Ingen kom i begravelsen. (Aftenposten.no)

Jeg er arving til en kvinne som mest sannsynlig ender med en slik begravelse. Jeg kommer sikkert til å gå, men det er av plikt, ikke fordi jeg egentlig bryr meg om henne. Og selvsagt vil alle utgifter dekkes før jeg evt tar ut noe arv etter henne.

Grunnen til at jeg ikke engasjerer meg i henne er fordi hun er meget psykisk syk på en slik måte at hun ødelegger de rundt seg. Hun er svært aggressiv med paraniod psykose som hun nekter å ta imot behandling for. Hun mener at alle andre heller skal gi seg og la henne ha rett i alt alltid. Hun krever også sterkt emosjonelt engasjement fra de rundt seg minimum fire-fem flere timer lange samtaler i løpet av en uke, og full tilgang på å treffe barn osv. Hvis hun ikke får det som hun vil ringer hun politi, barnevern, truer osv.

Er det da umoralsk av meg å ta imot arv etter henne fordi jeg ikke kan ha kontakt med henne? (Det er ingen andre som har kontakt med henne som sånn sett "fortjener" en evt arv mer.)

Jeg vil legge til at hun i mange år fikk full tilgang på meg og ødela tilværelsen min til et slikt nivå at det blant annet resulterte i lange sykemeldinger, så det er ikke noen lettvint avgjørelse som gjør at jeg ikke har noen kontakt mer.

Da jeg leste denne artikkelen tenkte jeg at det nok kan hende denne damen - eller en del av disse damene er alene av en grunn. Kanskje er de som hun jeg en dag kanskje arver. Ihvertfall noen av dem?
Noen synspunkter?