Hvem tenker du veldig ulikt fra på FP?

[Dronningen]

Men det er muligens større sjanse for at han hadde brydd seg, om denne tråden hadde vært om "valg av bærbar", eller "hvilke fordeler har jeg med en stasjonær PC". Men jeg har bedt ham lese tråden.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

På seg selv kjenner man andre?

Hvordan kan du vite at ikke Fargo har vært her før? Fulgt med fra sidelinjen? Byttet nick? Hva som helst?

Fargo skrev litt om det i presentasjonen sin da han kom.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, hjelpe meg. Og "forskjelligheten" handler ikke om hva man selv ville gjort eller ikke gjort i den situasjonen. Jeg synes kanskje innlegget ditt bærer preg av lite respekt mtp måten du avfeier ønsker om flere barn som hysteri på. "Hva blir det neste, liksom?" Jeg og mannen er heldigvis enige, men jeg har ingen problemer med å sette meg inn i problemstillingen Electronica skisserer. I følge deg skal man altså undertrykke følelsene sine for familien? Selv om man blir ulykkelig av å bli i forholdet? For det er jo det du sier, hvis ikke er det selve personen du har problemer og fordommer mot. "At det går an å være så idiot å føle det sånn".

Jeg vet at du ikke har problemer med å sette deg inn i problemstillingen til Electronica, dere er jo helt enige.

Jeg avfeier ikke et barneønske som hysteri, hvor tar du det fra? Jeg har ett barn, det kan for alt du vet være at jeg lever i problemstillingen mer enn hva du gjør. Jeg sier at jeg hadde ikke latt noe som bare jeg hadde syntes var viktig ødelegge familien min.

Det er slitsomt å diskutere med deg, for hver gang du føler deg truffet så legger du negative adjektiver inn i hva man skriver. Den eneste som kaller noe for hysteri her og idiot er faktisk du.

Jeg avfeier ikke at barneønsker kan være sterke, er det noen som avfeier noe så er det vel du og Electronica som avfeier at det kan være noe problem i å få flere barn enn hva man ønsker. "In your dreams" var vel ord som ble skrevet.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

Mens jeg ikke kan forstå at ønsket om et barn umiddelbart skal antas som ødeleggende for familien. Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Mens jeg ikke kan forstå at ønsket om et barn umiddelbart skal antas som ødeleggende for familien. Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

Kanskje ditt og kanskje datt - ja. Men det å anta at man selv vet best og at mannen er hensynsløs og altså ikke vet best, det er jo en smule nedlatende, og så videre? Ikke noe godt utgangspunkt for et godt forhold, mener jeg.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

Vet best, hva da? Hva som er best for mannen din? Hvordan kan du "vite best" i en sak der det ikke finnes noe rett og galt og man bare er heldige hvis man har sammenfallende syn?

Og hvorfor ville du eventuelt ønske å lage (flere) barn med en hensynsløs mann???

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Mens jeg ikke kan forstå at ønsket om et barn umiddelbart skal antas som ødeleggende for familien. Kanskje jeg vet best? Kanskje er det mannen som er hensynsløs?

Det er den som setter fram ultimatet som er ødeleggende for familien, uansett om det er den som nekter å ha barn, eller den som ønsker barn.

Selvfølgelig kan det være både den ene eller den andre som er hensynsløs. Hensynsløs er når man ikke er villig til å diskutere men faktisk sier at om man ikke får det som man vil, så blir konsekvensen at familien blir oppløst.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Kanskje ditt og kanskje datt - ja. Men det å anta at man selv vet best og at mannen er hensynsløs og altså ikke vet best, det er jo en smule nedlatende, og så videre? Ikke noe godt utgangspunkt for et godt forhold, mener jeg.

Nei så klart ikke. Men før i tråden antok man det motsatte. At å ville ha flere barn var hensynløst.

Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig å få et barn til som en del menn tror. For ofte er det menn som sier nei.

