Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sol, her.

Men at de som definerer seg selv som ateister syns det er greit å bruke kirken, det kan jeg ikke forstå. Jeg hører argumentet om at man anser huset for å være en fin bygning, men for meg handler det utelukkende om respekt for hva andre tror på, ikke så mye om mitt eget relgiøse syn.

Dere som er ateister og kunne giftet dere i kirken, ville dere syns det var like uproblematisk å gifte seg i en flott synagoge?

Jeg kan vel bare svare for meg selv. Jeg giftet meg ikke i en kirke fordi mannen min er også ateist, og synes det er unødvendig å gjøre det, nettopp av respekt for andre.

Men om jeg hadde giftet meg med en religiøs mann, så hadde jeg personlig ikke hatt problemer dersom han ville hatt bryllupet i en kirke, eller en moske eller en synagoge. Jeg hadde ikke flagget veldig tydelig at jeg var ateist da, det hadde vært unødvendig frekt, og jeg tror også at de fleste religiøse synes det er viktigere at den ene religiøse parten får giftet seg der det er viktig enn å nekte en likegyldig ateist. Så menneskene til stede hadde jo neppe følt seg krenket.

Men jeg synes jo ikke at jeg hadde krenket noen gud eller noen slikt, for det finnes jo ikke. Religionen består jo bare av menneskene som bekjenner seg til den.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Hmm... vet ikke om du misforsto.

Jeg syntes bare det var rart at ateister som er medlem av statskirken er greit som faddere, men f.eks. folk som kanskje ikke er døpt eller innmeldt, men likevel kan bli/være troende som voksne, ikke kan være faddere. Medlemskap blir så sentralt.

Det er kanskje rart, men da får du nesten høre med noen kan reglene, Hattifnatten f.eks.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

At det var? Som kristen ville jeg selvsagt få trøbbel med "rammebetingelsene" om jeg plutselig skulle stille spørsmål ved guds eksistens og hvorvidt Jesus var hans sønn, ja. Sett bort i fra det så merker jeg lite til noen "pakkeløsning". Det finnes da like mange forskjellige kristne, som det finnes kristne.

Ferdigtygde regler?

Hvis man skal sette spørsmålstegn ved det meste og ønske at andre skal godta at en gjør det, så er det vel en forutsetning at man da ikke gjør det et sted hvor alle er enige om at de grunnprinsippene som ligger i bunnen er udiskutabelt riktige?

Formuleringen min ser ut til å ha blitt et godt eksempel på mislykket humor forøvrig...

For meg er det slik at det sikkert kan ha vært en som het Jesus en gang i tiden. Det tror jeg stemmer. Men jeg tror ikke på at han gikk på vannet. Jeg tror heller ikke at han kunne trylle eller at moren hans var jomfru. Men det kan altså godt ha vært en Jesus en gang i tiden som hadde en god politisk påvirkning feks.

For en kristen vil det være meningsløst å diskutere med meg, siden det som gjør denne kristne til en kristen vel nettopp er troen på frelse og mirakler og alt det jeg ikke tror på.

Dermed er grunnprinsippene for medlemsskap i kirken slik at for meg er det ikke aktuelt.

Er jo ikke sikkert det er jeg som har rett heller, men man kan jo være enig i at jeg ikke har noen naturlig plass innenfor et kirkesamfunn.

Det blir for meg ikke noe annerledes enn at jeg ikke har noen naturlig plass innenfor enkelte politiske partier.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hvordan mener du at man bekjenner at man tror gjennom ekteskapsinngåelse og begravelsesritualet, men ikke gjennom å være til stede under f.eks. en gudstjeneste? (Hvis du altså ikke synes det er relevant å skille mellom hva som er sakramenter og ikke?)
Det heter "liturgi". Sånn hvis du trenger en ekstra kvote.

Liturgismitlurgi...

Det er forskjell på å være til stede under en gudstjeneste og det å delta aktivt. Hvis man er til stede ved en vielse, trenger man ikke delta i bønn, trosbekjennelse osv, men står man der som brud, ber man faktisk om Guds velsignelse. Jeg synes det er en stor forskjell.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hvis man skal sette spørsmålstegn ved det meste og ønske at andre skal godta at en gjør det, så er det vel en forutsetning at man da ikke gjør det et sted hvor alle er enige om at de grunnprinsippene som ligger i bunnen er udiskutabelt riktige?

Slik som i Den norske kirke?

[Ulvefar]

Jeg er veldig enig med Kasia og Aminta her, og Esme og aC sier som vanlig mye bra så jeg har knapt noe å tilføye.

For egen regning er jeg ateist, og det er Ulvemor og hennes foreldre også, og siden de kjenner en snill dommer kunne vi ha ritualet vårt oppe i skogen der vi ville ha det.

En god prest kan ha menneskekunnskap og hjertelag og si mye fint ut fra det, men det stritter i meg straks de blander inn et verdenssyn jeg overhodet ikke deler så jeg ville like lite hatt en prest som en scientolog, imam, mormon, brahmin etc..

Men kunne man unngått presten hadde jeg ikke hatt de store kvalene ved å bruke et gammelt, fint kirkebygg. Den norske kirke har bygget og levd på statens (=folkets) regning i rundt regnet et millenium, så den skal ikke snakke for høyt om at bare aktive medlemmer har rett på å bruke lokalene den har fått.

[Callisto]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Hmm... vet ikke om du misforsto.

Jeg syntes bare det var rart at ateister som er medlem av statskirken er greit som faddere, men f.eks. folk som kanskje ikke er døpt eller innmeldt, men likevel kan bli/være troende som voksne, ikke kan være faddere. Medlemskap blir så sentralt.

