Snåsamannen

m^2 · 28-12-08, 15:42

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Folk har alltid trodd på "noe", men i tidligere tider har troen ofte vært sterkt knyttet til religion, det er så vidt jeg vet kun i senere tid at folk "tror" på ting som ikke er religiøst fundert.

Nisser og troll, nøkken og feer, de overjordiske osv.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Her viser du din uvitenhet og dine fordommer. Når man snakker om å være åpen så er det snakk om å åpne for det en healer kan gjøre for deg. Man trenger ikke å tro på det, men man må legge skepsisen litt på si og tenke at kanskje kan det være noe i dette.

Nettopp denne tankegangen (og ikke deg personlig Jessica, det er flere som har ytret det samme) er grunnleggende. Man må være "åpen" for at det skal hjelpe. Hvis det ikke hjelper er det fordi man ikke er "åpen"?
Hvorfor kan ikke healing hjelpe de skeptiske?
Det er da jeg tenker at det Teofelia og olympia skrev lengre opp, om at dette er en mann som hjelper andre å tenke i riktige baner, finne løsninger selv. En som hjelper medmennesker å åpne opp for ... hva vet jeg, indre energi eller guds ånd eller egen styrke og evne eller hva det måtte være man ellers tror på.
Og at han er en tilrettelegger for en fokusering av egen styrke/energi/evner, men ingen healer - som jeg forbinder med at styrken eller energien ligger i ham.
I andre sammenhenger vil jeg egentlig sammenligne det litt med bønn...

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg tror han greier å få folk frisk. Ved å være tilstede, ved å lytte, ved å roe ned, ved å ta på alvor osv osv osv. Men ikke ved å ha varme hender som faktisk helbreder fysiske plager. Jeg tror pasientene/mennesket selv har en så stor evne i å "tenke seg frisk/bedre" at de greier å gjøre dette sammen med Snåsamannen, ikke så ulik annen terapi. De møter en person som de kan stole på, og som de tror kan hjelpe dem, og det i seg selv fører til bedring.

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Og jeg blir litt matt av det der "man må tro for at det skal hjelpe".
Og at alle ville tatt imot hjelp i ekstremsituasjoner, foreks. ved dødelig sykdom (og da også blitt omvendt, fordi det da selvsat hjelper), for det stemmer bare ikke.

Men det spørs hva som hadde blitt meg fortalt... Hvis man hadde tilbudt meg en healer hadde jeg nok rygget, en prest - vel, skeptisk men hvis det hadde vært den rette personen, en psykolog - hadde vært greit. Men budskapet til disse tre kunne veldig gjerne vært det samme...

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Man kan velge å lytte til personen, stille spørsmål og ikke låse seg i fastlagte tankemønstre selv om disse kan utfordre ens eget verdensbilde. Man kan hoppe rett inn i pasientens egen forklaring og svelge denne fullt ut.. Det finnes også flere måter å møte dette på. Det jeg mener er at jeg synes mange svært raskt havner i konklusjoner. Dette er forståelig hvis man har et verdensbilde man ikke våger å få utfordret.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Nå hender det en gang i blant at mennesker som ikke vil tro og ikke tror opplever at noe hjelper eller opplever noe annet de ikke på noe vis klarer å forklare. Dette vet jeg kan oppleves som en krise fordi det forstyrrer et fasttømret verdensbilde som man helst ikke vil at skal utfordres.

Hattifnatten - her synes jeg du er temmelig kategorisk. Selv om man ikke tror eller er åpen for det overnaturlige (eller hvilket ord jeg nå skal bruke, det er ikke helt riktig her), så betyr det ikke at ens verdensbilde er fasttømret, eller at man ikke ønsker å få det utfordret. Det kan også være at man har svært åpne øyne og et godt gjennomtenkt forhold til sitt verdensbilde, og rett og slett velger å tro at denne typen fenomener tror man ikke på, at de lar seg forklare på annet vis.
Akkurat som andre velger hva man skal tro og ikke tro på, sant? (og da tenker jeg religion). Man kan jo ikke påstå at man har et fasttømret verdensbilde fordi om man velger å ikke tro på gud. Eller fordi om man velger å tro på gud. Noe mer enn man kan påstå at man har et fasttømret verdensbilde for man velger (velger!) å ikke tro på overnaturlige fenomener?