[Maverick]

Jeg blir svett av sånne ekstremt bastante syn, ihvertfall når det gjelder ting som har så ekstrem stor påvirkning på begge parter. Jeg hadde aldri villet tvinge på en mann et barn han ikke ønsket, og ingen mann kan tvinge på meg et barn jeg ikke ønsker.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig å få et barn til som en del menn tror. For ofte er det menn som sier nei.

Hva bygger du det på?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Hva bygger du det på?

Sånne MIKE-tråder fra SG, NM, et.c, samt erfaringer ellers.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Nei så klart ikke. Men før i tråden antok man det motsatte. At å ville ha flere barn var hensynløst.

Har noen sagt det? Det folk har sagt er at det er hensynsløst å ville overkjøre den andre partens ønsker.

Sitat:

Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig å få et barn til som en del menn tror. For ofte er det menn som sier nei.

Hæ!?

For et absurd argument. Jeg kan jo like gjerne argumentere motsatt (og like absurd):
"Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig for kvinner å ikke få så mange barn som de sier at de vil ha. For ofte er det kvinner som sterkest ønsker seg barn."

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Nei så klart ikke. Men før i tråden antok man det motsatte. At å ville ha flere barn var hensynløst.

Eh, nei. Å ville ha flere barn er ikke hensynsløst. Men det å stille ultimatum ovenfor partneren sin, når man allerede har en familie som man skal ta seg av, det synes jeg er hensynsløst. Jeg synes det er en helt grei ting å gjøre dersom man ikke har barn fra før av, men dersom man har et barn, så skal man først og fremst tenke på hva som er bra for det barnet.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Sånne MIKE-tråder fra SG, NM, et.c, samt erfaringer ellers.

Hva er en MIKE-tråd?

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Nei så klart ikke. Men før i tråden antok man det motsatte. At å ville ha flere barn var hensynløst.

Nei, det var ikke ønsket om flere barn som var hensynsløst. Det var måten du fremstilte hvordan du ville opptrådt i en slik situasjon som ble oppfattet som hensynsløst og lite respektfult overfor parteren din. Stor forskjell!

[Maverick]

I "mitt" miljø er det kvinnene som er minst keen på reprodusering. :argumenterer:

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Nei så klart ikke. Men før i tråden antok man det motsatte. At å ville ha flere barn var hensynløst.

Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig å få et barn til som en del menn tror. For ofte er det menn som sier nei.

Ja, det er sikkert oftest menn som sier nei. Og hvis det likevel blir et barn til, så greier de stort sett å tilpasse seg det, akseptere den nye situasjonen. Det er jo bra, ikke sant?

Men det betyr jo ikke at man av den grunn skal overkjøre menn? Det er ikke hensynsløst å ville ha flere barn, det er hensynsløst å tvinge det igjennom hvis mannen ikke vil - og med argumentasjon om at han ikke vet best eller at det ikke er så farlig.

Hva hvis det var motsatt? At mannen din absolutt ville ha et barn til, og du ikke ville? Hadde det da vært greit at han stilte det som ultimatum, syns du? Gi meg et barn til, ellers finner jeg meg en annen partner?

Jeg syns at det å stille ultimatum i et forhold er bortimot det samme som å si at forholdet er over.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Det jeg mente var jo at kanskje er det ikke så farlig å få et barn til som en del menn tror. For ofte er det menn som sier nei.

For meg høres det i så fall ut som om kvinner etter din mening tar svært lett på det å få barn. Det er jo tross alt ikke som å kjøpe seg et par sko. For meg var det iallefall veldig big deal og jeg ville aldri tenkt at "det ikke var så farlig" å få et til. Det er et merkelig syn å ha på å sette til verden et nytt liv, forandre livet til flere mennesker og alt som hører med det å få flere barn.

