Hva tenker dere om rusmisbrukere?

[Høyt&Lavt]

Opprinnelig lagt inn av Cascaye, her.

Mener du dette, eller fleiper du?

Mener hva?
Ja, jeg er for tvangsbehandling av narkomane/alkoholikere osv. Spesilet hvis de har barn/familie.
Ja, jeg synes det er trist at de blir nehandlet så dårlig, og at det er så kronglete å få avrusing/lett å skli ut av køen/behandlingsopplegget.
Ja, jeg synes det er kjemoetrist at så mange mennesker i et ellers ganske bra land skal leve under slike nedverdigende omstendigheter, at de i det hele tatt havnet der de har gjort.
Ja, jeg syens det er tøft å ha lengre samtaler med fremmede narkomane. Hvorfor? Fordi jeg får lyst til å hjelpe dem, motivere dem til å slutte, tvihodle på dem til de "forstår" at de må takke ja til den hjelpen de evt får tilbud om. Jeg kjente ganske godt flere av de som var i pappas tidligere rusmiljø, så det er ikke det at jeg ikke "kan" prate med dem fordi de er så et_eller_annet, men jeg blir veldig engasjert og tar hele situasjonen veldig innover meg. Har også opplevd at stemoren (pappas rus-kjæreste) min ble drept pga dopgjeld, tross at hun forsøkte å rydde opp og reiste på avrusing...

[Esme]

Jeg synes rusmisbrukere blir behandlet dårlig i vårt samfunn, og jeg tror som Ben en gang sa at en gang i fremtiden kan det være at vi i dag blir dømt for den dårlig måten rusmisbrukere blir behandlet på.

Også min erfaring er at det er stor forskjell på rusmisbrukere, noen bruker stort sett heroin og greier å holde på en leilighet og klarer seg på et vis, andre er blandingsmisbrukere og bor på gata. Noen av disse er tidligere FN-soldater, noen er folk som har psykiatriske sykdommer i bunn, og mange er misbrukt på forskjellig vis. Noen er rett og slett landstrykere av sinn og noen dropper litt ut og inn av misbrukerlivet.

Om jeg er redd rusmisbrukere? Gammeldagse alkoholiker-uteliggere er jeg aldri redd. Men den som ikke er vaktsom når noen er dopa på amfetamin og aggressiv er rett og slett dum altså, de kan finne på nesten hva som helst.

[Nessie]

Jeg og mannen diskuterte dette her en dag. Sikkert etter noe vi så på tv vil jeg tro. Jeg mener og tror at de aller aller fleste rusmisbrukere ikke ønsker å være det. At det på en måte er en sykdom det også, som så mye annet. At de har tråkket litt feil i livet og tatt noen uheldige beslutningen som ble fatale.

Mannen er i og for seg enig i alt det, men mener samtidig at de aller fleste VET nå hva narkotika gjør med kropp og sjel idag, men likevel gjør de det. Likevel velger de å prøve, teste og dumpe ut i det. Men hvem tar ikke dumme valg innimellom?

Jeg synes det hele er veldig komplisert, og jeg ser ikke helt for meg at Norge klarer å finne en god løsning på dette. Det er vel ganske ulike tilbakemeldinger fra rusmisbrukere på hva de synes er den beste løsningen og?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Mannen er i og for seg enig i alt det, men mener samtidig at de aller fleste VET nå hva narkotika gjør med kropp og sjel idag, men likevel gjør de det. Likevel velger de å prøve, teste og dumpe ut i det. Men hvem tar ikke dumme valg innimellom?

Det er jo en litt urimelig argumentasjon som indikerer at rusmisbrukere enten er så dumme at de ikke skjønner at narkotika er skadelig eller at de selv velger et liv i nedrighet fordi de har lyst til å være rusmisbrukere.