28-12-08, 15:42	#11
m^2 Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 14.069 Blogginnlegg: 122	Sv: Snåsamannen Opprinnelig lagt inn av him, her. Folk har alltid trodd på "noe", men i tidligere tider har troen ofte vært sterkt knyttet til religion, det er så vidt jeg vet kun i senere tid at folk "tror" på ting som ikke er religiøst fundert. Nisser og troll, nøkken og feer, de overjordiske osv. Opprinnelig lagt inn av Jessica, her. Her viser du din uvitenhet og dine fordommer. Når man snakker om å være åpen så er det snakk om å åpne for det en healer kan gjøre for deg. Man trenger ikke å tro på det, men man må legge skepsisen litt på si og tenke at kanskje kan det være noe i dette. Nettopp denne tankegangen (og ikke deg personlig Jessica, det er flere som har ytret det samme) er grunnleggende. Man må være "åpen" for at det skal hjelpe. Hvis det ikke hjelper er det fordi man ikke er "åpen"? Hvorfor kan ikke healing hjelpe de skeptiske? Det er da jeg tenker at det Teofelia og olympia skrev lengre opp, om at dette er en mann som hjelper andre å tenke i riktige baner, finne løsninger selv. En som hjelper medmennesker å åpne opp for ... hva vet jeg, indre energi eller guds ånd eller egen styrke og evne eller hva det måtte være man ellers tror på. Og at han er en tilrettelegger for en fokusering av egen styrke/energi/evner, men ingen healer - som jeg forbinder med at styrken eller energien ligger i ham. I andre sammenhenger vil jeg egentlig sammenligne det litt med bønn... Opprinnelig lagt inn av Olympia, her. Jeg tror han greier å få folk frisk. Ved å være tilstede, ved å lytte, ved å roe ned, ved å ta på alvor osv osv osv. Men ikke ved å ha varme hender som faktisk helbreder fysiske plager. Jeg tror pasientene/mennesket selv har en så stor evne i å "tenke seg frisk/bedre" at de greier å gjøre dette sammen med Snåsamannen, ikke så ulik annen terapi. De møter en person som de kan stole på, og som de tror kan hjelpe dem, og det i seg selv fører til bedring. Opprinnelig lagt inn av Aminta, her. Og jeg blir litt matt av det der "man må tro for at det skal hjelpe". Og at alle ville tatt imot hjelp i ekstremsituasjoner, foreks. ved dødelig sykdom (og da også blitt omvendt, fordi det da selvsat hjelper), for det stemmer bare ikke. Men det spørs hva som hadde blitt meg fortalt... Hvis man hadde tilbudt meg en healer hadde jeg nok rygget, en prest - vel, skeptisk men hvis det hadde vært den rette personen, en psykolog - hadde vært greit. Men budskapet til disse tre kunne veldig gjerne vært det samme... Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her. Man kan velge å lytte til personen, stille spørsmål og ikke låse seg i fastlagte tankemønstre selv om disse kan utfordre ens eget verdensbilde. Man kan hoppe rett inn i pasientens egen forklaring og svelge denne fullt ut.. Det finnes også flere måter å møte dette på. Det jeg mener er at jeg synes mange svært raskt havner i konklusjoner. Dette er forståelig hvis man har et verdensbilde man ikke våger å få utfordret. Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her. Nå hender det en gang i blant at mennesker som ikke vil tro og ikke tror opplever at noe hjelper eller opplever noe annet de ikke på noe vis klarer å forklare. Dette vet jeg kan oppleves som en krise fordi det forstyrrer et fasttømret verdensbilde som man helst ikke vil at skal utfordres. Hattifnatten - her synes jeg du er temmelig kategorisk. Selv om man ikke tror eller er åpen for det overnaturlige (eller hvilket ord jeg nå skal bruke, det er ikke helt riktig her), så betyr det ikke at ens verdensbilde er fasttømret, eller at man ikke ønsker å få det utfordret. Det kan også være at man har svært åpne øyne og et godt gjennomtenkt forhold til sitt verdensbilde, og rett og slett velger å tro at denne typen fenomener tror man ikke på, at de lar seg forklare på annet vis. Akkurat som andre velger hva man skal tro og ikke tro på, sant? (og da tenker jeg religion). Man kan jo ikke påstå at man har et fasttømret verdensbilde fordi om man velger å ikke tro på gud. Eller fordi om man velger å tro på gud. Noe mer enn man kan påstå at man har et fasttømret verdensbilde for man velger (velger!) å ikke tro på overnaturlige fenomener? Sist redigert av m^2 : 28-12-08 kl 16:25.

Snåsamannen

Sv: Snåsamannen