Amming og alder

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Isbjørnen, her.

Hvis barnet får masse kos, trygghet, nærhet etc og likevel selv etterspør pupp, da har det vel et behov? Selv om det ikke er et livsviktig behov i et industriland.

Min treåring etterspør sjokolade. Jeg har ingen problemer med å skjønne at barn synes det er kos, men jeg tror ikke at det nødvendigvis stammer fra et behov likevel. Jeg tror altså ikke at barnet får problemer i form av udekkede behov dersom svaret er nei, og man har en kosestund på andre måter.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det er vel strengt tatt ikke så mye som er nødvendig, er det? Nei, amming er ikke nødvendig, men det er en fin og positiv ting for mor og barn så lenge begge ønsker det. Og da er det vel greit. Man skal vel ikke kutte ut noe bare fordi det strengt tatt ikke er nødvendig?

Nei, det er jeg enig med deg i. Det jeg reagerte på var at du skrev at barnet hadde behov for det. At det er kos kan jeg godt skjønne, og det aksepterer jeg fullt ut at noen mener.

[Fru Snurp]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det er vel strengt tatt ikke så mye som er nødvendig, er det? Nei, amming er ikke nødvendig, men det er en fin og positiv ting for mor og barn så lenge begge ønsker det. Og da er det vel greit. Man skal vel ikke kutte ut noe bare fordi det strengt tatt ikke er nødvendig?

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

At det ble ammet i flere år i tidligere tider er da ikke et argument for at det skal være naturlig nå. Det hadde årsaker som ikke er eksisterende i vår kultur.

Hvilke årsaker er ikke eksisterende i vår kultur? Jeg tror neppe at mødre i tidligere tider ammet sine barn lenge utelukkende av ernæringsmessige grunner?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Fru Snurp, her.

Hvilke årsaker er ikke eksisterende i vår kultur? Jeg tror neppe at mødre i tidligere tider ammet sine barn lenge utelukkende av ernæringsmessige grunner?

Det var de ernæringsmessige grunnene jeg tenkte på, tilgang på mat etc.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Dere som kan mye om langtidsamming - hvor lenge er det vanlig å amme i land hvor barna regulerer dette selv?

Jeg tror ikke det er så mange kulturer som rendyrker selvavvenning lengre. Nå man snakker om de kulturer hvor dette gjøres, snakker man ofte om "steinalderkulturer" eller "naturfolk", og minst 3-4 år blir hevdet å være vanlig lengde. Det er også gjort studier hvor man sammenligner de forskjellige pattedyrene ut fra gitte kriterier, og da har man kommet fram til 6-7 år som "riktig" alder for menneskebarnet.

Jeg har også sett det hevdes at menneskebarna sannsynligvis ble ammet i 5-6 år i tidenes morgen, fordi det tar mange år før et barns immunforsvar er fullt utviklet, og barnet har nytte av morsmelken minst så lenge for å øke barnets overlevelesesjanser. Man tror også at morsmelkens opprinnelse kommer fra svettekjertler som utsondret væske som bl.a. inneholdt immunstoffer, og som pattedyrungene slikket i seg. De ungene som gjorde dette. økte sine overlevelsessjanser i forhold til de andre, og førte utviklingen videre. Denne væsken behgynte etterhvert å utvikle seg til å inneholde næringsstoffer også, som sikkert økte avkommets overlevelsessjanser enda mer. Men dette var en avsporing.

Jeg ser forøvrig at enkelte hevder gjennomsnittlig ammevarighet på verdensbasis er ca 4 år. Dette er jeg overbevisst om er feil. Det var nok slik i historisk perspektiv, men nå er gjennomsnittlig varighet mye kortere. Jeg gjorde en liten "studie" i databasen til WHO (tror jeg det var) for en stund siden, og det jeg fant der underbygger dette. Resultatene fra denne "studien" ligger på et eller annet forum et sted.