Alle tar jo valg hele tiden som egentlig er jeopardy med eget og andres liv og helse. Veldig mange drikker for eksempel alkohol oftere enn de burde, selv om de vet at det er en risiko for avhengighet og helseskader. Mange røyker. De fleste vet forsåvidt at bilkjøring og overdrevent forbruk kjører hele kloden i grøfta, men likevel er de med på å ødelegge jorda hver eneste dag. Jeg, for eksempel, valgte i går å spise sjokolade selv om kroppen min skades av det. Jeg håper ingen syns jeg er dum, selvdestruktiv og fortjener å spyles i en kjeller selv om jeg tydeligvis ikke vet hva som er bra for meg.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det er jo en litt urimelig argumentasjon som indikerer at rusmisbrukere enten er så dumme at de ikke skjønner at narkotika er skadelig eller at de selv velger et liv i nedrighet fordi de har lyst til å være rusmisbrukere.

Alle tar jo valg hele tiden som egentlig er jeopardy med eget og andres liv og helse. Veldig mange drikker for eksempel alkohol oftere enn de burde. Mange røyker. De fleste vet jo forsåvidt at bilkjøring og overdrevent forbruk kjører hele kloden i grøfta også, men likevel er de med på å ødelegge jorda hver eneste dag. Jeg, for eksempel, valgte i går å spise sjokolade selv om kroppen min skades av det. Jeg håper ingen syns jeg er dum, selvdestruktiv og fortjener å spyles i en kjeller fordi jeg tydeligvis ikke vet hva som er bra for meg.

Jeg er ikke uenig med deg altså. Og det er nok ikke han heller.
Likevel synes jeg ikke helt det å spise sjokolade og snop (for min egen del) - som kan føre til litt vektoppgang, kan sammenlignes med å bruke narkotika. Valget om å spise sjokolade selv om jeg ikke har godt av det, gjør jeg jo, nettopp fordi jeg vet at jeg ikke vil dø av det.

[Blåbær]

Jeg kjenner rusmisbrukere av ulike typer: han på gatehjørnet som selger blad, hun på discoteket med store pupiller, hun med angst som ikke er utenfor døren og popper altfor mye valium og han med den gode jobben som alltid har så mye energi.

Eneste fellestrekk de har er avhengigheten sin, og den gjør at jeg ikke stoler helt på det de sier. Jeg merker også at jeg trekker meg litt unna følelsemessig, fordi jeg har litt for mange negative erfaringer i forhold til folk som er avhengige.

Jeg syns man skal vise vanlig folkeskikk og høflighet til alle mennesker, og selvsagt også narkomane.

[Nessie]

Jeg kjenner at min største angst er at noen av mine barn skal bli avhengig av narkotiske stoffer. Tror det er en hard, grusom og hjelpesløs kamp.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Jeg er ikke uenig med deg altså. Og det er nok ikke han heller.
Likevel synes jeg ikke helt det å spise sjokolade og snop (for min egen del) - som kan føre til litt vektoppgang, kan sammenlignes med å bruke narkotika. Valget om å spise sjokolade selv om jeg ikke har godt av det, gjør jeg jo, nettopp fordi jeg vet at jeg ikke vil dø av det.

Livsstilssykdommer som diabetes 2, hjertesykdommer o.l er et større samfunnsproblem og en større samfunnskostnad enn rusmisbruk. Det er flere som dør av slike sykdommer også. I mine øyne er det like "dumt" å påføre seg selv skader ved å spise usunn mat som det er å påføre seg selv skader ved å ruse seg. Det er like stor tilgang på informasjon om begge deler. Forskjellen ligger i hva som er sosialt akseptert, og den forskjellen er gigantisk. Narkomane vet jo også at de ikke umiddelbart dør av å ruse seg, akkurat som du ikke dør umiddelbart av å spise en sjokolade.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Mannen er i og for seg enig i alt det, men mener samtidig at de aller fleste VET nå hva narkotika gjør med kropp og sjel idag, men likevel gjør de det. Likevel velger de å prøve, teste og dumpe ut i det. Men hvem tar ikke dumme valg innimellom?

