Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Slik jeg har oppfattet det, "forlanger" ikke den norske kirken at man skal la det kristne budskapet forkynnes i en bryllupsseremoni. Talen presten holdes i et bryllup er ikke en preken, men en tale til brudeparet, og jeg synes det er rimelig at presten da prøver å si noe som gjelder det aktuelle brudeparet. Dersom hverken brud eller brudgom er kristne, kan vel presten nekte å vie dem dersom han/hun ønsker det - det ville jeg i alle fall synes var helt greit - men å nekte å vie dem fordi de har bestemte ønsker om hvordan talen skal utformes og hva det skal legges vekt på, det ville jeg synes var ganske urimelig.

Det det var snakk om i Fadeses innlegg var et par som ikke var kristne som ba presten "om å ikke vektlegge det kristne budskapet så veldig mye i vielsen". Det er mye ved vielsen som brudeparet kan være med å utforme, det gjorde vi også og det gjør det til en ekstra fin opplevelse, men hvis man ikke er kristen og helst ikke vil ha det kristne budskapet som en del av vielsen, forstå jeg fortsatt ikke hvorfor man vil ha en religiøs handling i et "religiøst rom" som ramme for det å inngå ekteskap.

Det er dessuten en liturgi som skal følges, og slik jeg leser det, kan ikke det kristne budskapet tas ut av en vielsessermoni i kirken. Et eksempel fra liturgien (min uthevelse):

Sitat:

L: Kom nå fram til Herrens alter, så vi kan høre deres løfter til hverandre og be om Guds velsignelse over dere og over hjemmet deres. Brudeparet går fram til alterringen.

Slik jeg ser det er det nettopp det som er poenget med vielsen i kirken, å få Guds velsignelse. Hvis man ikke tar det på alvor, synes jeg det er rart at man vil gifte seg i kirken. Hvis den ene tror, kan jeg forstå at man ønsker det, men hverken bruden eller brudgommen mener noe med det, blir det hyklersk for meg.

Ellers står det:

Sitat:

Både når det gjelder medvirkning fra andre kirkesamfunn og kulturelle innslag, skal disse tilpasses vigselshandlingens gudstjenestlige karakter og ikke bryte med Den norske kirkes trosgrunnlag.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Det det var snakk om i Fadeses innlegg var et par som ikke var kristne som ba presten "om å ikke vektlegge det kristne budskapet så veldig mye i vielsen".

Vi tolket det sikkert bare forskjellig. Siden man, som du sier, ikke kan fjerne det religiøse innholdet helt, så tenkte jeg meg at det paret hadde bedt om, var at talen og det andre "personlig tilpassede" innholdet ikke skulle vektlegge det kristne budskapet i særlig grad. Og det synes jeg er en helt grei ting å be om.

Dersom presten skulle nektet å vie dem, mener jeg det måtte være fordi ingen av dem var kristne, og ikke spesifikt fordi de ikke ønsket seg at det skulle legges stor vekt på det kristne budskapet under seremonien.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Dersom presten skulle nektet å vie dem, mener jeg det måtte være fordi ingen av dem var kristne, og ikke spesifikt fordi de ikke ønsket seg at det skulle legges stor vekt på det kristne budskapet under seremonien.

Kanskje det er bra at jeg ikke er prest siden jeg ikke er særlig tilpasningsvillig i denne sammenhengen? Jeg ville nok vært dypt frustrert, kanskje endt opp som en svovelpredikant?

Jeg har brukt noen år på å komme fram til det standpunktet jeg har i forhold til tro, og det å tro er ingen lett sak. Det at andre tar så lett på det å bruke kirkelige handlinger når det ikke har noen tro selv, er vrient å akseptere for meg. For å være veldig protestantisk: Det blir litt som å bare spise de beste bitene i konfektesken og legge igjen rom-rosin-sjokoladene og resten av gørra til oss andre. Det kan man noe man gjøre når det gjelder en konfekteske (selv om det blir bråk), men når det gjelder tro, mener jeg at man må fikse å spise hele esken.
:ute på allegorisk vidvanke:

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Det at andre tar så lett på det å bruke kirkelige handlinger når det ikke har noen tro selv, er vrient å akseptere for meg. For å være veldig protestantisk: Det blir litt som å bare spise de beste bitene i konfektesken og legge igjen rom-rosin-sjokoladene og resten av gørra til oss andre. Det kan man noe man gjøre når det gjelder en konfekteske (selv om det blir bråk), men når det gjelder tro, mener jeg at man må fikse å spise hele esken.

