet under seremonien.