Jeg er tildels enig i at noen av rusmisbrukerne, som starter med stoff av nysgjerrighet gjør det rett og slett pga dumme valg. Men en stor gruppe er f.eks jenter som blir seksuelt misbrukt hjemme og som ikke har noe annet sted å gjøre av seg enn på gata, og starter med stoff for at livet på gata skal bli lettere. Og selv om de "egentlig" har et valg, så er det svært forståelig at en 16-åring som har store traumer ikke greier å ta kontakt med hjelpeapparatet og fikse det sånn at det får et ok liv. Det er jo virkelig ikke som at hjelpeapparatet står parat for å hjelpe dem heller.

[Blåbær]

Veldig mange rusmisbrukere tror jeg sliter med psykiske problemer, og jeg tror ofte det er det som gjør at de havner utpå. Narkotika er en "fin" måte å flykte fra virkeligheten på.

[Maverick]

Mhm, den der "valg eller ikke valg"-diskusjonen har vi hatt før husker jeg, og jeg står fortsatt på mitt at man ikke er spesielt kreativ eller empatisk hvis man ikke klarer å innse at i noen situasjoner er det ikke et reelt valg om man skal ruse seg eller ikke. Når den virkelige verden kan være så intenst jævlig, er enhver vei ut en redning, og hvis man i tillegg er vant til rus hjemmefra og et dårlig støtteapparat, er det en logisk vei å gå.

Forøvrig er jeg ikke redd rusmisbrukere generelt, men trår varligere i nærheten av de som er på de mer kjemiske substansene.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av AnnKi, her.

Veldig mange rusmisbrukere tror jeg sliter med psykiske problemer, og jeg tror ofte det er det som gjør at de havner utpå. Narkotika er en "fin" måte å flykte fra virkeligheten på.

Selvmedisinering er en årsak til rusmisbruk ja. Noen gjør det mot angst, fordi de har traumer, og jeg har også vært borte i mennesker som, om de hadde vært født 20 år senere, fått diagnosen ADHD og Ritalinbehandling, har medisinert seg selv på amfetamin. Jeg var borte i en en gang som bodde i "Gokkfjord", som gikk på amfetamin, og det var så tungvint fordi det var ikke noe særlig amfetaminmarked i Gokkfjord, og han hadde helt åpenbart en ADHD som responderte veldig bra på amfetamin. Jeg henviste til psykiater for å vurdere oppstart av Ritalin, men jeg tror det skar seg fordi han var rusmisbruker, eller noe annet regeldrit.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av AnnKi, her.

Veldig mange rusmisbrukere tror jeg sliter med psykiske problemer, og jeg tror ofte det er det som gjør at de havner utpå.

Ja, og like ofte er det kanskje omvendt - at de får psykiske problemer som en følge av misbruket. Ofte er det nok en vekselvirkning og vanskelig å si hva som kom først.

Ellers tror jeg, som mange over her, at rusmisbrukere er en svært uensartet gruppe. Jeg har selv en heroinist i aller nærmeste familie, og det er vanskelig å peke på noen vanskelig bakgrunn-argumentasjon der.

Jeg synes det er vanskelig å definere holdning til rusmisbrukere fordi det er en så vidtfavnende gruppe. En alkoholisert gammel dame er jo ikke det skumleste, men en sterk mann på førti med alkoholabstinens kan jeg bli redd for. Eller en desperat narkoman med kraftig noia.

Jeg er også delt i dette med hvordan vi behandler rusmisbrukerne våre.
Det er et nederlag at vi har narkomane gatehorer i et land som dette. Og det er utrolig dumt at en narkoman sønn eller bror får som følge av sitt rusmisbruk at han kutter alle tråder til den vanlige verden i sin jakt etter penger til stoffet sitt. Derigjennom er jo også alle hans sjanser til retur til rusfritt liv kraftig redusert - nettverket er borte.

Samtidig har jeg sterk tro på at man må ta ansvar selv en eller annen gang. Det kommer ingen endring skliende av seg selv - man må gjøre jobben med å endre livet sitt selv. Man må velge hver eneste dag å søke i en retning hvor det ser ut til å aldri være slutt på oppoverbakkene. Man må ta skritt for skritt på veien mot det som ser så lett ut for alle andre. Når det er vanskelig å vite hvordan man gjør ting i det vanlige samfunnet er veien for å komme dit kjempelang, men man må velge å gå den på egne bein likevel.