Det betinger jo at andres bruk av det kristne rom gjør at kristne ikke får deltatt som de selv ønsker, hvis konfekteskesammenligningen din skal gjelde. Og det er vel ikke slik at en ateists vielse i kirken gjør at en troende ikke får giftet seg?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Det betinger jo at andres bruk av det kristne rom gjør at kristne ikke får deltatt som de selv ønsker, hvis konfekteskesammenligningen din skal gjelde. Og det er vel ikke slik at en ateists vielse i kirken gjør at en troende ikke får giftet seg?

Poeng.

Min tanke er at tro, kristendom et cetera ikke skal være et lettvint "en gang i blant"-valg. Er man med på leken får man tåle steken, eller jah. :for lite kaffe:

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Min tanke er at tro, kristendom et cetera ikke skal være et lettvint "en gang i blant"-valg. Er man med på leken får man tåle steken, eller jah. :for lite kaffe:

Jeg synes at det må være opp til det enkelte trossamfunn hvor sterk tro/tydelig trosbekjennelse de "krever" for at folk skal få delta. Det er ikke uvanlig at folk som selv ikke definerer seg som kristne synes at mange andre har en for "lettvint" innstilling til det å f.eks. bruke kirken til jul og bryllup og dåp, men jeg synes at så lenge man er åpen om hva man mener og ønsker, så må det være opp til kirken og den enkelte prest om den bruken man ønsker seg er akseptabel eller ikke. Den norske kirke er ganske romslig på den måten, slik jeg opplever den (det er også en viktig del av grunnen til at jeg syntes det var OK å gifte meg der, og til at jeg er såvidt velvillig innstilt til barnedåp).

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes at det må være opp til det enkelte trossamfunn hvor sterk tro/tydelig trosbekjennelse de "krever" for at folk skal få delta. Det er ikke uvanlig at folk som selv ikke definerer seg som kristne synes at mange andre har en for "lettvint" innstilling til det å f.eks. bruke kirken til jul og bryllup og dåp, men jeg synes at så lenge man er åpen om hva man mener og ønsker, så må det være opp til kirken og den enkelte prest om den bruken man ønsker seg er akseptabel eller ikke. Den norske kirke er ganske romslig på den måten, slik jeg opplever den (det er også en viktig del av grunnen til at jeg syntes det var OK å gifte meg der, og til at jeg er såvidt velvillig innstilt til barnedåp).

...men det synes ikke jeg.

Jeg har allerede sagt i fra at dette er en kjepphest? Ja. Det har jeg.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Poeng.

Min tanke er at tro, kristendom et cetera ikke skal være et lettvint "en gang i blant"-valg. Er man med på leken får man tåle steken, eller jah. :for lite kaffe:

Men kjennetegnes ikke den Lutherske kristendommen at det holder bare å tro?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Du ønsker altså at tro skal være et valg på bakgrunn av premisser du selv har lagt til grunn for ditt livssynsvalg?

Jeg skjønner poenget ditt, men jeg mener at det er preget av en måte å tenke religion og tro på som ikke nødvendigvis er den eneste rette.

Det blir på en måte fariseerisk for å bruke et bilde fra Bibelen.

Skal det ikke være rom for tvil, undring, osv. uten at man bør komme seg på hodet ut?

For min del opererer jeg ut i fra det syn at det er Gud som kjenner den enkelte og det holder for meg.
Kirken har regler, dogmer og annet og det skal den ha, men det må være opp til den enkelte å selv vurdere hvilken stilling man skal ha i forhold til det.

Oh. Hun kalte meg fariseer.



Jeg er stor, stor fan av tvil og undring og at det skal være lov å ytre det uten å bli sett på som en dårligere kristen eller [enter alternativ trosretning] av den grunn. Og jeg skjønner at jeg virker svært bastant og firkantet. Det jeg nok savner er et mer bevisst forhold til hva ens tro og livssyn egentlig går ut på. Litt research.

(og jeg må si, ikke bare for å smiske, at det er ikke manges uttalelser om tro, kirke og livssyn jeg respekterer mer enn dine, Fnatten.)

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Oh. Hun kalte meg fariseer.



Jeg er stor, stor fan av tvil og undring og at det skal være lov å ytre det uten å bli sett på som en dårligere kristen eller [enter alternativ trosretning] av den grunn. Og jeg skjønner at jeg virker svært bastant og firkantet. Det jeg nok savner er et mer bevisst forhold til hva ens tro og livssyn egentlig går ut på. Litt research.

(og jeg må si, ikke bare for å smiske, at det er ikke manges uttalelser om tro, kirke og livssyn jeg respekterer mer enn dine, Fnatten.)

Det med å ha en religion er vel å ha en pakkeløsning på at man har valgt en bestemt måte å betrakte verden på. Så da blir man "feil" innenfor den troen hvis man setter spørsmålstegn ved rammene.

