Det siste tabu?

Jeg fikk barn sent, og var innstilt på at jeg ikke skulle ha noen før mitt vakre lille "uhell" kom som julekvelden på kjerringa. Og takk og pris for det! Fikk masse dumme spørsmål og teite kommentarer om at å leve livet uten barn var meningsløst osv. Javel. Jeg skulle ha bare storebror, og fikk så masse kommentarer på hvor ufyselige enebarn kunne bli, og at det var egoistisk av meg å ikke gi han søsken.
Som om det var grunnen til at jeg valgte å få en til. Sånne ting kan man bare bestemme selv.
Hadde noen kommet med kommentarer om barnløshet i dag, om et familiemedlem eller venn/venninne, så hadde jeg nok satt øynene hardt i dem og spurt om de visste akkurat hvorfor vedkommende ikke ville ha barn? Det kan være mange grunner til det, og man skal være forsiktig med å si så mye når man ikke vet årsak. En annen ting er at man må respektere at andre ikke er lik en selv.