Jeg kan også legge til at Nord-Bangladesh visstnok skal være blant de områdene o verden hvor ammemøsteret er minst endret i moderne tid. Jeg husker ikke eksakte tall nå, men jeg men er å huske at "mange-og-nitti" prosent blir ammet ved ett-års-alder, og godt over 80 %, kanskje over 90 % ble ammet ved to år. Men da må man også være klar over at dette er områder med ekstrem fattigdom hvor amming nærmest er en livsnødvendighet. Og slik var det jo inntil nylig over alt, amming var en livsnødvendighet. Det er det ikke lengre i den vestlige verden, ikke livsnødvendig, men fortsatt positivt og praktisk, og kanskje til og med nødvendig for enkelte.

[Bokormen]

Takk for utfyllende svar!

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Takk for utfyllende svar!

Jeg la til litt mer på slutten, bare slik at du er obs på det.

[Polyanna]

Litt på siden, men jeg husker at de "gamle" i slekta snakket om at man ikke avvente unger om sommeren. Altså, man ammet til over den første sommeren deres etter at de fylte året.

Det var fordi det var større sannsynlighet for å dø av rett og slett magesjau om sommeren - "sommarsjuka". Varmen gjorde at det var lettere at maten ble fordervet. Så man valgte den ekstra beskyttelsen morsmelken skulle gi, til den faren var over.

[Lykken]

Jeg ser ikke relevansen til å amme en åtteåring i vårt samfunn nå idag.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Oi.. Elin. Der er du inne på det med immunforsvaret igjen og om langtidsamming har effekt på utvikling av dette. Det synes jeg er utrolig spennende tematikk, men som var diskutert i en annen tråd her inne.

Den diskusjonen tar jeg ikke igjen her, men jeg står fortsatt på mitt i den sammenhengen, og forholder meg til det som fagmiljøene sier om dette.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det med hva steinaldermennesker gjorde og ikke er jo i og for seg interessant, men spørsmålet for meg synes gjerne å være hvorvidt dette er relevant for oss i dag eller ikke. Det er mange ting steinaldermennesker gjorde og også sider ved kostholdet som er temmelig annerledes enn det er i dag. Levealderen var også mye kortere i snitt. Kan vi i det hele tatt bruke slike kulturer som "norm"?

Interessant tema. Man kan selvfølgelig ikke bruke steinaldermennesker som norm for hvordan vi skal leve i dag, men jeg mener man kan bruke deres levemåte for å vurdere utviklingen, finne ut hva som er naturlig (altså i biologisk forstand) og for å forstå hvordan og hvorfor vi er som vi er i dag. Steinaldermenneskene forteller oss at det er naturlig å amme i minst 3-4 år, men det sier ingen ting om hva som er vanlig i dag. Jeg mener at å langtidsamme er naturlig selv i vårt moderne samfunn, men det er ikke vanlig. For steinaldermenneskene var det en livsnødvendighet, i svært mange samfunn i dag er det det ikke. Men fordi det var, og er en naturlig ting (altså i biologisk sammenheng) er det i utgangspunktet heller ikke noe uheldig eller skadelig. Dersom det blir uheldig eller skadelig, er det fordi vi ved vår oppførsel i dagens samfunn gjør det til noe uheldig.

Jeg har litt sansen for å lytte til naturen, til instinktene. Ikke for å leve identisk som menneskene gjorde for tusenvis av år siden, men for å forstå mer av mennsket, og for å finne ut hva som er biologisk betinget av det vi gjør, og hva som er kulturelt og historisk betinget, og for å dra nytte av dette. Det har gitt meg en del ahaopplevelser, spesielt i forbindelse med barneomsorg. Det er f.eks. veldig kjekt å kunne fjerne seg fra sin kulturelle og historiske påvirkning og gjøre det man føler er riktig, og samtidig vite hvorfor og dermed kunne stole på sine valg.