Blir som å ignorere rettskrivningsregler på fp - bare at verre?

Vi som ikke greier å svelge ferdigtygde regler får heller stå på utsiden og tenke det vi vil.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Jeg har brukt noen år på å komme fram til det standpunktet jeg har i forhold til tro, og det å tro er ingen lett sak. Det at andre tar så lett på det å bruke kirkelige handlinger når det ikke har noen tro selv, er vrient å akseptere for meg. For å være veldig protestantisk: Det blir litt som å bare spise de beste bitene i konfektesken og legge igjen rom-rosin-sjokoladene og resten av gørra til oss andre. Det kan man noe man gjøre når det gjelder en konfekteske (selv om det blir bråk), men når det gjelder tro, mener jeg at man må fikse å spise hele esken.
:ute på allegorisk vidvanke:

Jeg tror vi tenker veldig likt.

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Kanskje det er bra at jeg ikke er prest siden jeg ikke er særlig tilpasningsvillig i denne sammenhengen? Jeg ville nok vært dypt frustrert, kanskje endt opp som en svovelpredikant?

Jeg har brukt noen år på å komme fram til det standpunktet jeg har i forhold til tro, og det å tro er ingen lett sak. Det at andre tar så lett på det å bruke kirkelige handlinger når det ikke har noen tro selv, er vrient å akseptere for meg. For å være veldig protestantisk: Det blir litt som å bare spise de beste bitene i konfektesken og legge igjen rom-rosin-sjokoladene og resten av gørra til oss andre. Det kan man noe man gjøre når det gjelder en konfekteske (selv om det blir bråk), men når det gjelder tro, mener jeg at man må fikse å spise hele esken.
:ute på allegorisk vidvanke:

Duh - det er sikkert ikke så mange innom en kirke sånn i det daglige - tror du ikke de lemper litt bare for å få noen innom da?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Duh - det er sikkert ikke så mange innom en kirke sånn i det daglige - tror du ikke de lemper litt bare for å få noen innom da?

Jeg ville altså vært en frustrert og ensom svovelpredikant... Ja, ja, jeg hadde vel fått tiden til å gå ved å rocke litt med alterringen og røyke en orgelpipe eller to...

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Det betinger jo at andres bruk av det kristne rom gjør at kristne ikke får deltatt som de selv ønsker, hvis konfekteskesammenligningen din skal gjelde. Og det er vel ikke slik at en ateists vielse i kirken gjør at en troende ikke får giftet seg?

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Poeng.

Min tanke er at tro, kristendom et cetera ikke skal være et lettvint "en gang i blant"-valg. Er man med på leken får man tåle steken, eller jah. :for lite kaffe:

Jeg innså at jeg var litt på vidvanke med sammenlikningen min, men det jeg prøvde å få fram var det som aC skrev...

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Jeg ville altså vært en frustrert og ensom svovelpredikant... Ja, ja, jeg hadde vel fått tiden til å gå ved å rocke litt med alterringen og røyke en orgelpipe eller to...

:ser for meg Embs røyke orgelpipene:

Tror du skal gå for å røyke fra noen benpiper isteden jeg. :makaber:

De gjør sikkert litt for å få opp salget i kirkekretser også.
:Ser for meg handshakes ala T5PC ved alterringen:
Da kan man ikke være kresen på klientellet. Også er det vel ikke så lett å få opp salget uten å ha litt kontakt med de som er potensielle nye kunder heller, så da må man ta de imot i litt mer romslig tone.

Selv er jeg antikristen, men jeg har vært noen turer i kirka der jeg bor og sett på de satanistiske tegningene. Også klarer jeg å sitte kontrollert i bryllup, begravelse eller dåp hvis jeg må. Men jeg synger ikke - det er grenser....

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Det kan man noe man gjøre når det gjelder en konfekteske (selv om det blir bråk), men når det gjelder tro, mener jeg at man må fikse å spise hele esken.
:ute på allegorisk vidvanke:

Jeg skjønner denne litt, men samtidig så er jo ingen religioner "direkte" fra Gud, de er jo alle vært tolket av mennesker, og de må det jo være lov å være uenige med. En pave fra 1200-tallet visste jo ikke mer om hva Jesus mente (dersom man skal holde seg til kristendommen da) enn hva en teolog i dag gjør.

Samtidig så er det jammen meg enkelte som egentlig ikke tror på noe annet enn den personlige lille guden som alltid er enige i hva de gjør. Og det er vel noe av grunnen til at mennesker med høy moral og godhet finner man i like stor grad utenfor som innenfor de religiøse systemene.