Jeg vil ha din ærlige mening om kaptein Sabeltann! Og gjerne en diskusjon...

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Skremmern: du kan på mange måter vurdere kvaliteten på musikk ut i fra samme kriterier som du vurderer kvaliteten på en sofa. Alle vil vel være enige om at det er forskjell på kvaliteten på sofaer? Noen sofaer varer i årevis, tåler langvarig slitasje og er like fine selv etter to generasjoners bruk. Andre sofaer er vonde å sitte i og går i stykker etter få år. Om man liker kvalitetssofaen eller ikke, er i grunnen mindre relevant for kvaliteten; noen vil si at det er en flott sofa, mens andre kan synes den er gørrstygg, men det at den har holdt seg fin og komfortabel i 40 år borger likevel udiskutabelt for kvalitet.

I tillegg til holdbarhet og komfort, som er ganske objektivt, har man et estetisk aspekt som er langt vanskeligere å vurdere, siden det er langt mer subjektivt, men også der har man en del retningslinjer å gå etter. For eksempel spiller det en rolle om sofaen er original, eller om det går 13 på dusinet av den. Er det en av de første sofaer av sitt slag, eller er det en kopi av noe som noen andre har laget mange ganger før? Det spiller også en rolle hvor godt designet holder seg i tiden: synes dine barnebarn at den er fin når de overtar den, eller ansees den for å være håpløst umoderne om ti år.

På samme måte kan man bedømme kvaliteten i musikk. Det er et kvalitetstegn at musikken fortsatt spilles 30 år, 50 år, 200 år etter at den ble laget. Det er et kvalitetstegn at musikken ikke blir umoderne, at den er nyskapende og at andre musikkskapere bruker den som mal for ny musikk. Alt dette er lett å vurdere i ettertid; man kan la historien tale for seg selv, men for et trenet øre vil det være mulig å plukke ut mange av disse kvalitetene umiddelbart og forutsi hva slags musikk som vil vare og som er av god kvalitet.

Nyskapende, original og varig er viktige nøkkelord når man skal vurdere musikkens kvalitet. Med andre ord ikke helt ulikt de kriteriene man vil vurdere en sofas kvalitet ut i fra.

Merk at jeg ikke snakker om det å like musikken. Jeg snakker om musikkens kvalitet, som er et langt mer objektivt mål på musikk enn smak og behag. Det går aldeles utmerket godt an å like musikk som ikke varer i 100 år og som dine barnebarn ikke gidder å høre på.

Jeg er ikke enig i at du kan sammenligne dette med en sofa, altså.

Når det er sagt, har jeg min definisjon på hva som er kvalitetsmusikk, det jeg derimot stusser på, er om mine vurderinger er "riktigere" enn f.eks. min onkels. At det faktisk finnes en fasit og en universallov som tar for seg god kvalitet på den ene siden, og dårlig på den andre. Jeg skjønner (også) at dere skiller mellom kvalitet og smak, men disse henger gjerne tett sammen når man foretar sine vurderinger. Det er kanskje heromkring vi er uenige? Jeg kan være tilbøyelig til å si at det finnes musikk med god kvalitet jeg ikke hører på. Jeg vil derimot ikke gå med på at den musikken jeg liker har dårlig kvalitet.