[Skremmern]

Hva regnes som langtidsamming i dag? Over ett år? Eller to, kanskje?

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hva regnes som langtidsamming i dag? Over ett år? Eller to, kanskje?

Jeg har inntrykk av at mange mener at etter toårsdagen omtrent blir det snakk om langtidsamming.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hva regnes som langtidsamming i dag? Over ett år? Eller to, kanskje?

Det finnes det ingen offisiell definisjon på, det avhenger av den enkeltes ståsted, vil jeg si. Enkelte vil nok mene etter et år, de fleste vil mene at det i alle fall er langtidsamming om barnet er over to år.

[Lisa]

Jeg fikk veldig mange kommentarer (mest negative) når jeg ammet min "snart 2 åring", tror de fleste mener det er langtidsamming ja. Man får aldri gjort noe riktig, ammer man for lite får man kjeft og ammer man for "lenge" er det også galt ...

[Pappalille]

Jeg tror at det å amme så lenge som til barnet er sju eller åtte år hører til de helt ekstreme yttergrensene, og i hvert fall i et vestlig samfunn. Jeg må innrømme at min første reaksjon var negativ, men det er mest fordi jeg tror jeg vil finne det unaturlig for meg å amme så lenge (ruger på førstemann nå).

Jeg tror nok også at jeg har fått med meg mye negative holdninger til det å amme fra moren min, som skulle sette i gang med amming i en tid da dette var veldig institusjonalisert og på samlebånd. Hun hatet selv å amme og har fortalt meg det nokså ettertrykkelig ved flere anledninger.

Etter å ha lest gjennom svarene på denne tråden sitter jeg i grunnen mest igjen og tenker som så at om dette fungerer for noen, og det ikke er "tilgjort" men kommer helt naturlig, ja da er det som er best for dem. Hvem som får hvilke behov dekket på hvilken måte er, for meg, litt på sidelinjen. Jeg ser at dette kan skape problemer for barn som er kommet i skolealder om det skulle bli allment kjent, men jeg er en av dem som er sterkt i mot å konformere alt for å unngå å "skille seg ut". Og skulle noen barn ha noe å si om at en klassevenninne får pupp hjemme kommer det neppe fra barnet selv, men fra foreldres holdninger.

Sånn for å oppsummere; for meg er ikke dette innenfor "normene", men jeg er glad det finnes sterke mennesker som lever sine liv på en slik måte at det føles rett. Alt her i verden kan ikke rasjonaliseres, og jeg synes vi altfor ofte blir bedt om å forklare ting som strengt tatt skulle være helt unødvendig å forklare eller forsvare.

[lijander]

Jeg synes den var litt vel drøy. Men hvor grensen går hen, det vet jeg sannelig ikke.

[Storm]

Min minste ville ikke ha pupp lenger da hun var 13 måneder, og det var ingen bevisst avvenning fra min side (heller tvert i mot, jeg skulle gjerne ammet litt lenger). Jeg synes det virker ganske vanlig, at barn selvavvenner seg? Stemmer det virkelig at det "vanlige"/normale er at barn holder på til de er 3-4 år om de får lov?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det finnes det ingen offisiell definisjon på, det avhenger av den enkeltes ståsted, vil jeg si. Enkelte vil nok mene etter et år, de fleste vil mene at det i alle fall er langtidsamming om barnet er over to år.

:langtidsammar:

[Tuneland]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det jeg reagerte på var at du skrev at barnet hadde behov for det. At det er kos kan jeg godt skjønne, og det aksepterer jeg fullt ut at noen mener.

Kos er da et behov det og.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hva regnes som langtidsamming i dag? Over ett år? Eller to, kanskje?

Det kommer vel an på hvem du spør, jeg tror ikke det finnes noen "offentlig grense".
Jeg kunne aldri ammet et barn lenger enn til et sted mellom 12 og 18 mnd, det er min grense.