Jeg har erfaring med to rusmisbrukere i helt nær familie. Og min erfaring med disse er at de for det første ikke takler svingninger i følelser som det er nevnt her. Og dernest og kanskje enda mer fremtredende at de ikke føler noe ansvar for seg selv. Det er alltid en utenforliggende grunn til at de drikker - aldri deres eget valg. De føler ikke noe ansvar for egne handlinger hverken mot seg selv eller andre og de har veldig lett for å tilgi seg selv de valgene de tar når de ødelegger for seg selv. De føler heller ikke det minste ansvar for at de ødelegger for flere enn seg selv og de forventer at de med største selvsagthet skal få alt de trenger av hjelp når det trengs.

I mitt liv er det ikke sånn. Jeg lever etter prinsippet om at hvis man skal ha noe gjort så får man som regel gjøre det selv. Og at det er jeg som må ta konsekvensen av de valg jeg gjør.

[bina]

Jevnt over ser jeg på rusmisbrukere som tapere. De har på ett eller annet tidspunkt i livet, på en eller annen måte, tapt. Mange av dem har vært skoletapere, en god del har også vært sosiale tapere lenge før de ble rusmisbrukere.

Jeg greier ikke å synes synd på rusmisbrukerne. Jeg syns derimot synd på omgivelsene. Familie og venner, først og fremst, men også alle andre som lider under rusmisbruk. Rusmisbruk fører med seg utrolig mye kriminalitet, og dette rammer gjerne uskyldige. De fleste voldsepisoder er knyttet til rus.

Rusmisbruk er derfor i mine øyne et samfunnsproblem. Jeg ser det ikke som en sykdom, fordi jeg altså er av de som mener at noen på et tidspunkt har tatt et dårlig valg (flere dårlige valg, egentlig).

Som andre også er inne på i denne tråden er rusmisbrukere mestere i å lure og ljuge. De har vel lært seg dette for å dekke over rusmisbruket, antageligvis. Eller for å dekke over grunnene bak rusmisbruket. Eller dekke over hva de gjør for å skaffe penger. Etter hvert blir det vel en vane å ikke snakke sant, man ljuger selv om man egentlig godt kunne fortalt sannheten.

Jeg er delt i synet på hvordan man burde behandle rusmisbruk. En del av meg mener at man i dag er alt for "snille" med rusmisbrukerne, duller og styrer og sender dem på behandling, alt er frivillig og de kan komme og gå som de vil. Den andre delen av meg ser at mange av disse trenger behandling hvis de skal komme ut av det. I sum fører dette til at jeg vel mest av alt tenker at skal man gjøre noe med rusproblematikk er det på et forebyggende nivået vi har noe å hente. De som først er kommet ut å kjøre er det ofte ikke så mye å gjøre med.

Jeg er samtidig litt skremt fordi jeg vet at forebygging sjelden virker. Jeg vet også at folk jeg anser som normalt oppegående og fornuftige mennesker fortsatt den dag i dag mener at "litt hasj er ikke så farlig" - og den stilen der. Man kommer ingen vei med forebygging hvis den generelle holdningen blant voksne mennesker er at det ikke er så farlig. Lov å ha det gøy når man er ung, lizzom. Samme gjelder jo holdinger til både røyk og alkohol - man er bare ung en gang, ikke sant?

Derfor tror jeg at den eneste forebyggingen som VIRKELIG virker er å ha et langt strengere lovverk, og ikke minst virkelig håndheve det. Det burde være forbudt å ruse seg, det burde medføre fengselsstraff, om det så var første gangen, og om det så er en mindreårig.