Man trenger ikke være medlem av den norske kirke for å være fadder. Det eneste som det stilles krav til er at man ikke forkaster dåpen! Det var i hvertfall det som sto i infoen vi fikk fra kirken.

Vi var også i dåp for noen uker siden der to av fadderene ikke var medlemmer av den norske kirke.

[Maverick]

Avsporing/innsporing: Jeg husker noen som ville gifte seg i kirken fordi da var det greit at de hadde sånn stor, hvit brudekjole. Det blir hakket for shallow for meg.

[Sol]

@Embs; om jeg hadde giftet meg med en som hadde vært religiøs, så hadde jeg også valgt å ha en relifiøs vielse dersom dette var viktig for brudgommen. Jeg tenkte mest på de der det to ateister som gifter seg i kirken fordi det er en fin bygning.

[Sol]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Avsporing/innsporing: Jeg husker noen som ville gifte seg i kirken fordi da var det greit at de hadde sånn stor, hvit brudekjole. Det blir hakket for shallow for meg.

Kle seg til bygningen, liksom.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Callisto, her.

Man trenger ikke være medlem av den norske kirke for å være fadder. Det eneste som det stilles krav til er at man ikke forkaster dåpen! Det var i hvertfall det som sto i infoen vi fikk fra kirken.

Vi var også i dåp for noen uker siden der to av fadderene ikke var medlemmer av den norske kirke.

OK. Det var annen informasjon tidligere, da min bror ble dødt i 1992 f.eks.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

At det var? Som kristen ville jeg selvsagt få trøbbel med "rammebetingelsene" om jeg plutselig skulle stille spørsmål ved guds eksistens og hvorvidt Jesus var hans sønn, ja. Sett bort i fra det så merker jeg lite til noen "pakkeløsning". Det finnes da like mange forskjellige kristne, som det finnes kristne.

Ferdigtygde regler?

Enig med deg! Og det er ikke sånn at man må tro alt som står i bibelen om man er kristen lizzom...

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Sol, her.

Kle seg til bygningen, liksom.

Ja, for når man gifter seg i Tinghuset, må man ha på seg kommunegrå drakt/dress, og stresskoffert i stedet for brudebukett.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

OK. Det var annen informasjon tidligere, da min bror ble dødt i 1992 f.eks.

Din bror ble dødt..?

Ikke rart du er skeptisk!

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Slik som i Den norske kirke?

Mulig jeg tar feil. Jeg trodde at alle i den norske kirke var enige om at Gud var virkelig, Maria var jomfru og Jesus utøver av mirakler?

Det stopper allerede der for meg serru.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Mulig jeg tar feil. Jeg trodde at alle i den norske kirke var enige om at Gud var virkelig, Maria var jomfru og Jesus utøver av mirakler?

Jo, men det er gjerne dit og ikke lenger...

[Kanina]

Da mine foreldre giftet seg i tinghuset, var det bare de som skulle gifte seg i stillhet for 2. og 3. gang, eller de som var aktivt i mot det etablerte og tradisjoner, som gifta seg i tinghuset (mine foreldre tilhørte kategori nr 2). Da var det selvsagt uaktuelt med hvit kjole (til nød beige for de annengangsgifte) og stort bryllup.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jo, men det er gjerne dit og ikke lenger...

Ja - og hvis jeg da stiller store spørsmålstegn allerede her så er jeg såpass uenig i grunnprinsippene at kirkesamfunnet ikke er det rette for meg. Enig?

[Mjau]

Så lenge kirken er et statlig bygg, og hvem som helst som ikke har giddet å melde seg ut av statskirken kan få bruke den, så ser jeg ingenting i veien med å holde hvilken som helst kristen sermoni der uansett tro.

Jeg er selv ikke det man kaller kristen. Jeg tror ikke på noen Gud. Jeg vil allikevel ikke kalle meg en ateist. Jeg vil rett og slett ikke inn i noen form for bås.

Min mann er agnostiker. Han tror det er noe, men vet ikke helt hva han mener det er...

Vi giftet oss i en kirke fordi han ville bli gift i en kirke, og jeg ville gifte meg i en kirke. Vi ønsket det fordi det er den tradisjonen vi kjenner, vi er begge både døpt og konfirmert. Kirken var fin. Ja, vi følte at det var riktig for oss.

Når det gjelder dåp så vil mannen min absolutt døpe barna våre. Jeg tenker at det ikke spiller så stor rolle, men det betyr noe for min mann og da gjør vi det. I tillegg så er det et argument jeg ikke kommer unna, og det er at om mine barn velger å konfirmere seg når den tid kommer, så ønsker jeg at de skal slippe å ta det valge om å døpe seg i tillegg, fordi den alderen er en vanskelig alder når det gjelder tro. Og jeg ønsker ikke å utsette barna våre for det valget.
Da døper vi dem heller, så kan de om de ønsker melde seg ut av kirken den dagen og konfirmere seg borgelig eller ikke i det hele tatt.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ja - og hvis jeg da stiller store spørsmålstegn allerede her så er jeg såpass uenig i grunnprinsippene at kirkesamfunnet ikke er det rette for meg. Enig?

Ikke nødvendigvis. Jeg ble kristen i voksen alder, og var en del av en menighet en god stund før jeg tok et standpunkt.

Og din tidligere "pakkeløsnings-formulering" må da bero på noe helt annet enn "enighet om grunnprinsipper". Enten det, eller så har det blitt tilbudt dårlige "pakkeløsninger" tidligere.