Ellers er jeg litt overrasket over at du mener menn ofte sier nei. Det har jeg aldri oppfattet at har vært en alminnelig greie.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg vet at du ikke har problemer med å sette deg inn i problemstillingen til Electronica, dere er jo helt enige.

Jeg avfeier ikke et barneønske som hysteri, hvor tar du det fra? Jeg har ett barn, det kan for alt du vet være at jeg lever i problemstillingen mer enn hva du gjør. Jeg sier at jeg hadde ikke latt noe som bare jeg hadde syntes var viktig ødelegge familien min.

Det er slitsomt å diskutere med deg, for hver gang du føler deg truffet så legger du negative adjektiver inn i hva man skriver. Den eneste som kaller noe for hysteri her og idiot er faktisk du.

Jeg avfeier ikke at barneønsker kan være sterke, er det noen som avfeier noe så er det vel du og Electronica som avfeier at det kan være noe problem i å få flere barn enn hva man ønsker. "In your dreams" var vel ord som ble skrevet.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

Når du skriver "hva blir det neste, liksom" tolker jeg det som spydighet fra din side.

Videre handler det ikke om jeg er enig i selve budskapet - jeg vet nemlig ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg var i den situasjonen - jeg skjønner derimot at noen kan føle det sånn. Jeg forstår hvor vanskelig det må være, hvor tungt det må føles, og hvor sterkt man må kjenne det på kroppen for å faktisk forlate partneren in pursuit of happyness. Jeg har ingen problemer med å forstå partner- eller ekteskapsbrudd som følge av diverse uenigheter, og uenigheter ifm antall barn føyer seg bare inn i rekken som nok en årsak.

Men jo, jeg opplever deg som veldig nedlatende og arrogant i måten du ordlegger deg på. Nå er jeg neppe den rette til å uttale meg om akkurat det, men du skriver om forskjellene på en sånn måte at jeg ikke kan noe for det.

[Dronningen]

Nå drar dette ut i langdrag, og plutselig har jeg blitt en som tvang mannen min til å få barn og som er både hensynsløs og diverse.

I utgangspunktet mente jeg man burde finne en partner som hadde lik tankegang som én selv, så slapp man slike sjokkartede opplevelser. Hvis man likevel fikk dem, så burde man kunne argumentere for hvert sitt ståsted, uten at den som sier nei automatisk bestemmer. Det er ikke sagt på forhånd at det å ikke få barn vil være det beste for forholdet. Mange synes å tro at å presse litt betyr at man får et barn som far ikke elsker. Da er man i så fall sammen med feil person i utgangspunktet. Jeg mener fortsatt at har du fått ett barn og du og mannen klarer dette utmerket, og du har full tiltro til din mann som forelder, så burde han da klare å få nr.2 også, om han ikke er redd for at dette vil hemme han mer i det livet han lever. At søsken til unge nr.1 og ditt ønske om et til barn, er viktigere enn hans eventuelle ønske om mindre forpliktelser og mas. Nå snakker vi ikke om angst og andre virkelig alvorlige motforestillinger. Jeg tror heller ikke at litt lett press er skadelig verken for parforholdet eller for ungen som kommer. Det er å undervurdere ens egen kjennskap og kompetanse på eget forhold og ens partner personlighet. I alle fall hos oss. Og kanskje kan jeg ta litt lett på dette fordi å velge å få et barn var et så veldig lett valg for oss. Og etter at vi hadde fått nr.2, så hadde jeg ingen betenkeligheter med å velge å få nr.3 med min mann. Selv om han trengte en liten dytt. En dytt jeg kunne gi, fordi jeg etter 11-12 år visste hvordan vi begge er og hva vi kan klare. Siden jeg kjenner ham så godt så hadde også reaksjon min på evt. "et barn er nok" blitt sjokk og vantro, og ikke respekt og forståelse.

Sånn. Så kan dere heller diskutere andre dere tenker ulikt fra. Sånne virkelig slemme.