Jeg har en ide om at en del rusmisbrukere bruker dop fordi de ønsker oppmerksomhet. Noen av dem får oppmerksomheten i rusmiljøet - og mange av dem får også utrolig mye oppmerksomhet av familie, venner, hjelpeapparat, frelsesarmeen, helsevesenet - og så videre. En del av dem burde kanskje vært medisinert, fordi det ligger andre ting bak. Men jevnt over så er det mange av dem som ønsker oppmerksomhet, og det triste er jo at de får jo akkurat det. Selv om mye av oppmerksomheten er negativ.

Jeg tror ikke at frykten for avhengighet skremmer noen. Det er akkurat som i trafikken. Det er ikke frykten for at akkurat JEG skal miste kontrollen over bilen og brake inn i fjellveggen som får meg til å senke farten. Det er fotoboksen. Enkelt og greit. Kontroll, håndheving og straff. Det er det som virker. Og det er slik man burde takle rus også.

[Blåbær]

Jeg er veldig skeptisk til tvanginnlegging, fordi jeg mener en selv må være motivert for å greie overgangen til ett rusfritt liv. Jeg tror vi vil bruke fryktelig mye penger uten resultater dersom vi tillater tvangsinnlegging.
Tro meg, jeg skulle fra tid til annen ønsket det var ett slikt tilbud, men jeg tror ikke dette ville ført til at noen av de jeg kjenner hadde vert rusfrie over lengre tid. De fleste hadde havnet rett utpå igjen.

[Kråka]

Jeg kjenner 3 rusmisbrukere, 2 av dem fra velfungerene hjem der foreldrene var høyskoleutdanna, mens den 3. kom fra et hjem med rus fra før. De to fra velstående hjem ruset seg for å flykte, de følte seg uønsket i familien, fordi foreldrene hadde aldri tid til dem. De er heldigvis på rett kjøl igjen etter innleggelser og avrusning.

[Røverdatter]

Jeg syns binas innlegg viser en holdning til narkomane som er ganske gjengs i samfunnet. Jeg tror det er denne holdningen som gjør at narkomane jevnt over behandles som mindreverdige mennesker og møtes med nedrighet og forakt. Narkomane er vår tids pariakaste, utstøtt fra samfunnet og gjenstand for utskjelling. Litt som tatere, sigøynere, foreldreløse og fattige var for noen år siden.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg syns binas innlegg viser en holdning til narkomane som er ganske gjengs i samfunnet. Jeg tror det er denne holdningen som gjør at narkomane jevnt over behandles som mindreverdige mennesker og møtes med nedrighet og forakt. Narkomane er vår tids pariakaste, utstøtt fra samfunnet og gjenstand for utskjelling. Litt som tatere, sigøynere, foreldreløse og fattige var for noen år siden.

Til dels enig.
Samtidig er foreldreløs/tater/sigøynere noe man er - ikke et valg man tar. Selv om det med valg kan diskuteres ift narkomane også, så synes jeg det blir en forskjell. Ikke det at de alltid har et reelt valg, men det er likevel på en annen måte enn at man ikke har foreldre.

[Lykken]

Jeg ble litt uvel av Binas innlegg. At man ikke klarer å ha empati med rusmisbrukere er for meg veldig kaldt. Du sier du har empati med familien, men i mange tilfeller er det nettopp de som må dele skyld for situasjonen. Jeg tenker på ungdom som vokste opp på samme sted som meg, med psykisk syke foreldre, hele familien var alkoholikere/rusmisbrukere etc. Hvem ga de en fair sjanse i livet? Hvem ga dem god omsorg, fulgte opp lekselesing, sjekket at de var på skolen, ga de innetider og regler, hvem hjalp dem hjemme når de hadde det vanskelig? Ingen ga dem god ballast til å stå imot press fra dårlige miljøer og ruspress. Ingen ga dem selvtillitt eller selvfølelse hjemme. Det er ikke alle gitt å bli født så sterke at de klarer å bryte et mønster i familien, det er det som blir normalen. Sånne synes jeg veldig synd på, og selv om valgene er selvvalgte, så er det ingen som har hjulpet dem til å ta riktige beslutninger før i livet.